Leder an i kappløpet. Google ligger foreløpig først i løypa blant næringsliv-aktørene når det gjelder kunstig intelligens, mener professor Pedro Domingos.
Dreamstime
Google er nummer én
Det sier den amerikanske informatikkforskeren Pedro Domingos. Han er blitt berømt med en bok som har begeistret både Microsoft-gründeren Bill Gates og tidligere Google-sjef Eric Schmidt: «The Master Algorithm», betegnes som et standardverk om teknologien bak kunstig intelligens.
I et intervju med Der Spiegel deler han sine tanker om det globale kappløpet om ledertrøya innen kunstig intelligens. De amerikanske internettselskapene leder fortsatt an i utviklingen, men kineserne har hengt seg på – og også i sikkerhetspolitikken er kunstig intelligens blitt en maktfaktor, framhever Domingos.
Nettgigantene er kommet lengst
Har du ikke lest den? «The Master Algorithm» blir omtalt som selve standardverket for alle som er opptatt av kunstig intelligens.
Domingos: I den forbindelse vil verden forandre seg fullstendig. Grensene flyttes. Når jeg snakker med militære, en stor del av min forskning finansieres av Pentagon, så har de for lenge siden gitt opp håpet om at motstanderen kan stenges ute. Motstanderen har for lengst trengt seg inn i cyber-verdenen, uansett hvor mye vi prøver å tette igjen alle sprekker. Det er jo derfor kineserne er så opptatt av å bygge opp en overvåkingsstat.
SPIEGEL: Hva har dette å gjøre med internettselskapene?
Domingos: Der har kappløpet kommet lengst. Fram til nå opererer de store selskapene innen kunstig intelligens i stor grad i det stille, ikke minst av konkurransehensyn. Inntil videre jobber de største bedriftene uavhengig av hverandre og helt for seg selv – fem eller seks av de ti ledende er i USA, to eller tre i Kina.
Også der har Kina en fordel fordi regjeringen og selskapene hjelper hverandre hemningsløst, noe som ikke er tilfellet på samme måte i USA.
SPIEGEL: Hvem er de ledende selskapene?
Domingos: Nummer én er Google, med sitt enorme antall eksperter og avdelinger som utelukkende jobber med kunstig intelligens og maskinell læring – som DeepMind og Google Brain. På andre plass følger Microsoft, deretter Facebook og Amazon. I deres logistikksentre arbeider hundretusenvis av mennesker som selskapene antakelig gjerne ville erstattet med roboter, heller i dag enn i morgen.
SPIEGEL: Og i Kina?
Domingos: Der er online-forhandleren Alibaba og internettgiganten Tencent de beste. Men fremfor alt søkemotoren Baidu som satser massivt på kunstig intelligens.
SPIEGEL: Autoritære regimer, militære, spionasje og nå for bare noen få uker siden dataskandalen hos Facebook. Hva skyldes det at du likevel ser positivt på kunstig intelligens?
Domingos: Se på hvor mye moderne teknologi har forandret verden de siste 200 årene. Visst, fryktelige ting har skjedd, men det samlede resultatet er overveldende positivt. Det finnes gode grunner til å være optimistisk og pessimistisk samtidig. Ja, for begge deler blir grunnene bare enda mer vektig med tiden. Jeg forblir forsiktig optimistisk.
LES MER:
- Storbritannia satser på etisk AI
- Norsk IKT-bransjer krever nasjonal AI-strategi, slik Macron skal lage
Slepphendte, tvilsomme Facebook
Pedro Domingos har de siste årene framstått som en av de virkelige kapasitetene på kunstig intelligens. Maskinene har bare så vidt begynt å lære, påpeker informatikk-professoren. (YouTube)
SPIEGEL: Er ikke Facebook-skandalen nøyaktig den digitale verdens «big bang» som du har advart imot i din bok?
Domginos: Facebook har alltid håndtert data på en meget bekymringsløs måte. De risikerte mye og korrigerte seg først når selskapet hadde gått for langt. Det er ingen tilfeldighet at Facebook nyter mindre tillit enn de andre store internettselskapene. Oppgjøret vi ser nå, var å vente.
På den andre siden er Facebook ikke lenger det selskapet det var for noen år siden. En datalekkasje som den til rådgivningsfirmaet Cambridge Analytica vil ikke skje på denne måten i dag.
SPIEGEL: Hvordan ville du ha regulert Facebook?
Domingos: Facebook gjør mange tvilsomme ting. Deres algoritmer har som mål å binde brukerne så lenge som mulig til selskapet. Det gjør også ethvert godt fjernsynsprogram, enhver roman og ethvert idrettsarrangement. Men Facebook bruker kunstig intelligens for å maksimere brukernes oppmerksomhet til sin fordel, og det gjør skade: mennesker tror på «fake news», de blir feilinformert og polarisert. Det er alvorlige problemer, og det er grunnen til at politikken må gripe inn og sette grenser.
En fare – og en mulighet
SPIEGEL: Kan sosiale nettverk bli farlige for et demokrati?
Domingos: De er både en fare og en mulighet. Strengt tatt sitter demokratiet i dag fortsatt fast i det 19. århundret. Kommunikasjonen med våre folkevalgte begrenses i dag til et par byte hvert år. Latterlig!
En mulighet til å rette opp denne skavanken, er en digital modell som binder innbyggerne tettere sammen med avgjørelsene som deres regjeringer tar. For eksempel ved å lage en digital modell av den enkelte borger og dens politiske prioriteringer som den folkevalgte kan dra nytte av og bruke til å få råd. Det er fullt mulig med verktøyene til maskinlæring og blir allerede testet. Her ligger en mulighet.
SPIEGEL: Og faren?
Domingos: Den består i at sosiale nettverk kan misbrukes til manipulasjon. Men vi må ikke overdrive tingene. Hittil er de sosiale nettverkene først og fremst interessert i å plassere reklame. For Facebook er verdien av en bruker rundt 50 dollar (rundt 390 kroner), selv om den enkelte kanskje forbruker 50.000 dollar i året. Mer har ikke all denne datalæringen oppnådd så langt. Forestillingen om at valg kan avgjøres ved hjelp av kunstig intelligens i dag, syns jeg er overdreven. Men teknologien skrider framover.
Systemene som vi har med å gjøre i vår hverdag i dag, er utrolig dumme
Utviklingen vil galoppere
SPIEGEL: Overvurderer vi i dag muligens den teknologiske utviklingen innen kunstig intelligens? Der hvor vi møter den i hverdagen, som ved ansikts- og stemmegjenkjenning, skuffer den som regel?
Domingos: På kort sikt vil teknologi alltid utvikle seg sakte, men på lang sikt mye raskere enn vi forventer. Kunstig intelligens er i denne sammenheng et glimrende eksempel. Systemene som vi har med å gjøre i vår hverdag i dag, er utrolig dumme. Det finnes ingen intelligens i språkassistenter som Alexa og Siri.
SPIEGEL: Hvorfor? Er det virkelig så vanskelig å lære noen enkle ting om oss gjennom dusinvis av forespørsler?
Domingos: Det er ekstremt vanskelig. Vi mennesker er intelligente. Derfor syns vi at intelligens er noe enkelt. Vi er ikke klar over at vi bærer i oss hele evolusjonens historie. Men den teknologiske utviklingen akselererer. I de siste 50 årene har vi tilbakelagt 1000 mil og oppnådd utrolige ting. Men vi har fortsatt én million mil å gå, og til det vil vi ikke trenge like mye tid.
SPIEGEL: «Tilstrekkelig avansert, kunstig intelligens kan ikke skilles fra Gud», skriver du i boken din. Altså at det ikke finnes noen forskjell mellom denne typen intelligens og Gud. Forklar denne setningen litt nærmere, er du snill!
Domingos: Det er modifikasjonen av en tanke som science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke hadde. «Tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skilles fra magi». Hva jeg vil si med dette, er følgende: Vi mennesker frykter at datamaskinene en gang vil gjøre opprør. Det vil ikke skje. Maskiner har ingen vilje.
Derimot er det fullt mulig at vi frivillig overlater kontrollen til maskinene, rett og slett fordi de så fantastiske og fordi de kan bearbeide større datamengder enn oss. Er ikke en smarttelefon magisk?
Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra det tyske magasinet Der Spiegel.
