Kina fyller vakuumet

Kina trenger et vakuum - og i år får landet sjansen det har ventet på, tror den profilerte risikoanalytikeren Ian Bremmer i Eurasia Group.

Kina er klar til å spille hovedrollen på den internasjonale scenen. Det er hovedpoenget i årets rapport om de viktigste geopolitiske truslene.

Ian Bremmer og hans analyseselskap Eurasia Group har gjennom flere tiår med utgivelse av den såkalte Top Risks Report etablert seg som en viktig geopolitisk kommentator.

I årets rapport peker Bremmer på at amerikansk utenrikspolitikk under president Donald Trump aksellerer en allerede utstrakt tendens til at verdens land samarbeider mindre.

Ifølge Bremmer har den globale oppslutningen om liberalt demokrati som styreform vært dalende.

«Dagens sterkeste ledere viser liten interesse for sivilsamfunnet og felles verdier», heter det i rapporten som ellers tegner et dystert bilde av internasjonal politikk hvor USAs innflytelse blir stadig mindre. I mange land, særlig i Asia, brer det seg usikkerhet om USAs tilstedeværelse.

Kinas sjanse

Tomrommet som er skapt, må fylles, og Kina er mer enn klare for den oppgaven. Ifølge Bremmer kan kineserne nå presentere et levedyktig alternativ til liberalt demokrati.

At Kina vil mer, ble også gjort klart av president Xi Jinping under kommunistpartiets 19. kongress. I en tale som Kina-eksperter allerede har erklært som den viktigste geopolitiske tale siden Gorbatsjevs oppløsning av Sovjetunionen, skiftet Jinping Kinas utenrikspolitiske strategi i en mer utadvendt retning. Samtidig har han styrket sin egen maktbase og er klar for å følge opp retorikken med handling.

Får definisjonsmakt

Konsekvensen er at Kina kan sette standarden innen en rekke viktige områder med mye svakere internasjonal motstand enn før. Det får konsekvenser for blant annet de internasjonale reglene for handel og utviklingen og kontrollen med ny teknologi som kunstig intelligens og stordata, ifølge Eurasia Group.

Mens EU med sitt enorme marked i dag setter kvalitets- og miljøkrav til de fleste produkter, kan Kina overta denne rollen relativt raskt. I første omgang vil det gjøre det dyrere for eksportbedriftene som må forholde seg til flere regimer.

Ikke bland deg-doktrinen

Kinas økte innflytelse kan også komme til å påvirke politiske verdier. I dag er Kinas eneste politiske eksport ideen om at man ikke skal blande seg i andre lands indre anliggende, noe Norge smertelige fikk erfare med utdelingen av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i 2010.

Ifølge Bremmer appellerer ikke-innblandingspolitikken svært godt til den typen regimer som i dag har vært nødt til å underkaste seg vestlige verdier som menneskerettigheter og økonomiske reformer, i bytte mot økonomisk støtte. Med Kina kan man handle og gjøre mer som man vil. Samtidig er det ingen fare for at Kina vil spille en viktigere rolle også i sikkerhetspolitikken, all den tid USA fortsatt bruker veldig mye mer på forsvar enn Kina, bedyrer analytikerne.

I rapporten pekes det på at Kina har betydelig «soft power» i en rekke land, blant annet viktige stater i Midtøsten.

I en artikkel i Financial Times går det frem at kineserne allerede har startet arbeidet med å reparere de anstrengte forholdene til Japan og Fillippinene, land som lenge har vært USAs nærmeste allierte i Asia.

– Det er en rådende oppfatning  i Asia at Trumps valgseier er et tegn på et dramtisk maktskifte, sier Jake Sullivan tidligere rådgiver til Hillary Clinton og Joe Biden til avisen. 

Og på samme måte som USA brukte Marshall-hjelpen til å bygge myk makt i Europa etter krigen, bruker kinserne sitt enorme silkevei-prosjekt til å stryke båndene mellom Asia og Midtøsten.

Investerte mye i Norge på tross av konflikt

At utdelingen av nobelprisen i en tid skadet norsk diplomati er klart, men om den også skadet næringslivet er mer omdiskutert.

I en rapport som ble presentert i desember 2017, hvor NUPI-forskerne Hans Jørgen Gåsemyr og Bjørnar Sverdrup-Thygeson bidro med sin forskning, går det frem at kinesiske selskaper investerte betydelige beløp i Norge også under tiden da vi var plassert i den diplomatiske kulden. Riktignok var det et lite opphold mellom 2011 og 2015, men likevel vurderer NUPI-forskerne vurderer at direkte-investeringene fra Kina siden 2000 beløper seg til rundt 7 milliarder dollar, som er et vesentlig beløp også i europeisk sammenheng.

Norge skal nå forhandle en frihandelsavtale med Kina. 

– Kina er en handelspolitisk stormakt og Norges viktigste handelspartner i Asia. En frihandelsavtale med Kina vil være svært gunstig for norsk næringsliv og legge til rette for økt norsk eksport av varer og tjenester til Kina, sier næringspolitisk direktør Hilde Widerøe Wibe i Abelia i en kommentar.

Ifølge Abelia vil frihandelsavtalen omhandle et bredt spekter av temaer, blant annet handel med varer, handel med tjenester og investeringer, digital handel, rettslige spørsmål, beskyttelse av immaterielle rettigheter med mer. 

Flere trusler

Andre potensielle trusler i 2018 som kan være viktig følge ekstra nøye med på, er ifølge Eurasia Group internasjonale konflikter som følge av diplomatiske uhell - uavhengig av hvem som har den største atomknappen. Bremmer sier at 2018 føles som et år for en stor krise - litt som 2008 da finanskrisen var i på vei.

• En mulig teknologisk kald krig mellom USA og Kina kan også være på trappene. Situasjonen i Mexico og Iran er eksplosiv og kan eskalerer i år. Samtidig forvitrer mange av de globale institusjonene som skal sørge for internasjonalt samarbeid.
• Økende proteksjonisme ser ut til å blir et problem i år som i fjor, og det samme kan sies om Brexit-forhandlingene i Storbritannia.
• En ny trussel er at identitetspolitikk i Sør-Asia kan få uante konsekvenser. Blandingen av økende islamisme, nasjonalisme og misnøye med kinesiske minoriteter i land som Indonesia og sørlige India er en giftig cocktail.
• Dessuten kan konfliktene i Sudan og Somalia lett overføres til andre mer «vellykkede» afrikanske land og dermed skremme vekk potensielle investorer.

Det er med andre ord nok å bekymre seg for i verden i år også.

Helt til slutt kan det være greit minne om at det er vanskelig å si noe om fremtiden. Her er en av Bremmers spådommer fra 2016: Det amerikanske folk vil aldri velge en president som ikke slipper muslimer inn i landet.