Stortinget behandler mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug
I dag faller avgjørelsen
Stortinget stemmer i dag over et mistillitsforslag mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp), en avstemning som kan ende med regjeringskrise.
Dagens Perspektiv viser overføringen direkte fra kl 10.00.
Både Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre skal ha gruppemøter i Stortinget før stortingsmøtet settes. Ap møtes klokken 8, mens de to andre partiene møtes klokken 9, etter det NTB kjenner til.
Slik foregår behandlingen av mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug:
- Stortingsmøtet starter kl. 10
- Mistillitsforslaget mot Listhaug, som Rødt har fremmet, behandles som første sak.
- Debatten starter med at de parlamentariske lederne fra alle partiene får inntil ti minutters innledende innlegg. Denne runden avsluttes rundt klokken 11.20
- Statsråd Listhaug blir tilbudt ordet og ordskiftet avsluttes med at statsminister Erna Solberg går på talerstolen.
- Ifølge kilder i Høyre flere medier har snakket med, vil Solberg da fremme kabinettsspørsmål, og dermed varsle at regjeringen går av, dersom flertallet skulle vedta mistillit mot Listhaug.
- Det kan bli en pause i stortingsmøtet etter at debatten er over og et eventuelt kabinettsspørsmål er stilt, ifølge VG.
- Ved votering over Rødts mistillitsforslag, skjer dette ved navneopprop etter at saken er ferdig behandlet.
- Alle opposisjonspartiene, med unntak av KrF, har gjort det klart at de vil stemme for mistillit, også etter et eventuelt kabinettsspørsmål fra statsministeren.
- KrFs landsstyre vedtok enstemmig mistillit til Listhaug mandag, men har ikke uttalt om partiet likevel kommer til å bøye av for et kabinettsspørsmål for å forhindre at regjeringen går av.
- Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
- Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
- I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte knyttet til henholdsvis bensinavgiften og gasskraftsaken.
- Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
- Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder, en rettslig plikt til å gå av.
- I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.
(Kilder: NTB/Store norske leksikon)
Saken fortsetter under annonsen