Jubler for at oljefondet får gå inn i sol og vind

Miljøbevegelsen er svært tilfreds at oljefondet får investere i infrastruktur innen fornybar energi som ikke er på børs, men er kritisk til måten det skjer på.

En samlet finanskomité ba torsdag regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et konkret mandat for dette i neste års melding om Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.

– Det er en fryd å se at gode argumenter vinner fram til slutt, sier WWF-sjef Bård Vegar Solhjell.

– Slike investeringer er ikke bare viktig for at fondet skal håndtere klimarisiko. Det er et viktig bidrag for å nå klimamålene, sikre en stabil verdensøkonomi og skape en bærekraftig utvikling for både mennesker og natur, sier han.

Zero peker på at Norges Bank i over tolv år har bedt om å få lov til å investere i såkalt unotert infrastruktur.

– Denne typen investeringer direkte i fornybar energi vil sikre langsiktig og stabil avkastning på våre pensjonspenger, sier Zero-leder Marius Holm.

Også Greenpeace og Fremtiden i våre hender hyller beslutningen.

Miljømandater

Foreløpig åpnes det bare for å bruke de allerede eksisterende miljømandatene til dette formålet. Imidlertid ber Arbeiderpartiet, SV, KrF, MDG og Rødt regjeringen vurdere om unoterte investeringer i fornybar energi skal være utenfor de grønne mandatene eller innenfor, slik regjeringen selv antyder.

– Hvis de skal ligge innenfor miljømandatene, peker vi på at disse må utvides vesentlig i forhold til dagens rammer, som allerede er overoppfylt, sier stortingsrepresentant og saksordfører Svein Roald Hansen (Ap).

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski er skuffet over at regjeringspartiene og Ap ikke vil gå lenger. Hun peker på at miljømandatene i dag «bare» utgjør 75 milliarder kroner, altså under 1 prosent av fondets verdi.

– Man vil ikke få noen reell satsing på infrastruktur. Man risikerer også å fortrenge andre miljøinvesteringer som i dag ligger innenfor miljømandatene, sier Kaski til NTB.

Etterlyser eget mandat

Miljøbevegelsen deler hennes bekymring.

– Vi frykter at dette fortrenger dagens grønne investeringer og at det kan bli smått, sier leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender.

– Selv om det er mulig å øke størrelsen på miljømandatene, ville et eget mandat gi langt mer stabile rammebetingelser og gjøre det mulig å legge et løp for å bygge nødvendig kompetanse i Norges Bank, sier Holm i Zero.

Formålet med å åpne for denne type investeringer er å spre fondets risiko og langsiktige finansielle avkastning. Fondet selv har ønsket en slik mulighet for å bidra til en bedre balanse i investeringene mellom risiko og avkastning.

Vurdere kullkriteriet

Kaski er også skuffet over at en samlet finanskomité ikke går lenger enn å si at man skal se på det såkalte kullkriteriet, som er styrende for om selskaper som er investert i kull, kan kastes ut av oljefondet eller ikke.

– Vi hadde fremmet forslag om mye mer omfattende kriterier enn dagens, sier hun.

Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes mener en ny vurdering er et absolutt minstetiltak.

– Den siste tidens avsløringer om oljefondets store kullinvesteringer burde ført til handling nå, ikke til enda en vurdering, sier han.

Aps Hansen viser til at fondet har trukket seg ut av i alt 133 selskaper, halvparten på grunnlag av kullkriteriene.

– Men fortsatt er fondet inne i selskaper hvor kullrelaterte aktiviteter utgjør en betydelig del av selskapenes portefølje. Vi må vurdere å gjøre dem strammere, sier han.