Danskene lanserer «Ghetto-plan» denne uken

Den danske regjeringen ønsker å teste et nytt integreringsforslag. Nå skal det øremerkes en milliard danske kroner i året til kommuner som lykkes med å få innvandrere og barn av innvandrere fra ikke-vestlige land i utdannelse og arbeid. Det melder Politiken.

I alle de nordiske landene får barn av innvandrere i snitt dårligere karakterer på skolen. En undersøkelse utført av NOVA-forskere som ble omtalt av Aftenposten onsdag går det frem at barn av Thailandske foreldre gjør det dårligst, mens barn av vietnamesiske foreldre gjør det aller best. Det får konsekvenser for valget av utdannelse og arbeidsdeltagelsen senere i livet.

• **STORE** karakterforskjeller mellom elever med ulik minoritetsbakgrunn

Ghetto-plan

I Danmark forsøker man nå å bøte på situasjonen med økonomiske insentiver til kommunene. Torsdag legger den danske regjeringen frem sin såkalte «Ghetto-plan» med en rekke tiltak rettet mot mer effektiv integrering. Flere av tiltakene er allerede kjent av Politiken.

• Fordobling av straffen for visse former for kriminalitet når den begås i et belastet boligområde.
• Åpning i lovverket for å nekte kriminelle å leie bolig i enkelte områder.
• Enklere å sette leietakere på gaten hvis de har blitt ilagt ubetinget fengselsstraff.
• Kommunene skal få enklere tilgang til personlige data om enkelte innbyggere for å kunne fange opp utsatte barn tidligere.

I tillegg skal altså kommunene belønnes økonomisk for å skape bedre skoleresultater blant ikke-vestlige innvandrerbarn. Helt spesifikt skal hver kommune motta en kontant belønning for hver innvandrer og etterkommer med ikke-vestlig bakgrunn som består avgangsprøven i 9. klasse. 

Det vil også utløses en ekstra belønning for hvert innvandrerbarn som får høyere karaktersnitt enn landsgjennomsnittet, og det klinger enda flere kroner i kassen for hver elev som fullfører videregående eller yrkesfaglig skolegang. 

Ifølge regjeringen kan de nye tilskuddene potensielt føre til flere millioner i kommunekassen. I et regneeksempel kan en kommune med 100 ikke-vestlige innvandrere og etterkommere i 9. klasse oppnå et tilskudd på 1,5 millioner kroner hvis 60 elever gjennomfører avgangsprøven. Er det 90 elever som gjennomfører, blir tilskuddet 2,25 millioner kroner.

Ser svakheter med forslaget

Forskningssjef i Fafo, Anne Britt Djuve, har ikke hørt om tilsvarende økonomiske insentiver til kommunene for skoleresultater før. Det nærmeste man kommer i Norge er forslaget om at kommuner med gode resultater i introduksjonsprogrammet for flyktninger skal belønnes ekstra.

– Det kan se ut til at forslagsstiller her ser for seg at den kommunale innsatsen på skoleområdet er for dårlig tilrettelagt, sier Anne Britt Djuve og legger til: – Det er jo ikke utenkelig.

Samtidig ser hun en rekke svakheter med forslaget. 

– Vi vet fra forskningen at det er store forskjeller mellom innvandrergruppene. En kommune kan ha innvandrere fra India og en annen fra Somalia, og det vil spille en rolle på utfallet i skolen, sier hun. 

I motsetning til i Norge har man styrt bosetting i Danmark. Dermed er sjansen for at det kan oppstå spill mellom kommunene om de «beste» innvandrerne mindre der. Likevel kan ordningen føre til at enkelte kommuner blir sittende igjen med en mye mindre del av midlene som følge av den sosioøkonomiske bakgrunnen til innvandrerne i kommunen.

Djuve minner om at foreldrenes ressurser har vel så mye å si for barnas resultater på skolen enn kommunens ressurser:

– Det å gi mer penger til de kommunene som har best resultater kan dermed innebære å gi mest penger til de kommunene som har den letteste oppgaven, og minst til de som har den vanskeligste oppgaven. I så fall er det liten grunn til å tro at resultatene i de kommunene som har den vanskeligste oppgaven vil forbedres.

Hun synes flere av tiltakene i planen høres drastiske ut.

– Danmark har vært hardere i klypa i mange år, sier hun. 

– Er det grunn til å forvente at forslagene kan spre seg til andre nordiske land?

– De nordiske landene har nokså ulike tradisjoner både i innvandrings- og integreringspolitikken, så noen rask spredning er lite trolig. På den andre siden var Danmark tidligere ute både med introduksjonsordning for nyankomne og med statsborgerskapstester, sier Djuve.