EU-kommisjonens visepresident Jyrki Katainen, her under et besøk i Norge i 2013 da han var statsminister i Finland.

Foto

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

EU-topp frykter «begynnelsen på slutten» for Europa

Publisert: 11. september 2018 kl 08.41
Oppdatert: 11. september 2018 kl 08.41

– Jeg ser en klar trend, sier Katainen til NTB.

Han trekker fram Polen, Ungarn og Romania som de tydeligste eksemplene. Men også i flere andre europeiske land har politiske ledere nå begynt å stille spørsmål ved demokratiets grunnleggende spilleregler, advarer Katainen.

– Det er en situasjon som vekker dyp bekymring, sier han.

– For noen år siden ville ingen ha trodd at dette kunne skje. Nå begynner det å bli om ikke normalt, så iallfall mer normalt enn før.

Mer og mer tilspisset

Den konservative finnen er nå på vei inn i sitt femte og siste år som visepresident i EU-kommisjonen. Der har han hatt ansvar for sysselsetting, vekst, investeringer og konkurransekraft.

I løpet av de fire årene som har gått siden han tiltrådte, har konfliktene med land som Polen og Ungarn bare blitt mer og mer tilspissede.

Får utviklingen fortsette i samme retning, kan det bli «begynnelsen på slutten» for EU og Europa som vi kjenner det, frykter Katainen.

– Mange av disse politikerne kjempet for frihet under kommuniststyret. Nå går de motsatt vei, sier han.

Artikkel 7

Onsdag skal de folkevalgte i EU-parlamentet ta stilling til et forslag om å anbefale aktivering av EU-traktatens artikkel 7 mot Ungarn.

Artikkel 7 kalles «atombomben» i EU-samarbeidet. Aktivering av artikkelen er starten på en straffeprosess som i siste instans kan føre til at Ungarn fratas stemmeretten i EU.

Forslaget begrunnes med at den ungarske regjeringen gjennom en årrekke systematisk har undergravd demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Ungarn selv avviser prosessen som en politisk motivert heksejakt.

Men ungarerne er ikke de eneste som trues med atomknappen. EU-kommisjonen har allerede tatt initiativ til en tilsvarende prosess mot Polen på grunn av landets omstridte domstolsreform.

Romania i søkelyset

I tillegg har EU-kommisjonen begynt å følge svært nøye med på utviklingen i Romania, forteller Katainen.

EU-kommisjonens bekymring er at en pågående justisreform i Romania skal svekke kampen mot korrupsjon og bane vei for at politikere som er skyldige i maktmisbruk, går fri.

– Vi vil bli tvunget til å gripe inn hvis ingenting skjer, sier Katainen.

Splittelse

Den finske eksstatsministeren mener europeiske politikere nå må tegne en klar linje mellom rett og galt.

Når EUs grunnleggende verdier står på spill, kan man ikke være tolerant og diplomatisk og gi folk slingringsmonn, advarer han. Europa kan ikke la politikere ta kontroll over domstoler og medier.

– Vi må vise hvor grensene går.

Men konfliktene har skapt hodebry innad i den konservative partifamilien EPP, som Katainen selv tilhører. Fidesz, regjeringspartiet til Ungarns statsminister Viktor Orbán, er nemlig også medlem i EPP.

Velger øvrige EPP-medlemmer å slå ring om Fidesz i onsdagens avstemning i EU-parlamentet, vil artikkel 7-forslaget etter alt å dømme falle.

Saken fortsetter under annonsen