Verdens viktigste møte

På søndag gikk den to uker lange klimaforhandlingsprosessen i Katowice av stabelen. Den første uken er først og fremst dedikert til forhandlingsmøter der 1000 forhandlere fra litt under 200 stater verden over møtes for å komme til enighet om et felles regelverk for hvordan man skal nå klimamålene satt ut i Paris-avtalen. 

Det er ingen tvil om at mye står på spill. I går trappet Sir David Attenborough opp på talerstolen med et dystert budskap: «Hvis vi ikke gjør noe ser vi raskt en kollaps av sivilisasjonen og en utryddelse den naturlige verden i horisonten,» sa den profilerte naturhistorikeren. 

Sir David Attenborough at #COP24: "If we don’t take #ClimateAction, the collapse of our civilisations and the extinction of much of the natural world is on the horizon." #TakeYourSeat pic.twitter.com/kjbUvLntBf

— UN Climate Change (@UNFCCC) 3. desember 2018

FNs generalsekretær António Gueterres understrekte også at «vi ikke har råd til å feile» under forhandlingene i Polen da han ga sin åpningstale.

USA: fra pådriver til passiv

Mye oppmerksomhet har blitt rettet mot at USA med Trump i spissen har trukket seg ut av Paris-avtalen. USA deltar likevel i forhandlingene, men inntar en passiv posisjon.

Forskningsdirektør i CICERO, Steffen Kallbekken, sier til Energi og Klima at USA ikke nødvendigvis har gjort en stor helomvending og fremdeles figurerer som et viktig land i de internasjonale klimaforhandlingene. 

Det var i utgangspunktet Kina og USA som drev frem Paris-avtalen, og tross Trump har ikke landet tatt en helomvending, mener Kallbekken.

Det merkes likevel godt i noen spesifikke spørsmål, og USA har gitt uttrykk for at de er helt uvillige når det gjelder å bidra til klimafinansiering. 

– I tillegg har det at de sier de skal trekke seg fra Paris-avtalen undergravd tilliten i forhandlingene. De to faktorene sammen gjør at dynamikken er endret, alt er blitt vanskeligere, utdyper Kallbekken til Energi og Klima. 

Finansiering er et sentralt spørsmål

I tillegg til å finne et felles regelverk for Paris-avtalen er finansiering av utslippskutt og klimapolitikk et av de sentrale spørsmålene som gjennomgås i forhandlingene. 

Finansieringe er også det landene ser ut til å være mest uenig i. I Paris-avtalen ble det vedtatt at de rikeste landene skal finansiere klimateknologi og -tilpasning i de fattigere landene. 

Innen 2020 skal det årlig brukes 100 milliarder dollar på omstillingen i fattige land. I 2025 skal summen justeres opp, og i Katowice vil det blir forhandlet hvordan dette skal legges opp i praksis. 

De rike landene, Norge inkludert, har gitt uttrykk for at de vil binde seg minst mulig på forhånd og beholde forhandlingsrommet fram mot 2025, mens de fattige landene ønsker å sikre så mye økonomisk støtte som mulig. 

Norge ønsker enighet 

Norge har i forkant av klimaforhandlingene gitt uttrykk for at de ønsker et «effektivt og felles» regelverk som utfall av klimaforhandlingene under COP24.

Foto

ØKTE AMBISJONER: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok til orde for at FNs spesialrapport har økt ambisjonsnivået både i næringssektoren og politikken. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix)

 

 

Regjeringen la da også vekt på at økt klimafinansiering til utviklingsland er noe de ønsker å forhandle om. Spørsmålet som gjenstår er hvor mye og på hvilken måte dette vil foregå i praksis.

– Det er veldig mye vilje. Alle tar inn over seg alvoret i IPCC-rapporten om hva som kreves for å nå 1,5 grader, sa Klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Dagens Perspektiv under et innspillsmøte før forhandlingene i forrige uke. 

Han la også vekt på at Norge har sendt «de beste» forhandlerne for å ta del i klimaforhandlingene. 

LES OGSÅ | Norge vil ha globalt klimaregelverk

– IPCC-rapporten endrer ambisjonsnivået som vi må ha, og det gjelder alle deler. 

– Det gjelder for de ulike nivåene i politikken, ambisjonene i forskning og næringsliv, sa Elvestuen.

FN har ikke nådd egne mål

FNs klimakonvensjon (UNFCC) har heller ikke greid å oppnå sine målsettinger, og i 2017 satte verden rekord i utslipp. Det ser ikke ut til at tallene for 2018 kommer til å vise noen forbedring.

Siden førindustriell tid har den globale temperaturen økt med en hel grad og den anslås at temperaturen nå økes med 0,2 grader per tiår. Det sier dermed seg selv at drastiske omvendinger og sterk politisk vilje må til for å nå målet om 2 grader.

Det er også rettet søkelys mot at gapet mellom forskeres funn og politikeres tiltak, blir større. 

Litt optimisme

Dette budskapet ble også forsterket av Gueterres som under åpningstalen påpekte at den politiske viljen til å bekjempe global oppvarming og omstille verden til et lavutslippssamfunn har falt siden møtet i Paris for tre år siden.

Både Gueterres og Attenborough understrekte at det likevel er grunn til optimisme og at folks innstilling til klimasaken har endret seg de siste årene, spesielt i den yngre generasjonen.

Dette kommer i etterkant av en rekke klimaprotester verden over, blant annet tok flere tusen australske studenter til gatene i klimaprotest for å øke oppmerksomheten rundt landets klimapolitikk og utspillet til FN om at Australia henger etter når det gjelder å holde sine egne vedtatte utslippskutt. 

På den andre har Frankrikes president Emmanuel Macron støtt på et tilbakeslag etter kunngjøringen av høyere skatter på drivstoff. De tre siste helgene har voldelige protester brutt løs i flere av Frankrikes største byer som en reaksjon på den nye skatten. Protestene har ført til at Macron har utsatt å innføre skatten med seks måneder.