Klimamøtets leder Michal Kurtyka blir fotografert like etter at det ble klimaenighet etter maratonforhandlinger i Polen lørdag kveld.
AP / NTB scanpix
Klimaenighet etter maratonforhandlinger
Konferansen i Katowice i Polen er omtalt som den viktigste etter inngåelsen av den globale klimaavtalen i Paris i 2015.
Reglene som det nå er blitt enighet om, skal sikre at løftene i avtalen fra 2015 blir omsatt til handling. Landene gir også uttrykk for at de er villige til å skjerpe målene på klimaområdet.
– Det har vært en lang vei. Vi har gjort vårt beste for ikke å etterlate noen, sa klimamøtets leder Michal Kurtyka før han slo klubben i bordet for å markere enigheten mellom utsendinger fra 196 nasjoner.
Dette er Parisavtalen
- Global klimaavtale vedtatt i Paris 12. desember 2015. Den trådte formelt i kraft 4. november 2016.
- Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
- Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
- I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
- Et mer detaljert regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen ble etter lange og tøffe forhandlinger vedtatt under det store klimamøtet i Katowice i Polen sist uke.
Retningslinjer
Regelsettet det nå er enighet om, er svært teknisk. Målet med det er å skape solide retningslinjer for hvordan landene skal rapportere sine utslipp av drivhusgasser og tiltakene som settes i verk for å dempe dem.
– Resultatet er bedre enn vi våget å håpe på, sier Sveriges klimaminister Isabella Lövin til svensk TV4.
Et sentralt punkt i forhandlingene var i hvor stor grad man skulle legge den siste rapporten fra FNs klimapanel til grunn. Rapporten beskriver omfattende klimaendringer som kan ramme mange land, selv hvis oppvarmingen begrenses til 2 grader.
Forskere har konstatert at utslippene av CO2 og andre drivhusgasser må reduseres kraftig innen 2030 for å hindre potensielt katastrofal global oppvarming.
Resultatet er bedre enn vi våget å håpe på
Miljøbevegelsen kritisk
Seniorrådgiver Inga Fritzen Buan har deltatt i forhandlingene i to uker som en del av WWFs delegasjon. Hun er kritisk til det som er oppnådd.
– Når man bare oppnår et svakt signal om at land må heve ambisjonene sine, viser det en fundamental mangel på forståelse for at klimaendring er en krise mange land allerede står i, sier hun. Hun tar til orde for skjerpede norske tiltak.
– Nå forventer vi at Ola Elvestuen reiser hjem og sørger for at Norge setter seg mål om å halvere utslippene sine de neste ti årene, sier WWF-representanten.
Heller ikke Greenpeace er fornøyd med konferansen.
– Møtet har vært preget av manglende lederskap og surrealistisk krangling om vitenskapen bak FNs rapport. Den slags tull har vi ikke tid til, sier Esben Marcussen, fagrådgiver i Greenpeace Norge. Også han krever en mer ambisiøs norsk politikk.
Møtet har vært preget av manglende lederskap og surrealistisk krangling om vitenskapen bak FNs rapport.
Fornøyd
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) er godt fornøyd med avtalen som ble inngått og kaller den «helt nødvendig».
– Det har vært vanskelig å finne en balanse mellom landene. Men det har blitt jobbet intenst, også fra norsk side, både for å sørge for at avtalen har nødvendig kvalitet, men også for å finne fram til løsninger mellom landene, sier han.
En av uenighetene i de siste forhandlingstimene var utviklingsland som presset på for strengere regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Enigheten ble til slutt at reglene er de samme, men at kravene kan variere ut ifra landenes forutsetninger.
