Justisdepartementet får kritikk for manglende terrorsikring

Bedre objektsikring var ett av kjernepunktene i oppfølgingen av terrorhendelsen 22. juli 2011. Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring viser at objektsikringen ikke er bedret i tilstrekkelig grad siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse fra 2015.

• LES OGSÅ: Vil styrke sikkerheten ved å gjøre sensitiv informasjon lettere tilgjengelig for private

Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring ble overlevert Stortinget tirsdag 5. juni.

– Svært alvorlig

Grunnsikring er sikkerhetstiltak som planlegges, gjennomføres og vedlikeholdes for å beskytte skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven. Forskrift om objektsikkerhet trådde i kraft 1. januar 2011 og inneholdt følgende overgangsbestemmelser for gjennomføring:

• Første gangs fastsettelse av sikkerhetsklassifisering skulle skje senest innen 1. januar 2013.

• Gjennomføring av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering skulle skje senest innen 1. januar 2014, men kunne etter søknad til Nasjonal sikkerhetsmyndighet utsettes til 1. januar 2015.

Justis- og beredskapsdepartementet har per 31. desember 2017 fortsatt ikke sørget for at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene er i henhold til kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

• LES OGSÅ: Virksomheter tilknyttet høyere utdanning mest utsatt for angrep

Det gjenstår et betydelig arbeid før alle de skjermingsverdige objektene vil være sikret i henhold til kravene. Departementet har i liten grad sørget for en overordnet plan for etablering av permanent grunnsikring for de skjermingsverdige objektene i politiet. Det foreligger i liten grad konkrete planer for kompenserende tiltak i påvente av å få på plass tilstrekkelig grunnsikring.

– Det er svært alvorlig at grunnsikring av skjermingsverdige objekter ikke er prioritert av Justis- og beredskapsdepartementet. Mangelfull grunnsikring kan føre til at viktige og kritiske samfunnsfunksjoner i politiet faller bort ved uønskede hendelser. Dette kan få alvorlige følger for den nasjonale krisehåndteringen og beredskapen, påpeker Foss.

Ti år etter tidsfrist

Grunnsikringen på de skjermingsverdige objektene i Forsvaret er heller ikke i henhold til kravene. Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Forsvarsdepartementet i november 2016 satte i gang prosjektet Hele landet – sikring av skjermingsverdige objekter for å få et dokumentert grunnlag for å forbedre tilstanden.

Likevel vil denne grunnsikringen tidligst være på plass ti år etter tidsfristen som Stortinget har satt.

– Det er svært alvorlig at Forsvarsdepartementet ikke i nødvendig grad har sørget for å bedre grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret, sier Foss.

Ikke i stand til å beskytte

Sikringsstyrker er personer og enheter fra politiet eller Forsvaret som har til oppgave å beskytte et objekt mot en mulig eller konkret trussel.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker.

• LES OGSÅ: Når trusler blir en del av lederhverdagen

Undersøkelsen viser imidlertid svakheter ved Forsvarets prosess med utpeking av sivile nøkkelobjekter og Heimevernets operative evne, manglende analyser og avklaringer av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker, og at objektsikringsinstruksen framstår som uklar

– Det er svært alvorlig at det fortsatt er vesentlige utfordringer på området tre år etter forrige undersøkelse. Det gjenstår mye før Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Manglende avklaring av politiets og Forsvarets kapasitet medfører at det fortsatt er risiko for at politiet og Heimevernet ikke vil være i stand til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker, sier riksrevisor Foss.