Klimautslipp må halveres innen 2030

Klimautslippene må reduseres med 45 prosent de neste 12 årene, fastslår den nye FN-rapporten om 1,5 graders glopbal oppvarming som ble lagt frem hos Miljødirektoratet i dag.

– Det er fryktelig viktig å få frem at dette er veldig dramatisk, men det eneste ansvarlige vi kan gjøre er å heve ambisjonsnivået for å strekke oss mot 1,5 graders oppvarming, sier Ola Elvestuen som kommentar til rapporten.

Ambisjonsnivået må heves betraktelig dersom vi skal nå 1,5 grader, i følge rapporten.

Vi har allerede nådd rundt 1 grads oppvarming siden førindustirell tid og med dagens utslippstrender vil verden nå 1,5 graders oppvarming en gang mellom 2030 og 2052.

– Men vi må huske på at dette ikke er en byrde, men en mulighet for å beholde den verdenen vi har, sier Elvestuen og legger til at rapporten er en «milepæl i beslutningsgrunnlaget».

– Vi må være en del av løsningen, ikke bare fortsette å være en del av problemet som vi jo alle er, sier han.

Rike land må gjøre mest

– Rapporten viser med all mulig tydelighet at konsekvensene for verden, for natur, folk og samfunn blir vesentlig mindre dersom vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grad sammenlignet med 2 grader, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

– Lenge har det vært slik at denne typen tall ligger langt frem i tiden. Nå er det så nært oss i tid at jeg har ikke blitt pensjonist en gang. Innen tolv år så skal vi klare å halverte utslippene, så det er enorme utfordinrger for alle land og alle politikere for å bestemme den politikken og gjøre de grepene som er nødvenidge for å få utslippene ned. 

– Nå må de rike landenene gjøre mest. Det er vi som har forårsaket mesteparten av de utslippene som er i atmosfæren så vi må kutte mye mer enn de fattige landene som faktisk må ha en utvikling.

– Det er en kjempeviktig rapport og jeg håper virkelig den vil være en sterk drivkraft for at alle land skjerper målene sine, sier Hambro.

Skulle bare mangle at Norge lå i front

Elvestuen understreker at løsningene rapporten legger frem er kjent, men at alt må gjøres i et mye raskere tempo enn tidligere antatt. 

– I statsbudsjettet vil vi fortsette den internasjonale satsningen som er helt avgjørende, enten det er fornybar energi eller regnskogsatsingen, sier Elvestuen.

I Norge har vi kommet langt når det gjelder å kutte utslipp i transportsektoren sammenlignet med andre land, men det er ikke nok om vi skal nå målene.

– Teknologiendringen og hele endringen i økonomien må drives frem for å få ned utslippene i Norge, men også for å ha en betydning langt utenfor egne grenser, fastslår Elvestuen.

Som følge av utslippskutt i veitrafikken ble norske utslipp redusert med 1,7 prosent (0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter) fra 2016 og 2017. Samtidig økte det globale utslippet i 2017 med 1,4 prosent etter tre år med stabile utslipp.

– Vi har en god tiltaksrekke, så er det noe med å klare å utnytte den og få den nødvendige teknologiske utviklingen ut av det. Vi ligger i front internasjonalt, men på en annen side skulle det bare mangle. Det er klart at land som Norge må ligge i front for å få til denne endringen som vi trenger, sier Elvestuen.

Som eksempler trekker han frem satsninger som Forskningsrådet, Miljøteknologiordningene, Enova og Nysnø.

FN-rapporten er en oppsummering av over 6000 klimastudier og er skrevet og redigert av 91 forskere fra 40 forskjellige land.

Noen hovedpoenger fra raporten:

• Vi har nådd 1 grad C
• Det er store gevinster når det gjelder å holde jordas temperatur til 1,5 grader C
• Med dagens utslippstakter øker temperaturen med rundt 0,2 grader hvert tiår
• Ifølge dagens utslippstrender vil verden vil dermed nå 1,5 grader en gang mellom 2030 og 2052
• For å nå 1,5 gradersmålet må klimagassutslippene reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med nivåene fra 2010
• I 2050 må utslippene være netto null, det vil si at vi må fjerne like mye CO2 fra atmosfæren som vi tilfører
• Det gjenværende karbonbudsjettet for 1,5 grader er halvparten eller under av budsjettet for 2 grader
• Alle må bidra dersom målene skal nås – gjennom investering i ny teknologi, atferd og politisk vilje
• Høy risiko ved å satse på høyutslipp - dersom vi kun satser på å fange opp CO2 istedenfor å redusere utslipp, vil det sannsynligvis få store konsekvenser for matproduksjon, biologisk mangfold og kan gå på akkord med FNs bærekraftsmål

Store forskjeller på 1,5 grader og 2 grader C:

Rapporten fastslår at det er betydelige forskjeller på 1,5 og 2 grader. Ved kun 1,5 graders oppvarming vil vi få: 

• Mindre ekstremvær der folk bor (hetebølger, stormer og andre naturkatastrofer)
• 10 centimenter lavere havnivåstigning i 2100. Dette betyr at 10 millioner færre mennesker er utsatt for risiko fra havnivåstigning dersom vi greier 1,5-gradersmålet
• Betydelig mindre riskiko for tap og utryddelse av arter på land
• Mindre reduksjoner i hvete- mais- og risavlinger
• Opptil 50 prosent færre mennesker som vil oppleve vannmangel
• Flere hundre millioner færre mennesker utsatt for fattigdom og risiko som følge av klimaendringer
• Mindre fare for at kritiske vippepunkter i havet passeres. For eksempel kan 70-90 prosemt av verdens korallrev utslettes ved 1,5 grader, mens 99 prosent vil sannsynligvis utslettes ved 2 grader
• En økning på mellom 1,5 og 2 grader kan trigge ustabilitet i sjøisen i antarktis og/eller irreversibel kollaps av Grønlandsisen.

Kilde: IPCC / Miljødirektoratet