Ghettofiseringen bremser opp
For selv om antallet personer med innvandrerbakgrunn er mer enn doblet fra 2005 til 2017 - fra 365.000 til 884.000 personer, har segregeringen gått ned.
Det viser en ny analyse fra forskere i SSB utført for Justisdepartementet.
Forskerne har sett spesielt på de store kommunene, og bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Segregeringen går ned totalt sett
SSB-forskernes analyser tyder på at segregeringen er svært høy for noen befolkningsgrupper og i noen områder, men at den har gått ned siden 2005.
Totalt sett var det 17,4 prosent mindre segregering i 2017 enn i 2005 - i hvert fall slik det måles med SSBs bruk av den såkalte D-indeksen (se tekstboks). Mens indeksen falt mest fra 2005 til 2011, har den også falt fra 2011 til 2017.
Nedgangen gjelder både for typiske arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa (SSBs landgruppe 2) og andre innvandrere fra Afrika, Asia og Midt-Østen (landgruppe 3).
Det er litt forskjell mellom aldersgruppene. Mens unge innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn viser mindre tegn til segregering, er tendensen økende for eldre innvandrere, særlig fra landgruppe 3.
Forskerne bemerker at jo lengre en innvandrer fra landgruppe 3 har bodd i landet, desto mer bostedssegregerte er de.
Paradoksalt nok var det økt bostedssegregering for innvandrere fra vestlige land i undersøkelsesperioden.
Andelen innvandrere øker
Det er ingen tvil om at det blir flere med innvandrerbakgrunn i Norge, men de bosetter seg ikke alltid på samme sted. Bergen, Fredrikstad, Skedsmo, Asker, Sandnes og Lørenskog var de eneste store kommunene hvor andelen av landets befolkning med innvandrerbakgrunn var høyere i 2017 enn den var i 2005.
I Bergen er det boområdene Solheim og Fridalen / Slettebakken var bostedssegregeringen er spesielt høy.
Aller størst har veksten vært i Sandnes, som tredoblet befolkingen med innvandringsbakgrunn i perioden. Likevel har ikke disse stedene opplevd økt segregering som følge av veksten i innvandringen i hele landet.
Drammen skiller seg ut ved å ha et område som er sterkt befolket av innvandrere, i Danvik / Fjell. Men også her har det skjedd en utjevning over tid, ifølge forskerne, slik at segregeringen er lavere enn den var i 2005.
Økt segregering i Oslo-bydeler
Mens 32 prosent av alle med innvandrerbakgrunn i Norge bodde i Oslo i 2005, var andelen falt til 24,8 prosent i 2017.
Dermed var det også tegn til avtakende segregering i hovedstaden. Gamle Olso, Grünerløkka, Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand har alle betydelig segregering. Men også her er tendensen fallende, viser tallene.
I rapporten påpeker forskerne at selv om man kan oppsummere med en klar nedgang på indeksen som måler segregering, er det mange lokale områder som utvikler seg annerledes enn hovedtrenden. Det kan ifølge dem se ut som bostedssegregeringen har flyttet på seg. Mens noen områder i Oslo modererer segregeringen er det andre som forsterker den.
- BAKGRUNN Jakten på den norske Ghettoen
Forskerne peker spesielt på delbydelene Vestli i Stovner og Bjørndal i Søndre Nordstrand som begge har økt sin innvandrerettede bostedssegregering i perioden.
Når målingen gjøes innenfor Oslo, er det flere delbydeler som viser en trend mot økt segregering. Dette gjelder blant annet Sagene, Kampen, Gamle Oslo, Rodeløkka, Montebello og Oppsal.
De tradisjonelt rikere bydelene Ullern, Vestre- og Nordre Aker og Nordstrand opplever bostedssegregering i retning av personer uten innvandrer bakgrunn.
Forskerne bemerker også at en del av bostedssegregeringen i retning personer med innvandrerbakgrunn kan ha flyttet seg til områder utenfor Oslo.