Illustrasjonsfoto.
Alberto Casetta/Unsplash
Fattige foreldre får mindre i barnetrygd og mer i sosiale stønader
For både par og enslige med barn i lavinntektsgruppen har andre stønader som introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte blitt viktigere inntektskilder de seneste årene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Stadig flere husholdninger med barn under 18 år har lavinntekt. Fra 2006 til 2016 økte andelen husholdninger med lavinntekt blant par med barn mellom 0 og 17 år fra 5 til 8 prosent.
Blant enslige foreldre med barn økte andelen husholdninger med lavinntekt fra 16 til 25 prosent i samme periode. Det har også skjedd en betydelig økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i denne perioden.
Mindre viktig inntektskilde
Overføringer er svært viktig for barnefamilier med lav inntekt. Hvilke typer overføringer de mottar mest av, har endret seg en del i perioden 2006-2016.
En av de største forandringene er hvordan barnetrygd har gått fra å være en relativt stor inntektskilde for mange lavinntektshusholdninger med barn, til å utgjøre en mer beskjeden andel av samlet inntekt før skatt.
Barnetrygd utgjorde nærmere 14 prosent av samlet inntekt for en enslig mor eller far med lavinntekt i 2006.
- LES OGSÅ: KrF går mot egen politikk om barnetrygd
Ti år senere, i 2016, utgjorde barnetrygden kun litt over 8 prosent av samlet inntekt for denne gruppen. Det betyr at barnetrygd som gjennomsnittlig andel av samlet inntekt for enslige foreldre med lavinntekt har falt med nesten 40 prosent på ti år.
Også for lavinntektshusholdninger der familiene består av par med barn under 18 år har andelen barnetrygd av samlet inntekt falt med nærmere 40 prosent, fra å utgjøre 8 prosent av samlet inntekt i 2006 til 5 prosent i 2016.
Derfor synker barnetrygden
Grunnen til at andelen barnetrygd av samlet inntekt har falt så mye, er at den faste månedssatsen for barnetrygd, som per i dag er på 970 kroner per barn, ikke har blitt justert siden 1996.
Målt mot kjøpekraften, har derfor størrelsen på barnetrygden blitt mindre år for år. Samtidig har samlet inntekt før skatt økt for disse lavinntektshusholdningene, noe som også bidrar til at barnetrygden, som ikke har blitt oppjustert, stadig utgjør en mindre andel av samlet inntekt.
Sosialhjelp, bostøtte og introduksjonsstønad har blitt en viktigere inntektskilder for lavinntektshusholdninger med barn de seneste årene.
Etter å ha blitt mindre viktige mellom 2006 og 2009, økte andelen samlet inntekt som besto av sosialhjelp og bostøtte fra 2010, og disse to stønadene til sammen utgjør nå en større andel av samlet inntekt enn det barnetrygden gjør. Dette gjelder for både enslige foreldre og par med barn i lavinntektsgruppen.
Flere innvandrere
En del av grunnen til at sosialhjelp og bostøtte har blitt viktigere inntektskilder, er at det stadig blir flere med innvandrerbakgrunn blant barnefamilier med lavinntekt, og at relativt mange av disse mottar sosiale stønader.
Den økende andelen med innvandrerbakgrunn reflekteres også når vi ser på andelen som introduksjonsstønad utgjør av samlet inntekt.
- LES OGSÅ: Flere menn mottar barnetrygd
Denne ytelsen, som utbetales til nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente som deltar i introduksjonsprogrammet, har blitt en viktigere inntektskilde for lavinntektshusholdninger med barn de siste årene.
Dette gjelder særlig for par med barn i lavinntektsgruppen, der det er en stor andel som har innvandrerbakgrunn.
Mer uføretrygd og mindre AAP
Uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP) er også to viktige inntektskilder for mange lavinntektshusholdninger med barn.
I 2016 utgjorde disse to stønadene til sammen 10 prosent av samlet inntekt for par med barn i lavinntektsgruppen, en andel som har holdt seg relativt stabil siden 2006.
Summen av AAP og uføretrygd har derimot økt litt for enslige foreldre med lavinntekt, fra 15 til 17 prosent av samlet inntekt.
- LES OGSÅ: Vet ikke hva kommunene vil spare
For begge gruppene har AAP i gjennomsnitt utgjort en større andel av samlet inntekt enn uføretrygd. AAP ble innført i 2010 og erstattet de gamle ordningene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Etter innføringen økte andelen av lavinntektshusholdningene med barn som fikk denne stønaden, for så å falle igjen etter et par år. I 2016 utgjorde AAP vel 10 prosent av samlet inntekt for enslige foreldre med lavinntekt, og 5 prosent for par med barn i lavinntektsgruppen.
Gruppen uføretrygdede vokser
Mange av dem som slutter på arbeidsavklaringspenger har gått over på uføretrygd, som vist i en analyse fra NAV.
Dette kan være noe av grunnen til at andelen lavinntektshusholdninger med barn som mottar uføretrygd har vokst, og at uføretrygd de siste årene stadig utgjør en større andel av samlet inntekt for disse gruppene.
- LES OGSÅ: FN ber Norge økte barnetrygden
I 2015 kom det også nye regler for uføretrygd, slik at den ble skattlagt som lønn. For å gjøre opp for hardere beskatning, ble bruttobeløpet økt. Siden SSB her ser på inntekter før skatt, er nok dette også en del av årsaken til at uføretrygd som andel av samlet inntekt økte relativt mye fra 2014 til 2015.
Færre får overgangsstønad
Overgangsstønad er en viktig inntekt for mange enslige foreldre. Denne stønaden skal sikre inntekten for enslige med barn i en gitt periode, der det stilles krav om å ta utdanning eller være i andre arbeidsrettede tiltak for de med barn over 1 år.
Andelen overgangsstønad av samlet inntekt for enslige foreldre med lavinntekt har falt fra 12 til knappe 8 prosent mellom 2006 og 2016.
Mye av årsaken til at overgangsstønad er blitt mindre viktig som inntektskilde er at det blir stadig færre mottakere av denne stønaden. Dette igjen skyldes antakeligvis en kombinasjon av bedre barnehagedekning og at det har blitt innført strengere krav til mottakerne av denne stønaden.
I 2016 utgjorde offentlig avtalte barnebidrag i gjennomsnitt 13 600 kroner, eller 4,5 prosent av samlet inntekt for alle enslige foreldre med lavinntekt. Dette er omtrent 1 prosentpoeng mindre enn i 2006.
