Røyk og damp stiger opp fra Europas største brunkull-kraftverk i Belchatow i Polen. Greenpeace-aktivister klatret denne uken opp i en av kraftverkets piper i protest mot kullkraften som fører til store utslipp av CO2.
Czarek Sokolowski / AP / NTB scanpix
Klimaforhandlinger i skyggen av dystre forskningsrapporter
Forhandlerne som søndag samles i byen Katowice, i hjertet av Polens viktigste kullregion, skal forsøke å få på plass et regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen.
Regelverket regnes som svært viktig for å sikre at den internasjonale klimaavtalen blir effektiv. Avtalen inneholder en rekke overordnede ambisjoner, men færre konkrete detaljer om hvordan målsettingene skal realiseres.
– Nå skal man klargjøre hva Parisavtalen egentlig er for noe. Regelboken avgjør hvor ambisiøs avtalen blir, sier miljøforsker Mathias Fridahl til nyhetsbyrået TT.
Samtalene i Katowice varer i nesten to uker fram til 14. desember.
Nå skal man klargjøre hva Parisavtalen egentlig er for noe.
– Ødeleggende og irreversible
Mens forhandlerne har jobbet med å forberede møtet i Polen, er verden flere ganger blitt rammet av ekstremt vær som knyttes til den globale oppvarmingen.
Samtidig har forskere lagt fram flere nye rapporter som tegner dystre bilder av oppvarmingens konsekvenser. En rapport fra FNs klimapanel beskrev omfattende klimaendringer som kan ramme mange land, selv hvis oppvarmingen begrenses til 2 grader.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har advart om at tiden er i ferd med å renne ut hvis ødeleggende og irreversible klimaendringer skal unngås.
Men verken ekstremvær eller ny kunnskap har så langt fått verdens politiske ledere til å snu utviklingen. De globale CO2-utslippene, som lå stabilt i noen få år, begynte å stige igjen i fjor.
I USA er Donald Trumps ambisjon å forlate Parisavtalen og fjerne amerikanske miljøtiltak for å hjelpe næringslivet. I Brasil vil den påtroppende høyrepopulistiske presidenten Jair Bolsonaro satse på jordbruk og næringsvirksomhet i regnskogen i Amazonas.
Strid om finansiering
Konferansesenteret hvor klimaforhandlingene i Katowice skal foregå, dekoreres med flagg. Forhandlingene holdes like ved en nedlagt kullgruve. (Czarek Sokolowski / AP / NTB scanpix)
I klimaforhandlingene i forkant av Polen-møtet er det blitt klart at partene på flere områder står langt fra hverandre.
Et ekstra forhandlingsmøte ble holdt i Bangkok i september , uten at det førte til noe stort gjennombrudd.
Et av de vanskeligste spørsmålene er rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020, men det er uklart hvordan dette i praksis skal skje.
I tillegg krangler landene om rutinene for å sjekke om de frivillige nasjonale utslippsmålene knyttet til Parisavtalen faktisk blir nådd.
– Landenes rapportering er nødvendig for å kunne følge opp deres tiltak og sammenligne dem, sier Fridahl, som er forsker ved Linköpings universitet og analytiker ved tankesmia Fores.
Fakta om Parisavtalen
-
Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015.
-
Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
-
Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
-
I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
-
Avtalen trådte formelt i kraft fredag 4. november 2016.
Kilde: UNFCCC
Utslipp må halveres
Fridahl mener det er en risiko for at klimaforhandlingene i Katowice bryter sammen uten noen enighet.
Imidlertid tror han det er mer sannsynlig at landene blir enige på noen punkter, og at resten utsettes til senere.
Tempoet i forhandlingene står i kontrast til samfunnsomleggingen som ifølge forskere er nødvendig hvis klimamålene skal nås. Skal den global oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, må verdens gigantiske klimautslipp halveres innen 2030, konkluderte FNs klimapanel i sin siste rapport.
Ny teknologi må utvikles, og store mengder skog plantes for å suge CO2 ut av lufta.
Rapporten ble lagt fram etter en sommer med ekstreme temperaturer i mange land på den nordlige halvkule. Forskere mener klimaendringene bidro til rekken av hetebølger.
En knapp måned før klimamøtet i Polen omkom minst 87 mennesker i den mest ødeleggende skogbrannen som noen gang er registrert i California. Ifølge forskere har klimaendringene medvirket til en stor økning i arealet som rammes av skogbranner vest i USA.
