– Frp har oppnådd svært lite i regjering

–Sann mine ord. Om få år kommer etniske norske jenter til å ta på seg hijab på norske skoler og kalle det «moteplagg». Presset mot dem som står utenfor, vil øke til de ikke klare å stå imot, sier Christian Tybring-Gjedde.

Stortingsrepresentanten fra Frp mener vår tids ideologiske kamp står mellom individbasert frihet og politisk islam. Det siste vil vinne, frykter han.

I Ukeavisen Ledelses intervjuserie «Tenkere på Tinget», er turen kommet til Frps Christian Tybring-Gjedde. I denne serien skal politikerne få snakke ut om de sakene de selv mener er viktigst. Når det gjelder Tybring-Gjedde, er det liten tvil om hva han er mest opptatt av.

– Langsomt, men sikkert, vil Norge endres på helt grunnleggende måter. Det skal mot til å stå imot den tilsynelatende kompakte enigheten som hersker både i politiske partier og media, mener Tybring-Gjedde.

Mange av de nye nordmennene er muslimer, og de er ingen saktmodig gruppe som lett sklir inn i den norsk-etniske befolkningen, slik Tybring-Gjedde oppfatter dem. De krever stadig mer plass, og når de er mange nok, vil de kreve samfunnsomveltninger.

Da vinner normene og verdiene til de nye dominerende gruppene over norske og vestlige verdier. Hijaben, for eksempel, er i ferd med å normaliseres.

– Hijaben symboliserer et seksualisert samfunn basert på oss og dem. Et samfunn som skiller de troende fra de vantro, de rene fra de urene, sier Christian Tybring-Gjedde.

Det er ikke bare etnisk norske unge jenter på skoler med innvandrerflertall som merker denne kulturelle endringen. Frp-representanten ser tilsvarende tendenser i alle miljøer – inkludert sitt eget parti, hvor han opplever at han selv og de få andre som advarer mot politisk islam, blir marginalisert. Og hele tiden, hevder han, glattes det over. Vi snakker ikke om den egentlige årsaken til endringene i samfunnet. Jentene som velger hijab, vil påstå det er «frivillig» og ikke et resultat av sosialt press, mens Frp-politikere som går bort fra Frps innvandringspolitikk, vil heve at de er «ansvarlige».

De som vil ha en ­posisjon i Frp, må tilpasse seg den politisk ­korrekte eliten i Norge

– Ikke oppnådd noe i posisjon

– I din bok «Mens orkestret fortsetter å spille» fra 2014, skriver du at ditt eget parti har fått en utydelig innvandringspolitikk etter at Frp kom i regjering. Er det slik fremdeles?

– Absolutt, og i enda større grad. Dels skyldes det ønsket om ikke å være upopulær, ikke falle utenfor. De som vil ha en posisjon i Frp, må tilpasse seg den politisk korrekte eliten i Norge.

– Det er også mange i Frp som hevder vi må bli mer bredspektret og ikke vektlegge innvandring så sterkt. Vi har troverdighet på innvandring, på eldrepolitikk og samferdsel, men må bli tydeligere på andre tema, sier disse. Jeg mener de tar feil. 80 til 90 prosent av våre velgere synes innvandring er den aller viktigste politiske saken. Andre partier har mer troverdighet på saker som for eksempel skole, som jeg også er opptatt av. Men innvandring må være vår sak nummer én. «Skomaker, bli ved din lest». Vi kan ikke kompromisse og kompromisse på det som er viktigst for oss, for å være en del av en politisk smørje i midten.

– Hva har Frp oppnådd i regjering?

– Svært lite. Ingenting av det som virkelig betyr noe for partiets velgere. Formuesskatt er en Høyre-sak.

Mini-CV | Christian Tybring-Gjedde

Født 8. august 1963 i Oslo.

Christian Tybring-Gjedde har sittet på Stortinget for Oslo Fremskrittsparti siden 2005. Han var medlem av Finanskomiteen frem til og med høsten 2013 da han gikk over til Utenriks- og forsvarskomiteen. Fra juni 2015 er han andre nestleder i denne komiteen.

Tybring-Gjedde har bachelorgrad i statsvitenskap fra Loyola University i Chicago og mastergrad i internasjonal politikk fra University of Denver i Colorado.

Før han ble innvalgt på Stortinget jobbet han som underdirektør i Forsvarsdepartementet. 

Foto

(Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

I 2003 ble han innvalgt i Oslo bystyre der han satt i finanskomitéen. I perioden 2001 til 2003 var han politisk nestformann i Oslo FrP.

Tybring-Gjedde har flere ganger preget norsk innvandringspolitikk med til dels kontroversielle utspill. I en kronikkk i Aftenposten i august 2010 – «Drøm fra Disneyland» – kritiserte Tybring-Gjedde og hans medforfatter Kent Andersen Arbeiderpartiets innvandringspolitikk.

I 2017 ga Christian Tybring-Gjedde ut debattboka Mens orkesteret fortsetter å spille. Der skriver han om «Norges økonomiske, politiske og kulturelle regnskap» med utgangspunkt i egen kritikk av norsk innvandringspolitikk og av sitt eget parti, Fremskrittspartiet.

Christian Tybring-Gjedde er sønn av forretningsmannen Harald Tybring-Gjedde som i en årrekke var leder av C. Tybring-Gjedde ASA, en kontorvarekjede som Christian Tybring-Gjeddes farfar startet i 1918.

Tybring-Gjedde er gift med Ingvil Smines Tybring-Gjedde, som er statssekretær for Frp i Olje og energidepartementet.

Han har en datter, Mathilde Tybring-Gjedde (25), fra et tidligere ekteskap. Hun sitter også på Stortinget, for partiet Høyre.

Christian Tybring-Gjedde var på 1980- og 1990-tallet en aktiv vannpolo-spiller (målvakt) for Frogner Vannpoloklubb og var med å ta klubben til NM-gull i 1992. Han ble også uttatt på landslaget i vannpolo.

Kilder: Wikipedia, Stortinget

Behagelige jobber

– Hva skjer fremover, tror du? Vil innvandring bli den nye, store skillelinjen i norsk og europeisk politikk?

– Jeg tror nesten alt kommer til å dreie seg om innvandring og islam fremover. Dette har tvunget seg frem, til tross for voldsom motstand fra eliten. Det var for eksempel utenkelig at EU så mye som snakket om ikke-vestlig innvandring for femten år siden. Nå er innvandring og integrering hovedtema på alle større EU-møter, sier Tybring-Gjedde.  

– Men nå kreves det at politikerne er tøffe nok. Der er jeg mer pessimistisk. Siv har vært en god finansminister, og jeg sier ikke at hun er feig, men hun må komme på banen og stille klare Frp krav innad i regjering. Det haster.

Han mener en av grunnene til at enkelte yngre Frp-politikere kvier seg for å ta opp innvandringsspørsmål, er at de selv har det behagelig i posisjon.

– Regjeringsdeltakelsen har skaffet svært gode og lukrative arbeidsplasser til mange unge Frp-ere som ikke alltid har så mye utdanning og erfaring å skilte med.

Listhaug

– Var det en endring på gang med Listhaug, som så ble slått ned på? Forsvarte partiledelsen Listhaug nok?

– Årsakene og prosessen knyttet til Listhaugs avgang som statsråd ønsker jeg ikke å spekulere i. Jeg registrerer at Listhaug er veldig populær blant mange velgere, og at hun representerer en stor velgergruppe som føler seg ignorert. På generelt grunnlag mener jeg partiet bør være flinkere til offentlig å uttrykke støtte til ulike politiske utspill som partiets rikspolitikere kommer med. Raushet og et klapp på skulderen bygger lagfølelse, sier Tybring-Gjedde før han returnerer til sitt hovedanliggende:

– Nordmenns overordnede kulturelle fellesskap er et produkt av nasjonalstaten. Nasjonalstaten bør derfor styrkes og ikke svekkes slik vi ser tendenser til i Europa. Jeg opplever at svært mange samfunnsaktører og politikere har et nonchalant forhold til nasjonalstaten. Samtidig er de svært velvillig til å forsvare alle former for overnasjonalitet. Det mener jeg er uheldig, og ikke minst er det historieløst. Norsk identitet og kultur må bygges rundt nasjonalstaten. De som får anledning til å bosette seg i vårt land inviteres til å bli en del av dette. Da må man omfavne de individuelle frihetene som er plattformen for vårt fellesskap. Den raske utbredelsen av politisk islam hindrer dette. Politisk islam kjenner ingen landegrenser.

– Men har ikke ledelsen i Frp kommet deg i møte i det siste? Nå vil jo Siv Jensen for eksempel ha innvandringspause i Oslo. Hva er forskjellen på hennes og din innvandringspolitikk?

– Jeg er sikker på at Siv Jensens har de beste motiver med et slikt forslag, men vi kan ikke basere innvandringspolitikken på enkeltutspill. Det løser heller ingenting. Innvandringspolitikk er krevende, men Frp har tidligere vist at vi evner å utarbeide bærekraftig politikk på området. Allerede i 2010 utarbeidet Frps Bærekraftutvalg en omfattende rapport om innvandringspolitikk. Flere av forslagene som vi foreslo den gangen er i dag implementer i flere land i Europa. Frps ledelse valgte imidlertid å tone ned rapporten, og siden den gangen har partiet hatt et schizofrent forhold til egen innvandringspolitikk.

– Vi må aller først innrømme at det ikke er en bærekraftig løsning hvert år å bringe noen hundretusentusen asylsøkere til Europa. På sikt vil dette undergrave nasjonalstatene, vår kultur, vår identitet, vårt fellesskap, vårt samhold og ikke minst utfordre våre frihetsverdier. Det er ikke Europas ansvar å redde Asias og Afrikas demografiske revolusjon. Bærekraftutvalget innså dette og fremmet derfor forslag som hadde det som utgangspunkt, sier Tybring-Gjedde, og fortsetter:

– Det finnes en rekke fornuftige forslag som regjeringen kan implementere, men jeg vil særlig trekke frem ett; all stans i henting av ektefelle i opprinnelseslandet, såkalt familieetablering.

– Det er ingen tvil om at hvis islam får makt i et land vil det endre samfunnsstrukturene våre i retning av islamsk lov. Da vil vi gå bort fra våre frihetsverdier. Likestilling og ytringsfrihet er blant de av verdiene våre som står mest i fare. I tillegg har vi selvsagt terrorfaren. Man har sagt at «det går seg til etter hvert», men det har vist seg å ikke være sant.

Bryter ut?

– Under forrige kommunevalg fikk Frp kun seks prosent av stemmene i Oslo. Jensen vil ikke gå inn på årsaken til at Oslo-folk vender partiet ryggen, ifølge NTB. Hvorfor tror du hun er så forsiktig med å uttale seg?

– Fordi Frp frykter å miste enda flere velgere i Oslo øst. Vi var det største partiet der under skolevalgene på 80-tallet, men nå som Goruddalen har fått en annen befolkningssammensetning, har vi bare noen få prosent.

– Sprekker Frp på innvandring? Hvor lenge holder du og din fløy dere innenfor Frp?

– Det får tiden vise. Frps ledelse har ofret innvandringsspørsmålet i samarbeidets navn, så de vil ikke snu. Den kraften må komme utenifra. Jeg kan si så mye som at hvis Erna Solberg nå aksepterer en EU-styrt fordeling av kvoteflyktninger, så er jeg ute. Da fortsetter jeg på Stortinget som uavhengig representant.

Tybring-Gjedde kaller EU «det mest ødeleggende prosjektet i Europa» når han snakker om Angela Merkels flyktningpolitikk i 2015 – som hun senere har forsøkt å gå bort fra.

– Merkel oppfører seg stadig som om det kommer toppen noen hundretusen migranter hvert år. Med den befolkningsutviklingen vi ser i Afrika, kan innvandringen til Europa eksplodere. Det kan komme ti millioner i året. Hva gjør EU da? Vil EU fordele en million afrikanere årlig til Tyskland og 50.000 årlig til Norge?

– Men er ikke flere av partiene, og særlig Arbeiderpartiet, blitt mer restriktive i sin flyktningpolitikk? Aps Masud Gharahkhani har nylig sagt at «får vi ikke kontroll over innvandringen, svikter vi arbeiderklassen»?

– Disse nye tonene tror jeg dessverre ikke noe på. Gharahkhani får aldri flertall i eget parti. Det er uforpliktende spill for galleriet, for å gi tilbake troen på Ap til etnisk norske velgere i Oslo. 

Hvis Erna Solberg nå aksepterer en EU-styrt fordeling av kvote­flyktninger, så er jeg ute

Obligatorisk militærtjeneste

Tybring-Gjedde mener imidlertid at han og hans meningsfeller er dømt til å tape det han anser som vår tids store ideologikamp. Spørsmålet er når.

– Alle store kulturer har det til felles at de forsvant. Se på romerne, på aztekerne, på inkariket. Ingen tror at den kulturen de selv er en del av, vil forsvinne. Men det vil skje, med oss også. Spørsmålet er når. Det er opp til oss.

– Jeg tror at vi som lever i Norge i dag, sannsynligvis bor i det beste samfunnet som noen gang har eksistert. Våre barn får det tøffere, både på grunn av befolkningsendringen og fordi Europas økonomi forverres. Spørsmålet er hvor fort det skal gå, om vi orker å kjempe i mot. Kanskje er vi blitt så bortskjemte at vi ikke evner å stå opp for det vi tror på. Da klarer vi heller ikke å bevare det gode i samfunnet vårt.

– Du vil ha innvandringsstopp, men hva med de som er her? Hvordan vil du integrere dem?

– Politikken må i hvert fall ikke legges opp slik at nyankomne innvandrere får fordeler som nordmenn ikke får. Det må ikke sys puter under armene på folk – hverken migranter eller etniske nordmenn. Oljepengene har vært en ulykke for mange nordmenn også, de lærer seg til ikke å jobbe og være selvhjulpne. Det må innføres undersøkelser for å forebygge og avdekke kjønnslemlestelse og foreldre må ha meldeplikt til politiet dersom barn allikevel blir kjønnslemlestet. Ingen er dømt for dette til tross for loven mot det kom i 1996, begynner han.

– Jeg har lansert mange andre konkrete forslag tidligere som ikke er blitt fulgt opp. For eksempel: Vi bør få et register som gir oversikt over barn som blir tatt ut av skolen for å bli «gjenoppdratt» i foreldrenes hjemland, vi må nekte fremmedkrigere å vende tilbake til Norge, eller alternativt stille dem for krigsrett. Jeg vil ha språktest av fireåringer. Dersom barna ikke består, må foreldre sende dem i barnehage for egen regning. Barn som ikke er født i Norge skal ikke automatisk få farens statsborgerskap og komme til Norge. Niqab og burka må forbys.

– Men la oss nå ta én ting: Jeg kom nylig med et forslag på siste landsmøte i Frp: Å innføre en obligatorisk førstegangstjeneste i det militære, slik vi hadde før, både for gutter og jenter, men med noe kortere tid for jentene. Tenk deg hvor mye en jente fra en islamsk familie ville ha lært seg om det norske samfunnet ved å tilbringe tre måneder hjemmefra, sammen med norsk ungdom med norske normer og verdier? Kanskje hun hadde forelsket seg i en norsk gutt.

– Redaksjonskomiteen luket ut forslaget mitt, så det kom aldri til avstemning, tilføyer han.

– I stedet talte Trine Skei Grande og fikk tordnende applaus. Når det skjer, har du kommet til feil landsmøte, mener jeg. Jeg gikk.

– Ikke synd på innvandrere

Frp-politikeren avviser blankt at innvandrere er noen svak gruppe.

– Det er overhodet ikke synd på etniske minoriteter i Norge i dag. Immigrantene har kommet hit frivillig. De færreste er flyktninger i egentlig forstand, det innrømmer selv EU. Innvandrerne fra land utenfor Vesten har trukket det store lodd. De har kommet seg til velferdsparadiset Norge. De er ikke diskriminert av norske myndigheter. Det finnes nesten ingen rasister i Norge – i betydning av personer som mener noen folkegrupper, eller om du vil «raser», er bedre enn andre. Dette er tøv. Kritikken mot innvandring er politisk.

– Men må ikke både majoritet og minoriteter jenke seg litt i det nye Norge for å bo godt sammen?

– Nei. Hva skal vi nordmenn tilpasse? Hvilke praksiser skal vi godta? Skal vi doppe litt av ytringsfriheten, hvilken del da? Skal kvinners frihet innskrenkes, hvordan? Det svarer ikke de politisk korrekte på. Jeg mer at vi ikke skal tilpasse oss dem, de skal tilpasse seg oss. Prosessen skal ikke gå to veier, slik Jonas Gahr Støre og andre tar til orde for.

– Synes du fremdeles at «snikislamisering» er et godt Frp-ord?

– Ja. Det er en god bekrivelse på hva som er i ferd med å skje og på hvordan islam fungerer. Muslimer er lojale til ummaen, altså til det internasjonale muslimske fellesskapet, ikke mot det norske samfunnet. Det får ikke norske journalister med seg, for de vet ikke noe om islam.

Vi kan ikke kompromisse og kompromisse på det som er ­viktigst for oss, for å være en del av en ­politisk smørje i midten

Kongens fallitt

– Du har selv vært samboer med en muslimsk kvinne..?

– Jeg var sammen med en kvinne fra Pakistan da jeg var student – det varte et år eller halvannet. Som sekulær muslim tok hun avstand fra islam som trospraksis. Hun fortalte meg mye om hvordan ting fungerer innad i muslimske miljøer, hvor skummel og farlig islam kan være, hvordan muslimer forventes å være bokstavtro mot Koranen og haditene. Men jeg har primært lært om islam ved å lese meg opp på islam. Mens kristendommen har tilgivelse som en sentral verdi, har islam hevn.

Tybring-Gjedde beregner de årlige kostnadene av innvandringen til 5875 kroner årlig per etnisk norsk innbygger. Hver ikke-vestlige innvandrer koster gjennom sitt livsløp samfunnet netto 4,1 millioner.

– Hva er viktigst for deg, din bekymring for norsk økonomi eller er du mest opptatt av kultur og verdier?

– Kultur og verdier, helt klart. Økonomien får andre ta seg av. Jeg er aller mest interessert i hva slags samfunn vi skal by våre etterkommere. Vi lever på det maksimale tidspunkt i historien, på historiens topp, både når det gjelder frihet og økonomi. Barna våre vil oppleve mye større utfordringer. Men vi kan skylde oss selv, for vi stikker hodet i sanden, mener han.

Tybring-Gjedde skiller mellom «verdier» og «norsk kultur». Det første begrepet bruker han normativt. «Dette er hva vi tror på, dette synes vi er viktig».

– Norsk kultur er noe annet. Det går på hvordan vi lever våre liv, hvordan vi går på puben eller i svømmehallen, pluss hva slags forhold vi har til sannhet og tid og autoriteter og staten og kjønn og en masse annet. Kultur er alt det vi ikke tenker over, det bare er der, som et selvfølgelig bakteppe. Noe av dette er særnorsk, som språket vårt og historien vår og skirenn i Holmenkollen og enkelte matretter, men det kan også være variasjoner av europeiske kulturuttrykk.

Han understreker at det ikke er «norskheten» som teller mest for ham, men de grunnleggende verdiene. Skjønt det også er en verdi at en folkegruppe ikke skal miste kontrollen i eget land, og skal fortsette å føle seg hjemme der.

– Da Kongen sa i en tale at norsk kultur er «alt og alle og Allah…» og så videre, var det en fallitterklæring uten sidestykke. Kongen vår, av alle, burde da vite hva norsk kultur er.

Populist – men ikke «antifeminist»

– Du går stadig gått ut i media og forteller at du er blitt utsatt for hets og hat. Det er da vel hets og hat på mer enn én side?

– Ikke på samme måte. Kommer det en utpreget islamistisk uttalelse i den norske debatten, blir den unnskyldt med én gang. Da har den som ytret seg hatt en vond oppvekst og foreldre som ikke engasjerte seg slik at de ikke ble reflekterte personer, får vi høre. Det er synd på denne personen, får vi høre, så vi lar ham kritisere oss uten å ta til motmæle. Dette er dårlige unnskyldninger.

Han tror selv han har svært mange med seg, men at flertallet er redde for å uttale seg.

– Folk er livredde for å stå frem og flagge meningene sine, hvis de ikke har ekstremt mye penger, for det har konsekvenser, sosialt og i yrkeslivet. Du blir veldig fort stigmatisert, enten du for eksempel setter innvandring i forbindelse med gjengkriminalitet i Oslo øst, eller påpeker at migranter på usikre båter over Middelhavet er migranter, og ikke flyktninger, eller hva det kan være. Du skal være veldig flink til å ordlegge deg. Det skremmer mange fra å delta i debatten, mener han.

– Jeg er ressurssterk og jeg får støtte fra en fantastisk kone, men mange er ikke i den situasjonen. Men også jeg tenker at hvis jeg går ut av politikken og finner meg en annen jobb: Hvem vil påta seg belastningen av å ansette meg? Kanskje jeg må dra til utlandet for å få et levebrød utenom politikken.

Likestilling og homofili er andre saksområder hvor Tybring-Gjedde mener seg misforsstått. Han er blant annet blitt karakterisert som «antifeminist». Det mener han blir helt feil.  

– Jovisst var Frp litt sent ute i å akseptere for eksempel partnerskapsloven. Homofili er et område hvor utviklingen har gått raskt på få år, de fleste partiene har endret sine standpunkter, ikke bare Frp. Jeg har selv aldri hatt problemer med å gi full aksept til homofili, og jeg synes likestilling mellom kjønnene er en av de viktigste europeiske kjerneverdiene, sier Tybring-Gjedde.

Tybring-Gjedde er, etter eget utsagn, ingen antifeminist og slett ingen rasist. Men selverklært populist – det er han.

– Ja visst er jeg populist, sier han og får det til å lyde nærmest som en bevisst provokasjon. – Det betyr folkelig, det motsatte av elitist, men ordet har fått en ufortjent negativ klang. Jeg er folkelig nasjonal konservativ. Begrepet nasjonalist, som også har fått en negativ klang, betyr egentlig en som tror på nasjonalstaten og uavhengighet, som vil verne om landet, som er glad i det og stolt av sin egen tradisjon, sier han.

– Du gjengir i boken din en bitter email-utveksling mellom Erna Solberg og din kone Ingvil, etter at Solberg i Ullern Avis august 2011 sa at du var en mann med ekstreme synspunkter. Har dere skværet opp?

– Jeg har egentlig aldri snakket med Erna Solberg.

– Er ikke det litt rart?

– Vi er på nikk, ikke mer. Jeg forholder meg til Siv.