– Klimarisiko blir en viktig lederopgave

Onsdag denne uken overleverte regjeringens Klimarisikoutvalg sin rapport om hvilke risikoer klimaendringene har for norsk økonomi til finansminister Siv Jensen.

Et av hovedpoengene til utvalgsleder Martin Skancke er at vurderingen av klimarisiko må ta utgangspunkt i målsettingene i Parisavtalen.

– Risikobildet er i endring, og derfor må vi ha et system for å vurdere risikoene fortløpende. Vi vet at selv om verden når målene i Parisavtalen, vil klimaet fortsette å forandre seg i flere tiår fremover, sier Skancke.

• LES OGSÅ | – Håper klimarisiko blir årets nyord

Klimarisikoutvalget som ble utnevnt i fjor høst understreker også at oljesektoren, som er spesielt utsatt for faktorer for klimarisiko, og finanspolitikken bør stresstestes. 

Finansminister Siv Jensen understreket at regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk og annonserte at rapporten så snart som mulig skal sendes på bred høring.

– Det er viktig å forstå risiko for hvordan klimaendringer kan påvirke norsk økonomi, og hverdagen til bedrifter og folk flest. Derfor er dette et viktig bidrag til at det norske samfunnet kan håndtere konsekvensene av fremtidige klimaendringer på en god måte, sier Jensen.

Utvalget tar også til orde for at staten bør etablere, vedlikeholde og offentliggjøre ulike scenarioer for olje- og gasspriser og CO2-priser. 

Utvalget foreslår blant annet:

• At staten etablerer og offentliggjør et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO2-priser som reflekterer ambisjonsnivåene i Parisavtalen

• En ordning der offentlig sektors rapportering om klimatiltak skal suppleres med rapportering om hvordan klimarisiko håndteres

• En mer systematisk tenkning rundt klimarisiko i både offentlig og privat sektor

Viktig for bedrifter

Rapporten understreker at det er ekstremt viktig å være bevisst på klimarisiko i årene som kommer, både i offentlig og privat sektor. 

Utvalgsleder Martin Skancke understreker ovenfor Dagens Perspektiv at å kartlegge klimarisiko vil bli en viktig lederrolle i årene som kommer. 

– Det er viktig at man identifiserer at det ikke bare handler om risiko, men også om muligheter, sier han.

Omstillingen til lavutslippssamfunnet vil kreve mange nye investeringer som også vil føre til nye forretningsmuligheter.

– Å ha en systematisk tilnærming til å identifisere risiko og muligheter er en viktig ledelsesoppgave, samt å tenke på hvordan klimarisikoarbeidet implementeres inn i strategiprossessen til foretakene, sier han.

Tjene på å nå klimamål

Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, er enig i at rapporten er et viktig bidrag til videre arbeid om analyse av klimarisiko. Norsk klimastiftelse la også frem en rapport om klimarisiko forrige måned. 

Å kartlegge risiko handler om å snu tankegangen og stille spørsmål ved om man fremdeles får avkastning ved å nå klimamålene. 

– Det er veldig interessant at staten nå også skal stille seg spørsmålet om man kommer til å tjene penger på å nå klimamålene. Det tror jeg mange politikere ikke har ønsket å svare så tydelig på. Man har heller snudd på seg i Norge og tenkt at dersom det finnes en etterspørsel etter olje og gass, ja da skal man være der med et tilbud, sier hun.

– Dette kommer til å bli en veldig interessant diskusjon fremover, sier Jortveit. 

En ny verden

Jortveit understreker at klimarisiko har klatret på dagsorden de siste årene og at det er bra at regjeringen nå bidrar til å løfte klimarisiko til et nivå hvor det ikke lenger kan overses.

– Vi ga ut en rapport om klimarisiko for et og et halvt år siden og en til nå i forrige måned. Det er to helt forskjellige verdener. Nå kommer folk og spør om de kan lære mer og om vi kan holde foredrag, mens før var det nesten gresk for mange, sier hun. 

Norges største risiko er knyttet til kriser i andre land som følge av klimaendringene, konkluderer Klimarisikoutvalget. Faktorer som krig og konflikt kan hemme veksten av verdensøkonomien og potensielt føre til en rekke ringvirkninger som også vil ramme Norge.

Statens risiko

Norsk økonomi er relativt robust i verdenssammenheng, men flere norske sektorer er spesielt utsatt for klimarisiko, konkluderer Klimarisikoutvalget i sin rapport. 

Debatten i Norge går ofte rundt petroleumspolitikken og skattesystemet tilknyttet den. Hensikten med norsk olje- og gasspolitikk har vært at systemet skal bidra til å sikre at verdien av ressursene tilfaller fellesskapet. Næringen selv frykter at en strammere klimapolitikk vil føre til lavere avkastning og dermed også en lavere verdi til felleskassa. I dag er det stadig flere som utfordrer denne tankegangen.

Det har imidlertid ikke vært i utvalgets mandat å komme med forslag til tiltak om hva som skal gjøres politisk for å kutte i norske utslipp eller konkret redusere risikoen man står ovenfor. Utvalgets jobb har vært å kartlegge hvordan man skal analysere klimarisiko i fremtiden. 

– Når vi snakker om klimarisikohåndtering er det viktig at vi ikke eliminerer risiko til enhver pris, men at vi har et mer bevist forhold til den risikoen vi står overfor. Derfor har vi tenkt at når det legges frem nye forslag til beslutninger, bør man i større grad enn i dag synliggjøre om disse passer inn i en verden hvor vi når klimamålene, sier Skancke.

Ikke ambisiøs nok

Rapporten skiller mellom to typer risiko. Overgangsrisiko handler om virkningene av overgangen til et lavutslippssamfunn og fysisk risiko er knyttet til konsekvensene av at klimaet endrer seg.

Endring i klima vil føre til risiko, men en vellykket klimapolitikk er også det beste tiltaket for å redusere risikoen. Først og fremst fordi reduserte klimaendringer som følge av vellykket klimapolitikk vil redusere risikoen i seg selv, men også fordi en bredere forståelse av risiko knyttet til klimaendringer vil gjøre at man er bedre rustet for overgangen til lavutslippssamfunnet. 

Men det gjøres ikke nok. 

– Tiltakene som hittil er vedtatt på global basis er ikke i nærheten av å være nok til å bringe oss ned på de utslippsnivåene og ambisjonene som ligger i Parisavtalen. Der trengs det en tilstramming, sier Skancke. 

Han viser til at vi nå må vente på hva som blir vedtatt i Polen der regelverket for Parisavtalen skal legges, før man kan komme med nye analyser. Med i denne vurderingen bør også nye nasjonale ambisjoner for klimatiltak inngå. 

– Men vi er jo nå på en utslippsbane som er helt i utakt med hva som trengs for å lykkes med Parisavtalen.

– Det enkle svaret er at alle må gjøre mer, sier han.