Illustrasjonsfoto.
Shuto Araki on Unsplash.
Flere barn bor i hjem med vedvarende lav inntekt
10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger, mens Finnmark har den sterkeste økningen.
- LES OGSÅ: Sliter med lav inntekt
101.000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, noe som utgjør 10,3 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før.
Disse barna tilhørte en husholdning der gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet i årene 2014–2016 var lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen i samme treårsperiode.
Sammenlignet med forrige treårsperiode (2013–2015) har det blitt 3000 flere barn i lavinntektsgruppen.
Betydelig økning
Ser man på utviklingen i en lengre periode, går det fram at det har skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000.
Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens denne andelen deretter lå stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent frem til 2011.
Etter 2011 har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt hvert år. Mellom 2006 og 2016 ble det 34 000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Mange med lavinntekt i Oslo
Blant fylkene er det i Oslo at det relativt sett er flest barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lave inntekter. I 2016 var denne andelen på 17,6 prosent.
Også Østfold og Telemark har en relativt stor andel barn i lavinntektshusholdninger, med en andel på 14,6 og 13,6 prosent. Blant fylkene med minst andel barn i lavinntektsgruppen finner vi Troms og Rogaland med en andel på 7,3 prosent i 2016.
Den store andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt som vi finner i hovedstadsregionen, skyldes i stor grad et høyt innslag av barnefamilier med innvandrerbakgrunn i dette fylket. I Oslo hadde nærmere 8 av 10 barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn i 2016.
Innvandrerandelen er også betydelig i andre fylker der andelen med lavinntekt er relativt stor, for eksempel Østfold, Buskerud og Telemark.
Flertallet har innvandrerbakgrunn
Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Mens kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn, 37,8 prosent.
Etter 2012 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort flertallet av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og denne andelen var på 54,5 prosent i 2016. Dette er en betydelig økning siden 2006 da andelen var på 38,8 prosent. I antall utgjør dette mer enn en dobling fra om lag 26.000 barn i 2006 til drøyt 55.000 barn i 2016.
Selv om det først og fremst er et økt innslag av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i lavinntekt blant barn de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Fra 2011 til 2016 økte dette antallet fra i underkant av 40 000 til vel 46 000 barn. Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger.
Nesten halvparten, 49 prosent, av alle barn i lavinntektsgruppen og som ikke har innvandrerbakgrunn, bodde i 2016 sammen med en enslig mor eller far. Tilsvarende andel var 44 prosent i 2006.
Landbakgrunn betyr mye
Det er store variasjoner i andelen barn i lavinntektshushold ut i fra hvilken landbakgrunn barna har. Det er barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst andel barn i lavinntektsgruppen.
Dette er barn som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i landet av flyktningeforeldre. De tilhører ofte barnerike familier med dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet og hvor avhengigheten av ulike offentlige støtteordninger er stor.
- LES OGSÅ: Fortsatt lav lønnsvekst for folk flest
Åtte av ti barn med somalisk bakgrunn tilhørte en familie med vedvarende lavinntekt i perioden 2014–2016. Også barn med bakgrunn fra Syria og Irak er betydelig overrepresentert i lavinntektsgruppen, med en lavinntektsandel på henholdsvis 76 og 57 prosent i 2016.
Dette står i kontrast til barn med bakgrunn fra land som for eksempel India, Bosnia, Sri Lanka, Filippinene og Vietnam, der mellom 9 og 18 prosent av barna var å finne i lavinntektsgruppen i 2016.
Andelen økonomisk utsatte barn med innvandrerbakgrunn går ned med familiens botid i Norge, men enkelte grupper har en svært stor lavinntektsandel selv etter mange års botid. Spesielt gjelder dette barn med landbakgrunn fra Somalia og Irak.
