Ledere, forhandlere og diplomater fra hele verden møtes i Katowice for å komme til enighet om hvordan Parisavtalen skal nås. Fra venstre: Fijis statsminister Frank Bainimarama og COP24-presidenten Michal Kurtyaka. Foran sitter den polske presidenten, Andrzej Duda.
AP/Czarek Sokolowski
Her er forhandlerne som skal redde verden
Dagens Perspektiv har satt sammen en oversikt over noen av de viktigste navnene og forhandlerne under FNs klimatoppmøte i Katowice.
Verden skal komme til enighet om hvordan målene i Parisavtalen skal nås, men hver stat har forskjellige interesser og utfordringer. Her er noen av de mest sentrale personene og utfordringene de står ovenfor.
- LES OGSÅ | Skivebom på eget klimamål
Patricia Espinosa (Mexico, UNFCCC): Espinosa er sjef for FNs klimaprogram (UNFCCC). Hun har vist seg som en dyktig koalisjonsbygger, både som president under COP16, ambassadør til fire forskjellige land og som Mexicos utenriksminister. Men koalisjonsbygger til tross står Espinosa ovenfor en vanskelig oppgave når det gjelder å samle troppene til enighet rundt et felles regelverk for Parisavtalen under forhandlingene i Katowice. USA har inntatt en passiv posisjon, Australia har tatt et steg vekk fra å bidra med finansiering av fremtidige klimaløsninger, Brasil har utsendt sin klimafornektende utenriksminister, Tyskland strever med å kvitte seg med kullindustrien og det eksisterer bekymringer rundt om det polske presidentskapet jobber for å beskytte landets betydelige kullindustri.
- LES OGSÅ | Verdens viktigste møte
Som del av sekretariatet kan Espinosa kun tilrettelegge beslutninger, ikke selv bidra til å komme opp med dem. I forkant av møtet i Katowice har klimasjefen oppfordret alle partene til å innstille seg på å komme til en enighet der de kan se sin egen refleksjon presentert - selvom det ikke er akkurat den avtalen de i utgangspunktet håpet på.
Patricia Espinosa sammen med Erna Solberg under Equinors høstkonferanse i november i år. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix) 
Miguel Arias Cañete (Spania, EU): Spanjolen Cañete har figurert som EUs klimakommissær siden 2015, og har fått mye av æren for å gjennomføre EUs mål innen fornybar energi (ETS) og å reise unionens klimaambisjoner mot 2030. Dette til tross for motstand blant flere EU-stater, deriblant kull-nasjonen Polen. Det hører med til historien at Cañete møtte skepsis blant miljøforkjempere fordi han eier aksjer i to oljeselskap, men klimakommissæren har vist at han kan trekke Europas miljøpolitikk i riktig retning.
Cañete var også lederen som inngikk samarbeid med Canada og Kina for å ta internasjonelt klimalederskap da USA annonserte å trekke seg fra Paris-avtalen. EUs klimalederskap og Cañetes diplomatiske egenskaper vil bli testet under forhandlingene i Katowice. Politiske spenninger mellom Kina og en rekke utviklingsland vil bli en utfordring når det gjelder å komme til enighet om klimafinansiering. Det forventes at Cañete er diplomaten som har mulighet til å bygge bro mellom partene i forhandlingene.
EUs klimasjef Miguel Arias Canete under en konferanse i Brussel i november. (Foto: REUTERS/Yves Herman) 
Xie Zhenhua (Kina): Zhenhua er Kinas klimasjef og har ledet landet gjennom redusering av forurensing. I tillegg er han hjernen bak det kinesiske markedssystemet for karbonutslipp som er det største insentivet for å kontrollere kinesiske klimautslipp.
Xie Zhenua på en konferanse i forkant av klimatoppmøtet i Paris 2015. (Foto: AP Photo/Francois Mori) 
Catherine McKenna (Canada): McKenna er Canadas miljøminister og en nøkkelperson i samarbeidet med EU og Kina. Canada, EU og Kina arrangerte i sommer det siste av to klimamøter før forhandlingene i Katowice der 35 representanter fra forskjellige land møttes for å diskutere lederskap og de mest sentrale klimautfordringene partene og verden står ovenfor.
Catherine McKenna under klimatoppmøtet i Marokko i 2016. (Foto: AP/Mosa'ab Elshamy) 
Trigg Talley (USA): Talley var en av nøkkelpersonene som sikret Parisavtalens gjennomslag i 2015 og USAs fremste klimaforhandler. Talley sitter nå i en vanskelig posisjon når det gjelder å fortsette forhandlingene og samtidig sikre USAs interesser med Trump ved roret. Det er likevel forventet at USA vil forhandle for å få til et så transparent regelverk som overhodet mulig under forhandlingene i Katowice.
Wells Griffith (USA): Griffith er Trumps rådgiver for energipolitikk og tilhører samme politiske retning som sin president. Det er forventet at han kommer til å lede et arrangement for å promotere fossile energikilder når han ankommer Katowice i uke to av forhandlingene. Trump-administrasjonen har også argumentert for at eksport av fossil energi er nødvendig for å bekjempe fattigdom.
François de Rugy (Frankrike): de Rugy er Frankrikes miljøminister og har posisjonert seg selv som en pragmatiker når det kommer til klimapolitikk. Han har blant annet lagt vekt på potensialet for en grønn finansomstilling innad i det nåværende, økonomiske systemet. Samtidig har Frankrikes president Emmanuel Macron støtt på et kraftig tilbakeslag via voldelige protester som reaksjon på at han ønsker å innføre høyere skatter på fossilt drivstoff. Protestene har ledet Macron til å utsette å innføre skattene med seks måneder.
François de Rugy (foran, til høyre) sammen med den franske ambassadøren for klimaforhandlinger Birgitte Collett ankom toppmøtet i Katowice 3. desember. (Foto: AFP/Janek Skarzynski) 
Sarah Bashaan (Saudi Arabia): Bashaan ble først involvert i klimaforhandlingene i 2012 da hun rådførte Saudi Arabias Petroleum- og mineralressurs-minister. I 2016 ble hun omtalt sammen med seks andre kvinner som landet topposisjoner i FNs klimaforhandlinger. Under toppmøtet i Katowice er hun utnevnt som en av styrelederne for arbeidsgruppen til Paris-avtalen og skal moderere forhandlingene.
Michał Kurtyka (Polen): Kurtyaka er Polens stedsfortredende miljøminister og utnevnt president for forhandlingene i Katowice. Det betyr at han har det overordnede ansvaret for konferansens gang og har autoriteten til å formidle kompromisser dersom forhandlinger går i stå. Kurtyaka er dessuten en av historiens yngste til å bli utnevnt som president for klimaforhandlingene. Det er fremdeles svært stor usikkerhet rundt hvordan Polen skal avvikle sin kullindustri og -avhengighet, og i forkant av klimaforhandlingene tok den polske energiministeren, Krzysztof Tchórzewski, til orde for å beskytte landets kullsektor.
Michal Kurtyaka avbildet på klimatoppmøtet i Katowice. (Foto: AP/Peter Klaunzer) 
Hoesung Lee (Sør-Korea, IPCC): Lee er energiøkonom og leder av FNs klimapanel (IPCC) som i forkant av klimaforhandlingene i Katowice publiserte spesialrapporten om 1,5 graders global oppvarming. Lee gjestet også Zerokonferansen for et par uker siden hvor han understreket alvoret verden står foran.
Hoesung Lee under en pressekonferanse om FNs klimapanels fremtidige planer i Sveits, 2017. 
Mohamed Nasheed (Maldivene): Nasheed er Maldivenes første demokratisk valgte leder (2008-2012) og ble satt i verdens søkelys da han symbolsk nok arrangerte et kabinettmøte under vann. Maldivene er nasjonen nærmest havnivå i hele verden og er dermed i en mildt sagt kritisk posisjon dersom havnivåene stiger som følge av global oppvarming og issmelting. Nasheed returnerte til Maldivene forrige måned etter politisk eksil som følge av er alvorlig terroranklage og fortsetter nå i rollen som politiker. Maldivene har tatt til orde for å bli karbonnøytralt innen 2020.
Mohamed Nasheed returnerte til Maldivene 1. november i år etter politisk eksil som følge av en alvorlig terrorsiktelse. (Foto: AFP/Ahmed Shurau) 
Harsh Vardhan (India): India har forpliktet seg til at 40 prosent av landets elektrisitet skal komme fra ikke-fossile kilder innen 2030. Vardhan er Indias miljøminister.
Harsh Vardhan under ett pressemøte i New Delhi i 2014. (Foto: AFP/Raveendran) 
Emmanuel Dlamini (Swaziland, UNFCCC, SBI): Dlamini var tidligere styreleder for blokken som presenterte det afrikanske kontinentet i klimaforhandlingene, men er nå leder for organet for gjennomføring (SBI) under FNs klimaprogram (UNFCC). Dlamini er dessuten en dyktig retoriker og ble kjent for sitatet «Knowing is not enough, we must apply. Being willing is not enough, we must do» under klimakonferansen i Bangkok i september.
Emmanuel Dlamini fra talerstolen under klimatoppmøtet i Katowice. (Foto: Reuters/Kacper Pempel) 
Hva er COP? COP (Conference of the Parties) er et årlig forhandlingsmøte der alle landene som undertegnet Paris-avtalen møtes for å utarbeide rammeverk for veien videre. Hovedpoenget er å komme frem til et felles veikart for hvordan vi skal klare å holde den globale oppvarmingen til mask 2 grader.
Hva er agendaen for COP24? Årets COP er nummer 24 i rekken av disse møtene og arrangeres i Katowice, Polen mellom 2. og 14. desember. Målet er at verden skal komme til enighet rundt et regelverk for å nå målene i Paris-avtalen, og mange verdenstopper har omtalt møtet som det viktigste innen internasjonale klimaforhandlinger siden møtet i Paris i 2015.
Noe av det som skal forhandles om er:
-
Hvordan land skal rapportere om utslippskutt
-
Hva slags innsyn man skal gi
-
Markedsmekanismer, som hvordan land skal kunne handle med utslippskvoter
-
Finansiering og hvordan man skal skille mellom kravene til rike og fattige land
20.000 mennesker møtes i Katowice, rundt 1000 av dem er forhandlere utsendt fra stater over hele verden. Møtet kommer kun få uker etter FNs spesialrapport om 1,5 graders global oppvarming som har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt.
Hva er Talanoa-dialogen? Talanoa er et fijansk ord som betegner en inkluderende, åpen dialog som bygger på deltagernes egen erfaring og kunnskap. Talanoa-dialogen ble initiert av øylandene som er ekstra utsatt for stigende havnivåer i forbindelse med Paris-avtalen og handler om å bygge tillit, ta opp spørsmål om hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi når målene. Målet er å sikre økte ambisjoner for å nå klimamålene.
Hvorfor Katowice? Polen er en av verdens kullnasjoner. Hele 19 av de 20 mest forurensede byene i Europa er i Polen. Det har blitt reist mange spørsmål om hvorvidt Polen vil greie å få til en grønn omstilling til fornybar energi. I tillegg til at landet er tungt involvert i kullindustrien er det politiske intriger i energisektoren. Kun få uker før COP24 tok Polens energiminister til orde for å fortsatt styrke landers salg og bruk av kull.
Kilde: Energi og Klima/Steffen Kallbekken (CICERO)/The Guardian/FN/Climatechangenews.com
