Fart i økonomien ingen vinnersak lenger

Sverige går til urnene 9. september. Så langt er det dødt løp mellom blokkene.

– Regjeringen har ikke maktet å få frem det som burde være i dens interesse, nemlig at den økonomiske situasjonen er svært god nå, sier Norges tidligere ambassadør til Sverige, Kai Eide.

For svensk økonomi går så det griner. Mens resten av Europa kan vise til knappe 1,8 prosent i årlig BNP-vekst, raser Sverige avgårde med mer enn 3 prosent de to første kvartalene av 2018.

Arbeidsledigheten ligger på 6,2 prosent, som er høyt, men den laveste på ti år. Det merkes godt også i Norge, som ikke lenger mottar arbeidsinnvandrere fra Sverige.

Samtidig soler svensk næringsliv seg i glansen av børsraketter og teknologiselskaper som andre europeiske land bare kan drømme om å stable på beina.

Så hva er problemet?

Svaret kan ligge et godt stykke ned på listen over SOM-instittutets funn: Økonomi havner først på 11. plass på velgernes dagsorden over de viktigste politikkområdene.

– Kan det være så enkelt som at det er vanskelig å trekke frem økonomi som en viktig valgsak, når økonomien går så bra, spør Valgforsker Henrik Ekengren Oscarsson som er professor ved Göteborgs universitet.

For det var før at økonomiske spørsmål dominerte i nordisk politikk. Og da var det også slik at de store styringspartiene som Socialdemokraterna og Moderaterna høstet de svenske stemmene.

– Økonomiske problemstillinger har hatt en spesielt sterk stilling i de nordiske landene sammenlignet med andre europeiske land, men nå er det tegn til at dette endres, sier professor Oddbjørn Knutsen ved UiO.

Dessuten er det ikke alle som tar del i Sveriges økonomiske party. Arbeidsledigheten for innvandrere er på 20 prosent. Og forskjellene vokser.

Økonomiprofessor Kalle Moene ved UiO har lenge forsket på ulikhet, og under en konferanse sist uke advarte han norske politikere mot utviklingen i Sverige. For mens endringene i ulikhet er relativt små i Norge, målt med den såkalte GINI-indeksen er veksten på 22 prosent siden begynnelsen av nittitallet, går det over dobbelt så fort i Sverige – med 47 prosent vekst i ulikheten på samme tid.

– Sverige er viktig for å forstå Norge, sier Moene og peker på at fagforeningenes innflytelse er kraftig redusert i Sverige.

Riktignok startet de også på et mye høyere nivå. Mens nærmere 80 prosent var fagorganisert på 80-tallet, nærmer svenskene seg nå det norske nivået på rundt 50 prosent.

I tillegg til dårligere koordinering i lønnsdannelsen, tror Moene en viktig forklaring ligger i at man systematisk har gjort velferdsordningene mindre generøse.

– Også her har det vært en dramatisk nedgang i Sverige, sier han.

Det skal sies at det svenske nivået tidligere var milevis over andre vestlige lands også på dette området. Nå er det omtrent som snittet i OECD.

Det som skjedde i Sverige henger sammen med en overreaksjon på den økonomiske krisen tidlig på 90-tallet, ifølge Moene. Den gangen liberaliserte myndighetene over en lav sko og la grunnlaget for at en stor del av velferdssektoren i dag består av private aktører.

Foto

Stefan Löfven blir omtalt som en hyggelig og likandes fyr. Men er det nok til å sikre ham gjenvalg? Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix

Når det gjelder den synkende oppslutningen til Socialdemokraterna, skyldes den flere andre ting enn lederegenskaper og popularitet, mener Oscarsson.

SOM-instituttets undersøkelser viser at synet på den svenske økonomien har blitt mer positivt, og at opinionen har oppfattet en forbedring siden høsten 2017. Pessimismen som holdt på å slå rot høsten 2015 har avtatt. Færre anser at utviklingen i Sverige går i feil retning.

– Tilliten til demokrati og samfunnsinstitusjoner har økt, inkludert tilliten til politikere. I tillegg til dette får regjeringen Löfven gode skussmål blant velgerne: Flere anser at regjeringen skjøtter sitt arbeidet på en god måte (35 prosent) enn på en dårlig måte (28 prosent), sier Henrik Ekengren Oscarsson.

Likevel koster det å regjere. I Sverige forventes det at opinionsstøtten for regjeringspartier slites ned til 90 prosent av forrige valgs velgermasse.

Oscarsson stiller spørsmålet om hvorfor Löfven ikke har kunnet høste frukter av en relativt god popularitet og gode økonomiske resultater. Svaret kan ligge et godt stykke ned på listen over SOM-institutets funn: Kategorien økonomi havner først på 11. plass på velgernes dagsorden over de viktigste politikkområdene.

– Kan det være så enkelt som at det er vanskelig å trekke frem økonomi som en viktig valgsak, når økonomien går så bra, spør Oscarsson.

Eller handler det kanskje om innvandring?

Her er del 1 av DPs Valg i Sverige-2018-serie Stefan Löfven - Ingen karismatisk leder

Her er del 3 av DPs Valg i Sverige-2018-serie Sverigedemokraternas inntogsmarsj