Finnmarksopprøret

Mens alle venter på at regjeringen skal presentere de nye oppgavene den 15 oktober, blir det opp til stakkars lille Krf med sin vippeposisjon å vurdere om det er godt nok. Sier partiet ja, er det tilsynelatende ingen vei tilbake.

Men med et gryende opprør i Finnmark, og et Viken som stiller hardt mot hardt, kan det bli en vel tøff oppgave for det hardt pressede partiet.

– Her i nord håper og ber vi om at Krf kan finne tilbake til sine kristne idealer og stanse nok et overtramp mot samene og Finnmarks befolkning, sier redaktør i den samiske avisen Ságat Geir Wulf.

Kjøttvekta rår

Foto

Geir Wulf, redaktør Ságat. (Foto: Ságat)

Det var egentlig bestemt. Fra 2020 skulle Norge ha 11 fylker, eller regioner. I snitt skulle vær region har nærmere 475.000 innbyggere. Viken skulle være størst med 1,2 millioner, men ingen skulle være mindre enn 240.000.Såpass måtte det være, var tanken, for at alle regionene skulle kunne tilby befolkningen de samme oppgavene, som er et grunnleggende prinsipp i norsk forvaltning.

Men geografiske sammenslåinger er ikke populært i Norge. Og jo lengre man synes å reise fra Stortinget, desto mindre populært er det. For i det som tegner å bli landets desidert største fylke i utstrekning, det sammenslåtte Troms og Finnmark som blir ni ganger større enn Rogaland, er det opprør på gang.

– Folk er fly forbainna.

Det sier Ságat-redaktør Geir Wulf. Avisen hans har vært alt annet enn positiv til regionreformen.

Selv om Ságat går lengre enn de fleste, målet er et selvstyrt Finnmark på samme måte som Grønlands tilknytning til Danmark, viste en folkeavstemning at 87 prosent av Finnmarks befolkning ikke ønsker en sammenslåing mellom de nordligste fylkene.

Wulf mener regionreformen kommer som et ekstra slag i ansiktet på finnmarkingene etter en lang historie med dårlig behandling fra makten i sør.

– Finnmark er historisk annerledes. Vi er blitt behandlet som en koloni under København, Stockholm og til sist Oslo. Flertallet her har samisk eller kvensk bakgrunn. Forsøkene på å endre befolkningen bort fra sin egen kultur og identitet går langt tilbake. Fortsatt er det sårt at storsamfunnet vendte oss ryggen da vi trengte oppbygging etter krigen, sier han.

Truer med domstolene

Foto

Professor ved UiT, Nils Aarsæther. (Foto: UiT)

Men selv om følelsene rår i nord, har de også kalde juridiske betraktninger i ryggen. Nylig gikk jusprofessor Eivind Smith ved UiO ut og hevdet at vedtaket om sammenslåing var betenkelig - sågar ulovlig - noe departementet har avvist.

Wulf truer nå med å trekke hele vedtaket inn for domstolene dersom ikke Stortinget snur.

– Det vil ikke bli akseptert. Det vil være umulig å gjennomføre i praksis. Bruker regjeringen maktapparatet mot oss, får de seg en kraftig nedtur, sier han.

Ikke alle i Finnmark er like kritiske. Redaktør i Altaposten, Rolf Edmund Lund peker på at det går et skille mellom øst og vest og at han opplever debatten som rimelig sivilisert.

Alta ligger tett på grensen mot Troms. Mens det tar 6 timer og 11 minutter med bil til Vadsø, tar det kun 5 og 53 minutter (inkludert en fergetur) til Tromsø. Og de to byene samarbeider godt på flere områder, ifølge Lund.

Her i nord håper og ber vi om at Krf kan finne tilbake til sine kristne idealer

– Meningsmålingene viser så klart massiv motstand, men mot hva? Er det mot sammenslåing eller en følelse av at Finnmark blir overkjørt, spør han.

Lund mener man burde ha sukret pillen og lagt frem oppgaver før man tvang gjennom sammenslåing:

– Politikere har på sett og vis bedt om dette.

Det er det flere som mener.

– Det er utrolig påfallende hvor lite konkrete oppgaver er løftet frem. Nå blir det en form for skyggeboksing som nesten er uverdig, sier Nils Aarsæther som er forsker ved UiT og Norut og har bakgrunn fra Senterpartiet.

Aarsæther kjenner stemningen i Finnmark godt. Han tror det vil bli svært vanskelig for Krf å stemme for sammenslåing av fylkene selv etter at oppgavene er presentert 15. oktober.

– Problemene i Finnmark er så spesielle at politikerne vil være svært forsiktige med å tvinge igjennom et vedtak, sier han: – Det vil for eksempel ta seg dårlig ut å stenge Fylkestinget i Vadsø med politi.

Selv om flere i Finnmark, og gjerne i de vestligste områdene nærmest grensen mot Troms, har vært positive til en sammenslåing, har ikke Aarsæther tro på at de to fylkene vil få et levelig samarbeidsklima.

Lokale politikere og kommentatorer i Troms har blitt oppfattet som nedlatende overfor naboene.

Slik Aarsæther ser det er hele prosessen rundt regionreformen preget av faglig " fåkunne".

– Det verste er Viken-konstruksjonen hvor Oslo holdes utenfor Oslo-regionen. Det er ikke slik man skal arbeide for å få på plass gode regionale tjenester, sier han.

Foto

Fylkeskommunene - de nye regionene - kan få mer å sysle med. Men vi vet ikke hva før 15. oktober. (Kilde: Ekspertutvalget for nye fylkeskommunale oppgaver)

Mulig løsning

Aarsæther tror likevel det finnes en løsning på floken som har oppstått.

– Jeg tror man må la Finnmark slippe. Så kan man heller pålegge dem å samarbeide med Troms på en del områder, sier han.

Samtidig mener han at Vestland bør fortsette arbeidet med å slå seg sammen. Mens fylkestingene i både Troms og Finnmark stemte nei til sammenslåing, har de andre fylkestingene gått inn for det. Det er en viktig forskjell.

Likevel har et flertall i Akershus fylkesting nå advart at de ønsker omkamp dersom Finnmark skulle slippe.

Det er utrolig påfallende hvor lite konkrete opp­gaver er løftet frem

– Det smaker av opportunisme når motstandere av Viken hekter seg på opprøret i Finnmark, sier Aarsæther.

Ifølge ham er det også faglige grunner til å skille mellom de to regionene. Fylkeskommunen spiller en mye viktigere rolle i nord enn den gjør i andre deler av landet.

– Mens Finnmark får store årlige utviklingsmidler til fri bruk, får Østfold og Buskerud lite eller ingenting, sier han.

Men å la Finnmark gå sin egen vei sitter langt inne.

Denne uken skrev leder i Ekspertutvalget som utredet nye oppgaver til regionene, Terje P. Hagen, en kronikk i Aftenposten hvor han igjen minnet om at store regioner er en forutsetning for store oppgaveoverføringer.

Også KS-leder Gunn Marit Helgesen maner til tålmodighet og at man må vente med protestene til oppgavene foreligger i oktober.

Tidligere i august åpnet Venstre for å bryte med generalistprinsippet som sier at alle fylkene må tilby de samme tjenestene.

Helgesen i KS er ikke klar for en slik løsning.

«Løsner vi på det prinsippet, løsner vi på hele forvaltningssystemet. Jeg håper og tror at ingen for alvor mener at det er en fornuftig vei å gå», skrev hun i en tekst på KS nettsider.

De viktige oppgavene

I utvalgets rapport mangler det ikke på forslag som kan bidra til å styrke den nye regionen i nord. Det vises blant annet til behovet for styrket dialog mellom fylkeskommunen og Sametinget og for en større rolle i den viktige nordområdepolitikken.

Men den viktigste oppgaven som er forelslått overført blir nok likevel barnevern som i dag ligger i Bufetat. Av de om lag 4700 arbeidsplassene som er foreslått overført fra stat til fylkeskommunene, er hele 3600 relatert til barnevernet.

Også for Krf er det grunn til å tro at barnevern er en svært viktig oppgave. Partiet har ved alle nylige anledninger forsøkt å styrke området både økonomisk og organisatorisk.

Men her ligger det også et dilemma. For i ekspertutvalgets rapport heter det at overføring av en så stor oppgave som barnevern, bør grundig utredes. Ingen vet om det er bedre for barna at staten organiserer barnevernet, eller om regionene gjør det.

– Dette er velferdsområder som politikere ikke bør legge seg så mye i, og da har det liten hensikt å flytte dem nærmere lokalpolitikerne, slår regionforsker Aarsæther fast.

Han har også liten tro på ekspertutvalgets forslag om å utrede en overflytting av sykehusene tilbake til fylkeskommunal eierskap.

– Det toget har gått. For mange av utvalgets forslag er for radikale, sier han.

Da blir det også et spørsmålet om regjeringen har gjennomført en slik utredning innen oppgavene legges frem i oktober og KrF skal gjøre sitt store valg.