Illustrasjonsfoto.
Frank May/ NTB scanpix.
Halvparten av kommunene rapporterer om tvangsbruk i omsorgstjenesten
Tvangsbruk kan sies å være relevant for å vurdere om frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling er oppfylt. Bruk av tvang kan ha ulike årsaker og forskjellige rettslige hjemler, og bruken representerer ikke brudd på menneskerettighetene til brukere av omsorgstjenester i seg selv.
I alt var 3185 personer i omsorgstjenesten registrert med tvangstiltak i løpet av 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette utgjør nær 1 prosent av alle personer som i løpet av 2017 var registrert i IPLOS-registeret som bruker av en eller flere omsorgstjenester.
- LES OGSÅ: Frykter at friheten snevres inn
Undersøkelsen viser også at det er vedtak om helsehjelp med tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven som utgjør den største andelen, med om lag 40 prosent av den registrerte bruken av tvang i 2017.
Rapporteringen av bruk av tvang i omsorgstjenesten er usikker. Det man vet, er at i 2017 rapporterte om lag halvparten av alle norske kommuner, 224 av 426 kommuner, om vedtak om bruk av tvang.
Helsehjelp viktigste årsak
Om lag 40 prosent av alle personer som ble registrert med tvangsbruk i omsorgstjenesten i løpet av 2017, eller 1282 personer, var på langtidsopphold på institusjon, og da fortrinnsvis sykehjem.
Igjen kan det være grunn til å understreke at heller ikke bruken av tvang på sykehjem trenger å bryte med sykehjemsbeboernes menneskerettigheter, men snarere være et viktig virkemiddel for å ivareta dem.
I alt var det 1282 personer med vedtak om langtidsopphold på institusjon (sykehjem) som var registrert med tvangstiltak i løpet av 2017. Dette utgjør under 3 prosent av alle personer som i løpet av 2017 var på langtidsopphold i institusjon.
Undersøkelsen viser også at de fleste tilfellene av registrert bruk av tvang på sykehjem i 2017 var helsehjelp med tvang. Disse utgjorde 975 av 1282, eller 76 prosent av all registrert bruk av tvang.
På bakgrunn av informasjonen om bruk av tvang i omsorgstjenesten generelt og i sykehjem spesielt er det grunn til å kommentere at 975 av 1 235, eller om lag 80 prosent, av personer registrert med helsehjelp med tvang i 2017 var pasienter i sykehjem.
Det å belyse menneskerettighetssituasjonen til eldre i sykehjem, mener SSB er en utfordrende oppgave. I grove trekk kan utfordringen oppsummeres med at det alltids kan reises spørsmål om de utvalgte målene som er ment å operasjonalisere menneskerettighetssituasjonen treffer, og om datagrunnlaget er av tilstrekkelig god kvalitet.
