– Ikke behov for statlige investeringsfond for å nå klimamålene

Den siste uken har debatten om klimarisiko gått videre, etter at regjeringens Klimarisikoutvalg la frem sin rapport for Finansdepartementet forrige onsdag.

Problemstillingen er i all hovedsak hvordan norsk industri skal fortsette å være lønnsom i et scenario der vi jobber for og faktisk når de globale klimamålene. Mye av debatten har dreid seg rundt skattesystemet knyttet til oljesektoren. 

Under et frokostmøte arrangert av Norsk klimastiftelse ble rapporten diskutert av aktører fra politikk og næringsliv. Stortingsrepresentantene Terje Breivik (V) og Åsmund Aukrust (Ap) var til stede for å dele sine syn på rapporten om klimarisiko.

Politiske valg må klimatestes

Alle politiske valg må nå tåle å klimatestes, mener Aukrust.

– Det er galt å drive politikk som bygger på at vi skal mislykkes med de globale klimamålene. 

På samme måte som alle politiske vedtak må høres i Finansdepartementet, bør de på lik måte vurderes i Klima- og miljødepartementet for å kartlegge hvor stor klimarisiko de har, påpeker han. I tillegg ønsker han å innføre et eget klimabudsjett.

– I fremtiden vil utslippsbudsjettet være like viktig som det økonomsike, sier han.

Breivik viste til investering i flere teknologier og styrking av tiltak som Enova og det Stavanger-baserte klimainvesteringsfondet Nysnø – et investeringsfond heleid av staten. 

Feil bruk av klimamidler

Aktører fra næringslivet brukte møtet til å belyse det de mener er feil bruk av penger.

– Det er allment kjent og beskrevet i rapporten at finansnæringen har evne til å vurdere klimarisiko. Derfor tror jeg ikke det er nødvendig at politikken bruker alle klimapengene til å opprette et eget fond for næringslivet. Dette kommer næringen til å fikse av seg selv. De pengene burde heller brukes på de tiltakene hvor det trengs insentiver til gode klimatiltak, sier administrerende direktør i Oslo Pensjonsforsikring, Åmund T. Lunde.  

Foto

(Foto: Ine Schwebs)

Staten har bevilget 400 millioner kroner til Nysnø. Fondet har fått et innskudd på 200 millioner kroner og har rett til å forplikte seg til ytterligere 200 millioner i oppfølgingsinvesteringer, fremgår det av statsbudsjettet for 2018. Målet er å komme opp i 20 milliarder i investeringskapital.

På spørsmål om hva Lund mener om fond som Nysnø, utdyper han at han snakker om et mer generelt syn og at markedet i stor grad vil omstille seg av seg selv fordi det i tiden fremover ikke vil være lønnsomt å drive uten og ta hensyn til klimarisiko. 

– Både forsikringsselskapene og bankene er viktige fordi det er vi som skal finansiere nye bedrifter og omstillinger. Dette fungerer bra. Det finnes ikke tusenvis av norske, lønnsomme bedrifter som har lyst til å omstille seg til å være mer bærekraftige som ikke får finansiering, sier han.

Markedene ordner opp

Lund mener bestemt at oppretningen av statlige fond ikke er med på å tvinge bedrifter i retning av den grønne omstillingen i særlig stor grad, og at næringslivet er en mye mer effektiv drivkraft.

– Politikerne må jobbe med tiltak for privatpersoner, som for eksempel at folk flyr mindre. Det er også sånn at noen næringer trenger særskilt regulering, men jeg tror ikke behovet for investering fra staten er så stort. Det handler mer om å avgiftsbelegge på en god måte og sørge for en robust omstilling. I tillegg handler det om å bidra til omstillinger i fattigere land der markedene ikke nødvendigvis vil løse omstillingen av seg selv, sier han.

De som stikker hodet i sanden og håper at klimarisiko skal gå over, kommer til å få en høyere omkostning

– Men i mange mellominntektsland og rike land som Norge så vil markedene ordne opp. 

– Langsiktige investorer kommer til å bidra til å presse mange bedrifter i riktig retning. Investorer tar hensyn til om selskapene de skal investere i er bærekraftige og kommer til å overleve omstillingen, sier han. 

Penger løser ikke problemer

Administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, deler noe av analysen til Lund. Kreutzer mener det viktigste er å tenke igjennom hvordan man innretter klimatiltakene for å få maksimal effekt av dem. 

– Det å sette opp et fond og putte litt mer penger inn i systemet løser i seg selv ikke noe problem, sier han.

– Finansbransjen er ikke demokratisk valgt og skal ikke drive politikk, men det vi skal gjøre er å implementere reell kunnskap om risiko inn i våre beslutninger. Gjennom det skaper vi noen av de sterkeste insentivmekanismene som finnes.

– De som stikker hodet i sanden og håper at klimarisiko skal gå over, kommer til å få en høyere omkostning, dersom de i det hele tatt får lån. Men de som er en del av løsningen får lavere kostnader og vil hjelpe samfunnets ressurser i gradvis riktig retning. Det er finansnæringens viktigste bidrag. 

Tilgang på kapital

Kreutzer viser til rapporten til Kapitaltilgangsutvalget som ble presentert i april i år. Den konkluderer blant annet med at norsk kapitalmarked fungerer godt, men at det må legges til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen mellom bedrifter og gründere.

Foto

(Foto: Ine Schwebs)

Kreutzer trekker frem tre punkter fra Finans Norges høringsnotat i forbindelse med rapporten:

• Likt regelverk som utenlandske finansforetak for å sikre konkurransedyktighet

• Et skattesystem som stimulerer til ønsket resultat

• Offentlig engasjement i kapitalmarkedet må mobilisere til privat kapital, ikke fortrenge den

Det siste punktet er viktig fordi det påpeker at offentlig sektor ikke kan løse den grønne omstillingen på egenhånd, mener Kreutzer. Offentlige midler kan imidlertid spille en rolle når det gjelder å investere i prosjekter og gjør dem attraktive for private næringer å investere i. 

– Fordi den største delen av norsk næringsliv er finansiert gjennom privat kapital er det viktig at de offentlige virkemidlene utløser privat kapital. 

Skattesystemet må reflektere målet

Skattesystemet har også en viktig effekt på plassering av kapital. I dag er skattesystemet lagt opp slik at det er fordelaktig å investere i for eksempel eiendom og olje.

– Skattesystemet må stimulere det vi ønsker å oppnå og gi de riktige insentivene. Ønsker man å stimulere investeringer i en tidlig fase eller i risikotakning på en annen måte enn i dag, må dette også reflekteres i skattesystemet, sier Kreutzer. 

Mellom 2020 og 2030 skal Norge bruke 5000 milliarder kroner på å kjøpe inn varer, produkter og tjenester. Hvordan dette blir utført vil ha stor effekt for hvordan nye, bærekraftige løsninger blir lagt til rette for de kommende årene.

– Dette er en av de viktigste virkemidlene offentlig sektor besitter, sier Kreutzer.

Mitt hovedbudskap til politiske myndigheter er at det er langt flere tiltak som vil ha større effekt fremover enn å opprette et fond 

– Spørsmålet bør jo da være hvordan offentlig sektor kan bruke de fem tusen milliardene til å åpne for nye løsninger og unngå negative effekter. 

– Det er jo åpenbart midlene må brukes aktivt for å bidra til å nå de klimamålene vi skal nå innen 2030.

Om Nysnø legger han til:

– Prosjektet er i en tidlig fase. Nå må vi bare konstatere at det er opprettet. Det ser ut til at innretningen på arbeidet er riktig og jeg har positive forventninger til hva vi skal få ut av det.

– Men det jeg tenker er mitt hovedbudskap til politiske myndigheter er at det er langt flere tiltak som vil ha større effekt fremover enn å opprette et fond.