– Jeg tror man som leder er nødt til å omfavne det problematiske

NB: Dette intevjuet ble gjort i november 2018, etter at Lise Klaveness ble elitedirektør i Fotballforbundet. I dag er hun president i NFF.

Den nye elitedirektøren i Norges Fotballforbund gleder seg til cupfinalene mellom LSK Kvinner og Sandviken 1. desember og Strømsgodset mot Rosenborg 2. desember.

Lise Klaveness har fått spørsmålet mange ganger, og er litt lei det. Spørsmålet som handler om respekten for kvinnelige fotballedere, kommentatorer og spillere.  

– Jeg var fotballekspert i TV2 i 2004, og var første kvinne både der og noen andre steder etterpå. Nå er jeg første kvinne som sportsdirektør i Norges Fotballforbund (NFF). Den eneste gangen jeg tenker på dette nå til dags, er når jeg snakker med mediene.

– Enten har verden gått videre eller så er jeg så mye inne i oppgaven nå at jeg ikke enser motkreftene, sier Lise Klaveness. – Det har ikke skjedd en eneste gang siden jeg ble ansatt at jeg har vært bevisst at det skulle være noe annerledes å ha denne jobben for meg som kvinne enn det ville vært for en mann. Jeg har ikke tenkt tanken at jeg må oppføre meg annerledes enn mennene, eller at det stilles andre krav til meg. Det opplevde jeg mye mer som fotballekspert i starten av karrieren. Da måtte jeg kjempe mye mer for å oppnå en normal respekt, en normal anerkjennelse.

– Publikum kunne si: kan hun i det hele tatt noe om fotball? fortsetter Lise Klaveness. – Det var merkelige opplevelser etter å ha holdt på med dette, med masse lidenskap og dedikasjon, i femten år.

Fordomsfritt

Andre ganger har hun opplevd forsøk på ros. Folk som sier «du er jo faktisk flink».

Klaveness himler ikke akkurat med øynene, men du verden hvor tett på hun er:

– Selv i slike uttalelser ligger det noe marginaliserende. Hvorfor sier man det? Alle profesjonelle fotballspillere kan fotball. Jeg måtte jobbe med å ikke bli defensiv. Jeg trives ikke med å være det. Jeg vil se halvfulle glass, jeg vil like folk, jeg vil ha og vise tillit. Jeg har jobbet bevisst med å gå videre for å kunne komme folk fordomsfritt i møte.

Lise Klaveness har jobbet som advokat i ti år i Norges bank, i advokatfirmaet Hjort og vært dommerfullmektig i Oslo Tingrett.

– Jeg er jurist og ser fortsatt på meg selv som jurist. Da jeg ble kontaktet om stillingen som Elitedirektør i Norges Fotballforbund, var jeg klar for å søke stilling som lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Jeg hadde konkrete planer om en dommerkarriere.

– Det er vel ikke utenkelig at jeg på et eller annet tidspunkt vil praktisere som advokat eller dommer igjen. Men jeg kunne ikke si nei til denne jobben i NFF.

Lise Klaveness (37)

Foto

Lise Klaveness var fotballekspert for NRK før hun ble elitedirektør i fotballforbundet. (Vidar Ruud / NTB scanpix)

Bosted: Nordstrand i Oslo

Født: I Bergen.

Sivil: Gift med Ingrid, er mor til to gutter på fem og to år.

Stilling: Jurist, advokat og idrettsleder. I perioden 1997-2011 var hun profesjonell fotballspiller for ulike toppklubber. Hun har spilt til sammen 73 kamper for Norges A-landslag. Har også vært ekspertkommentator for TV2 og NRK.

Aktuell: I 2018 overtok hun direktøransvaret for elitefotballen i Norges fotballforbund etter Nils Johan Semb.Gleder seg til cupfinalene mellom LSK Kvinner og Sandviken 1. desember og Strømsgodset mot Rosenborg 2. desember.

Hobby: Er veldig samfunnsengasjert. Har behov for å vite hva jeg mener og hvorfor. Jeg vil orientere meg i samfunnet.

Lise om Lise: «Jeg er utviklingssøkende, engasjert og opptatt av folk».

Sterke personligheter

Klaveness sitt perspektiv på jobben i NFF, er at alle som jobber med fotball vet at dette er et lagspill.

– I motsetning til mange andre yrker, vil jeg si at vi har et operativt forhold til det å bygge lag.

– Det blir mange fotballindividualister å forholde seg til?

– Jeg har ikke med individualister å gjøre, sier Lise Klaveness, ørlite oppgitt. – Jeg skal lede mange trenere og lagkapteiner. De er ikke individualister, men veldig sterke personligheter i et miljø der det kreves resultater og hvor man er vant til å uttrykke tydelige meninger. Det er jeg veldig bevisst på.

Som direktør i NFFs eliteavdelingen skal Klaveness lede et kompetansemiljø. Hun skal ikke være den som peker ut retning fortballfaglig for Norge, hun skal lede et kompetansemiljø som sammen skal peke ut retning for fotball-Norge, for blant annet landslagsfotballen.

– Jeg skal lede prosesser, legge til rette for at våre beste fagfolk, spillere og trenere, skal få de beste forutsetninger for å prestere, sier hun.

Legge til rette

– Har du tenkt over hvorfor du ble valgt?

– Selv om jeg har vært i fotballen veldig lenge, har jeg sett på det som min hobby, både som spiller og kommentator. Det har vært min mentale innstilling at dette skulle være min store lidenskap, ikke en forpliktelse. Jeg trivdes som advokat og var gjennom en masse tankearbeid da jeg ble tilbudt jobben, sier Lise Klaveness.

Da hun fikk tilbudet fra NFF tenkte hun igjennom en rekke ting. Hva er det NFF vil med denne stillingen? Hva er mandatet? Som jurist er hun opptatt av hva styret og generalsekretæren ber henne om og hvilke forutsetninger hun har for å levere det.

– Det som gjorde meg komfortabel med å ta jobben, var at jeg forsto at NFF med styre og generaldirektør ønsket en person som hadde god kjennskap til fotball, men som også hadde kompetanse og personlige egenskaper for kunne være leder for sterke fagpersoner. Jeg skulle legge til rette for samhandling mellom disse fagpersonene, sier hun.

– Og de bør helst være flinkere enn meg til det de er ansatt for å gjøre. Vi må ha de beste, mest spisskompetente menneskene.

Å endre seg og å forholde seg til krav krever mot

Fronter og kompetansestrid

Lise Klaveness er klar på at hun elsker å jobbe med folk som er spissere i det spesifikke faget enn henne.

– Jeg lærer veldig mye av dem. Selv er jeg veldig nysgjerrig og ikke redd for de som har mer dybdekompetanse enn meg så lenge jeg har forstått min rolle.

– Hva er din ledelsesfilosofi? 

– Jeg har et bevisst forhold til ledelse og samarbeid, uavhengig om jeg er formell leder eller ikke. Jeg har en del prinsipper jeg styrer etter, noen indre ledesnorer.

Tillit og trygghet står øverst på den listen, forteller hun. For å ha et konstruktivt prestasjonsmiljø må det være høy grad av tillit og trygghet.

– Vi kan ikke ha åpen og klar kommunikasjon uten at det bygges på tillit og trygghet. Hvis ikke lukker folk seg og så blir det bare fronter og kompetansestrid tilbake. Det er som to universiteter som står mot hverandre. Vi må være nysgjerrige og forandre oss hele tiden. For å få det til må vi klare å være sårbare nok. Alle er jo redd for å bli avslørt. Å endre seg og å forholde seg til krav krever mot. Det betinger at ledere viser medarbeidere stor grad av tillit og trygghet.

Og trygghet og tillit kan trengs innen fotballen. Her ansettes og sparkes det trenere hele tiden. De får kritikk og alle typer tilbakemeldinger fra omverdenen. – Å være trener er en krevende og eksponert jobb, slår Lise Klaveness fast.

Tempo og tålmodighet

Det neste punktet i hennes ledelsesfilosofi er eierskap til felleskapets mål. For Klaveness handler det ikke bare om ønsket om å samhandle på tvers, men å finne forpliktende oppgaver som gjør at man må samhandle på tvers.

– Det er hardt arbeid. I toppidrettsmiljøet må det være drivende folk som har høy grad av selvregulering. De må drive seg selv og ville videre hele tiden. Det er noe jeg pålegger meg selv også. Alle har perioder i livet hvor man vil lene seg litt tilbake, høste det man har sådd. Det kan vi dessverre ikke i toppidrettsmiljøet. Her må vi ville endre oss hele tiden, sier hun.

– Men det må også være en balanse mellom tempo og tålmodighet, fortsetter Lise Klaveness. 

– I en verden hvor det er ganske mye trykk, må ikke beslutningene stå og slure. Men det må heller ikke være impulsbeslutninger. Dette er en vanskelig balansegang. Jeg har ikke fasitsvar på hvor balansepunktet ligger, men det er mitt ansvar at vi er bevisst på dette. Jeg må ikke la meg presse inn i en tidsklemme som ikke eksisterer.

Prestasjonskultur

– Et annet viktig forhold er at vi må ha et miljø hvor vi diskuterer synspunkter som ikke preges av fastlåste standpunkt. Vi må gjøre det rette, ikke bevise at vi har rett, mener Lise Klaveness.

– Det kan ikke bare være en statisk øvelse å ha rett. Vi må være åpne for å endre mening. Og blir beslutningen tatt, må vi forholde oss til den. Får vi ikke til dette, vil emosjoner styre møtene, sier hun, og påpeker at hun vet at dette er vanskelig. – Men jeg har stor interesse for prestasjonskulturer. Fotballen er stor og NFF forvalter mye makt, den har nesten en monopolsituasjon og må ta ansvar for å prøve å legge listen høyt.

Lise Klaveness` jobb er krevende. Foreløpig sitter hun godt i NFF og er veldig motivert.

– At fotballen har så stor utbredelse i et så lite land som Norge er nesten er utrolig.

– Noe som er en viktig driver for meg, er å hele tiden være bevisst på hvorfor vi gjør alt dette? Hvorfor bruker vi så mye penger på toppfotball? Hva er poenget? Hva er meningen med våre liv i toppfotballen?

Ambisjoner

Foto

I finalen: Røas Guro Knutsen Mienna (nærmest) i duell med Lise Klaveness under NM-finalen i fotball for kvinner mellom Røa og Stabæk i 2011. Stabæk vant til slutt etter straffesparkkonkurranse. (Lise Åserud / Scanpix)

– Hvis jeg skal velge en begrunnelse, så er det at vi skal inspirere barn til å spille fotball. Vi vet at forbilder gjør det, inspirerer. Og for at vi skal være reelle forbilder, kan ikke vi som er i denne enden av skalaen, blande inn politiske hensyn. Det er sporten som styrer, poengterer hun.

– Elitefotball er i sin natur brutal. De beste blir valgt. Barnefotball har en egen verdi, og det er ikke for å sluse barna videre til å bli toppspillere. Toppfotball har ikke en egen verdi for meg hvis man tar bort inspirasjonselementet. Å bevare integritet og rød tråd i en slik virksomhet, er en stor ambisjon for meg, sier Lise Klaveness.

– Du har alltid vist en stor glede over å være mor. Bør en god leder ha et godt privatliv?

– Mitt viktigste valg har vært å få barn, sier hun og viser fram bilder av barna som er det første hun ser på mobiltelefonen.

– Det er den viktigste oppgaven jeg har, det å gjøre dem klare til å fungere i livet og å gjøre dem trygge. Det er viktig for meg å kjenne at jeg er en god mor, selv om jeg har en krevende jobb. Det er ikke alltid like lett, det er en balanse her. Jeg har valgt å få barn og for meg er det den viktigste jobben.

– Hvis en medarbeider kommer til deg og sier: Lise, jeg har et problem?

– Min generelle holdning er at det å jobbe med mennesker innebærer uforutsigbarhet og at mennesker ikke er roboter med lineære utviklingskurver. Vi skal alle dø, vi kan bli syke og oppleve voldsomme ting. Som leder har jeg med mennesker å gjøre, og det ligger til jobben å være forberedt på at ting kan skje, sier Lise Klaveness.

I en verden hvor det er ganske mye trykk, må ikke beslutningene stå og slure

Finne løsninger

– Jeg har vært heldig å ha hatt gode ledere selv, som har lagt til rette for meg når det har vært behov for det. Jeg vil møte folk med utfordringer i livet slik jeg selv er blitt møtt, fortsetter Klaveness. – Men så er jeg i et miljø som krever at jeg presterer på toppnivå, og jeg må finne løsninger.

– Tillater du deg å være tett på dine medarbeidere?

– For min del må jeg ha en armlengdes avstand. Jeg må være bevisst. Det er en del av rollen min nå, svarer hun.  

– En leder kan ikke gå over til å være alle medarbeideres nærmeste venn. Det er den største utfordringen. Jeg kjenner nemlig sterkt på folks følelser, samtidig er jeg bevisst på at alle ansatte fortjener å ha en leder som tar ansvar for løsninger, men som samtidig kan vise forståelse for situasjonen.

Må ha fantasi

– Bør en leder selv ha opplevd noe av det kompliserte i livet?

– Det er ikke en ulempe at man har kjent det kompliserte livet på kroppen. Alle som skal lede andre, må ha en viss fantasi, en grad av empati, slik at man kan sette seg inn i noe man ikke har opplevd selv. Men du må ikke ha opplevd å miste et barn for å skjønne hva medarbeideren som er i sorg gjennomlever. Det krever ikke mye fantasi fra meg for å leve meg inn i en slik situasjon. Jeg forstår lammelsen. Jeg trenger heller ikke være alkoholiker for å skjønne skammen som ligger i noen sånt.

Skulle ønske svaret fantes

– Hvis en medarbeider opplever stagnasjon?

– Jeg forvalter et mandat. Jeg tror man som leder er nødt til å omfavne det problematiske. – I en samtale med noen som sliter og som ikke leverer, er det ikke snilt å være uklar. Du må være klar. Det er ubehagelig, men en del av ansvaret, sier Lise Klaveness.

– Hvis noen spør deg: Hva er meningen med livet? Hva svarer du da?

– Det er et spørsmål som stadig vekk er til debatt hos meg, smiler Lise Klaveness. – Jeg har ikke det eksistensielle svaret. I ungdommen ville jeg finne, sånn objektivt sett, hva meningen med livet for alle var. Finnes det en gud, styrte jeg mye med. Men jeg finner ikke svaret. Det er utilfredsstillende. Jeg skulle ønske det svaret fantes. Og at jeg hele tiden visste hva meningen med livet var. Selv har jeg funnet en modell som føles meningsfull for meg. Det er å finne ut hva jeg mener er rett, og å være lojal mot det. Det finner jeg en slags styrke i.

– Å være mor er den aller viktigste meningen med mitt liv.