Kahn kan gi Pakistan nytt håp

–Vi vil regjere dette landet på en måte det aldri har blitt regjert på før, sa Imran Khan etter valgseieren 25. juli og kunngjorde at han aldri vil flytte inn i den prektige statsministerboligen: – I et land der det bor så mange fattige mennesker, hadde det vært pinlig.

En tidligere cricketstjerne blir Pakistans nye statsminister. Lenge virket det umulig, men nå har det skjedd. Valget vil endre mye i landet med 210 millioner innbyggere, som har måttet lide av terror, krig og korrupsjon i flere tiår.
Khan (65) hadde tidligere et rykte som noe av en playboy. Han er utdannet i Oxford, og ble en nasjonalhelt da han førte det pakistanske landslaget i cricket til verdensmestere i 1992.

Den reelle makten

Allerede i 2013 var han statsministerkandidat, men mislyktes. I år vant Khan blant annet fordi unge pakistanere lengter etter forandring og etter en bedre regjering.

60 prosent av alle pakistanere er under 30 år gamle, og de ønsker å være en del av den globale verden. På denne måten gjorde også demografien Khans seier mulig. I tillegg kom Panama Papers-avsløringene, som ble fatale for den lengesittende statsministeren Nawaz Sharif. Nå sitter han i fengsel for korrupsjon og kan aldri igjen besitte en politisk stilling.

Det høres ut som rettferdighet og fremgang.

Men de som kjenner til dette landet vet at tidligere statsminister Sharif ikke nødvendigvis måtte ende der han er i dag. Når de mørke maktene i bakgrunnen ønsker at noen skal beholde makten, har militæret og regjeringen frem til nå alltid funnet en løsning ved å strekke nok på demokratiet. Men hæren, maktens faktiske sentrum i dette landet, ville kvitte seg med Sharif. Med hjelp av den mektige etterretningstjenesten Inter-Services Intelligence (ISI) kontrollerer militæret fortsatt over vesentlige deler av næringslivet, sikkerhets- og utenrikspolitikken.

Familiedynastier

Sharif falt i unåde fordi han begikk to dødssynder: Han vendte seg tydelig mot hærens omfavnelse av ekstremistgrupper og han gjorde forsøk på å tilnærme seg India, som er Pakistans erkerival og nærmeste nabo. Dette fremskyndet hans politiske undergang. Det pakistanske militæret rettferdiggjør sitt milliardforbruk med «indisk aggresjon». Hvem vil ha fred da?

Siden Pakistans blodige fødsel i 1947 har landet blitt styrt av to dynastier som har byttet på makten: Bhutto-familien og Sharif-familien. Mange har fulgt de politiske lederne blindt, basert på provins- og stammetilhørighet. Til tross for at demokratiske institusjoner eksisterer er Pakistans borgere langt på vei avmektige. Her skjer ingen omfordeling. Føydalprinsippet ble aldri helt avviklet. Dermed får man et land med noen få ufattelig rike – og en millionhær av lutfattige mennesker. Staten tilbyr så godt som ingen tjenester i det hele tatt. Det vil Imran Khan endre på.

Valgseieren vil koste

Og militæret vil sannsynligvis tillate ham det. Men hvorfor er denne politikeren ønskekandidaten deres?

I valgkampen kunngjorde Khan at han vil inngå fred med alle pakistanske Taliban-styrker uten blod på hendene og at han vil stoppe amerikanernes antiterrorkrig – begge disse målene deler militæret. Ekstremistene angriper armeens kaserner og dreper soldater.

I tillegg smisket Khan også med islamistene. Han forsvarte loven om dødsstraff for gudsbespottelse – som åpenbart var prisen for valgseieren. For Khan, i motsetning til sine forgjengere, handler det ikke om å berike seg selv – han har nok penger fra før. Dermed tror pakistanerne på ham når han forteller at han vil ta opp kampen mot fattigdom og korrupsjon. Etter at hans mor døde av kreft, bygde Khan Pakistans første kreftsykehus med egne midler. I dag behandler sykehuset fortsatt pasienter stort sett gratis.

Lojal verdensborger

Selv bor Imran Khan tilbaketrukket på en storslått eiendom oppe på en ås der han kan skimte hovedstaden i det fjerne. Han bygde huset til seg selv og Jemima Goldsmith, datteren til en jødisk millionær fra London. Forholdet til den unge briten var bevis på at han var verdensåpen. Da ekteskapet tok slutt, og hans eks-kone dro tilbake til London med sine to sønner, beviste han sin lojalitet til landet ved å bli i Pakistan.

Imran Khan kommer til å bli en uvanlig statsminister. Kanskje den første som faktisk gjør pakistanernes livskvalitet til sitt anliggende. Dessuten kunngjorde Khan allerede i valgkampen at han ikke ville fortsette å støtte amerikanernes antiterror-strategi. Han kan sannsynligvis tøye det allerede nedslitte forholdet til USA enda lenger, uten at det nødvendigvis brister. For USA og Nato er avhengig av pakistanske etterretningstjenesters opplysninger, og de trenger landet for å kunne sende forsyninger til sine militærbaser i Afghanistan.

© 2018 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Håkon Benedikt Harnes.