Kjemper mot «oljeeventyret»

Etter at verdens ledere er blitt enige om regelverket for gjennomføring i Parisavtalen, er det klart for handling. Nå skal utslippene ned – både globalt og nasjonalt. Her hjemme mangler det ikke på gode hensikter, men elefanten i rommet er olje- og gassindustrien. Mens regjeringen snakker om at den som skal skru av lyset på den siste oljeplattformen ennå ikke er født, så krever miljøbevegelsen at man aktivt må planlegge for en avvikling av norsk olje- og gassvirksomhet.

Miljøpartiet De Grønne hevder at det er mulig med en selvregulerende og kontrollert avviklingen av oljeeventyret. Men da må vi starte omleggingen til en grønn industri nå, mener nasjonal talsperson, Une Bastholm.

Mye penger

Men det er sterke krefter, og enormt mye penger, som i så fall «skal avvennes».

– Det er vel og bra med artige vindprosjekter og nye næringer som popper opp her og der med kloke gründerspirer i førersetet. Men de skal altså ta over hegemoniet til en næring som har gitt Norge milliardinntekter i 40 år, og som fortsatt vet å bite fra seg. Bare det nye oljefeltet Johan Castberg vil gi 300 milliarder kroner i inntekter til statskassa og generere tusenvis av arbeidsplasser, mange av dem i Nord-Norge. Slå den, liksom?

– Ja, det er mye penger. Og du er helt klart inne på noe. Vi finner aldri en tilsvarende råvare som vil gi oss like mye inntekter igjen, erkjenner MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm.

– På den andre siden. Olje og gassektoren er jo eksperter til å fortelle om sine suksesser, og den likestiller gjerne oljen med velferd.

Virkelighetsbildet er annerledes enn det glansbildet bransjen selv tegner, mener MDG-talspersonen.

– Ikke alle leteprosjekter vil være lønnsomme i framtida, fordi markedet for olje og gass forandrer seg, og oljefeltene blir mindre tilgjengelige. Men oljesektoren står i en særstilling i Norge. Til og med statsministeren bruker nøyaktig de samme argumentene som olje- og gassdirektørene når hun snakker om industriens framtid.

Og den framtiden mener Une Bastholm må kortes betraktelig ned. Men hun er klar på at man ikke skal «skru av krana» umiddelbart. Dette må planlegges og skje skrittvis.

– Det er selvsagt ingen quick fix å fase ut olje- og gassvirksomheten, sier hun.

– Men vi har heldigvis oljefondet. Verdens største buffer. Dessuten er norsk humankapital mer verdt enn oljen. At folk har jobb, er statens viktigste inntektskilde. Det er tryggere å kontrollert avvikle en næring på hell enn å tyne det så langt at det plutselig blir for seint å omstille seg. Det er det som er uansvarlig. Da vil plutselig tusenvis av mennesker stå uten jobb igjen, slik det skjedde ved oljeprisfallet i 2014 og 2015.

Foto

En enslig mann slapper av etter lange dager med klimaforhandlinger i Katowice i Polen. Nå starter jobben med å oppfylle Parisavtalen. (REUTERS/Kacper Pempel)

– Hvordan vil du da avvikle norsk olje og gassnæring? MDG har vel antydet «i løpet av 15 år»?

– Dette kan skje kontrollert ved at vi gjør ting i rett rekkefølge, sier Une Bastholm, som mener at vi først må slutte å lete etter mer olje og gass.

– Så må vi begynne å avvikle oljenæringens subsidieordninger, med blant annet friinntekt, gunstige avskrivingsregler og refusjon for letekostnader. Til sammen utgjør de ulike støtte- og særordningene for olje- og gassektoren årlig rundt 20 milliarder.

Vi finner aldri en tilsvarende råvare som vil gi oss like mye inntekter igjen

Å fjerne subsidiene betyr at vi ikke får nye investeringer på sokkelen. Det er en naturlig begynnelse. Lønnsomheten på eksisterende felt vil sannsynligvis begynne å gå tilbake av seg selv i løpet av de neste 15 årene. Uten nye subsidier vil vi nå «peak oil» tidligere, slik at verden også kan nå sine klimamål, ifølge Bastholm.

Vi kan med andre ord fortsette å ta opp olje fra eksisterende felt så lenge det er lønnsomt.

– Dette er selvregulerende tiltak og ingen brå avslutning, men en styrt avvikling. Dette bør kombineres med en næringspolitikk som bidrar til at etterspørselen fra andre, grønne næringer øker hos de virksomhetene som i dag får oppdrag fra olja. Like vel er det liten politisk vilje til å tenke i disse baner.

For Une Bastholm er det viktig at man i denne prosessen tenker bredt og tar hensyn til det faktum at det er flere næringer som vil merke omleggingen. Blant annet vil supplynæringen. Vi må ha en plan for dette, stresser hun.

– Det sies gjerne at 180.000 mennesker har inntekter fra olje- og gassnæringen. Men mange av dem kunne like gjerne jobbet for noen helt andre. Kun 50.000 jobber direkte på plattformene. Og de fleste av dem vil vi få bruk for andre steder. Om du er god på sveising, trengs du også i et grønt samfunn, for å si det sånn.

– Men vi må begynne planleggingen nå. Vi må styre dette. Og dette er tankebaner jeg tror vi kan få Arbeiderpartiet med på, sier Bastholm.

– Å tenke nytt. Å satse offentlige midler for å rigge seg for framtiden. Å bruke krefter på denne måten, gjorde jo Ap når vi skulle starte med olje her i landet.

– Arbeiderpartiet er mindre redd for statlige planer enn Høyre er. Derfor tror jeg MDG har mer å hente hos Ap enn fra regjeringspartiene, slik politikken ser ut i dag.

Acer og EU

Det er ikke til å komme fra at Miljøpartiet De Grønne i noen miljøer ses på som nokså kontroversielle. Naive drømmere, moraliserende aktivister og politikkens største festbrems – karakteristikkene har vært mange.

Men da MDG stemte for at Norge skulle slutte seg til EUs såkalte tredje energipakke og det felles europeiske energibyrået Acer, skapte det oppstandelse både internt i partiet og blant tradisjonelle alliansepartnere i for eksempel SV. Her vant pragmatismen over tradisjonell venstreside-ideologi om motstand mot «overnasjonalitet».

– Acer handler om at Europa skal legge om fra fossil energi til fornybar. Da trenger man felles løsninger, og der må Norge bidra, sier Bastholm.

– Er du egentlig for norsk medlemskap i EU?

Hun tenker seg om før hun svarer nå.

– I EU-saken følger vi resultatet av folkeavstemningen.

– Det gjør jo alle. Men hva mener du?

– Jeg har ingen personlig mening om norsk medlemskap i EU. Jeg vet ærlig talt ikke. Men det er et faktum at EU er mer ambisiøse i store deler av sin klimapolitikk enn det den norske regjeringen er. På den annen side, mener vi som parti at beslutninger skal tas nær folk. EU trenger å reformeres. Det gjør også EØS-avtalen. MDG som parti mener at spørsmålet om norsk medlemskap i EU må avgjøres i en folkeavstemning.

• LES MER | I Dagens Perspektivs artikkelserie om Politisk ideologi presenterer nå Une Bastholm som en av «Tenkerne på Tinget».
• Les hele intervjuet med Bastholm der hun utdyper sine politiske tanker her.