Flere elever mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen og gir for lite rom for fordypning fra starten.
Eliott Reyna/Unsplash.
Elever mener ungdomsskolen er for likt videregående
Lied-utvalget har undersøkt hvor godt dagens videregående opplæring forbereder elevene til videre studier og jobb.
Flere elever mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen og gir for lite rom for fordypning fra starten.
– Denne rapporten viser at reformarbeidet må fortsette. Den gir oss et godt grunnlag til å fortsette arbeidet med å heve kvaliteten i videregående skole. Målet er at elevene skal bli enda bedre rustet for studier og jobb, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding fra regjeringen.
Rapporten beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Utvalget stiller flere spørsmål ved struktur og innhold i dagens opplæring, som de vil komme tilbake til i hovedrapporten som legges frem neste år.
– Vi har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag når det gjelder videregående opplæring. Det er forsket mye på gjennomføring og frafall, men ellers ganske lite. Jeg er derfor veldig glad for den grundige jobben utvalget har gjort, sier statsråden.
Svekker motivasjonen
Flere elever på studiespesialiserende linjer mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen, og at det blir en forlengelse av ungdomsskolen uten rom for faglig fordypning.
Lied-utvalget har fått innspill fra elever om at dette kan svekke motivasjonen. I tillegg diskuterer utvalget om det er en svakhet at obligatorisk engelsk avsluttes allerede etter første året på videregående.
– Elevenes tilbakemelding om at videregående er for likt ungdomsskolen er et tydelig signal om behov for endring. Vi er nå i gang med en fornyelse av alle fellesfagene i videregående skole, og et av hovedmålene er nettopp å gi elevene mer rom for dybdelæring. Det er derfor interessant om Lied-utvalget også ser på hvordan strukturen kan bygge opp rundt mer rom for fordypning, sier Sanner.
Utvalget tar også opp om organisering av videregående er fleksibel nok.
– Vi mener at retten til videregående opplæring er et verdifullt og viktig prinsipp for norsk ungdom, men vi ser at det er flere sider ved denne retten det er grunn til å diskutere. Det handler blant annet om at retten er lite fleksibelt innrettet. Dette gjelder for eksempel de som har manglende faglig grunnlag og språklige utfordringer. Dette står i kontrast til kunnskapen vi har om hvor viktig videregående opplæring er for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet som helhet, sier utvalgsleder Ragnhild Lied.
Anvendbar kunnskap
Videregående opplæringen har ikke gjennomgått vesentlige endringer etter innføringen av Reform -94, med unntak av innsats rettet særlig mot frafall og regjeringens pågående satsing på yrkesfagene.
- LES OGSÅ: Jenter har mer fravær enn gutter
– Samfunnet stiller store krav til kompetanse og omstillingsevne hos den enkelte. Da må vi stille spørsmålet om hvordan vi kan sørger for at elevene er best mulig forberedt på arbeidsliv og videre studier når de er ferdig med videregående opplæring, sier Sanner og fortsetter:
– Kunnskapen deres må ikke bare være oppdatert, men også anvendbar, enten de skal ut i arbeidslivet som lærlinger, eller videre til lesesalen på høyskoler og universiteter.
Mangler bare ett eller to fag
Delrapporten ser også på hva som kjennetegner elevene som ikke fullfører opplæringen. Den viser blant annet at mange elever som kategoriseres som «ikke fullført» gjerne bare manglet ett eller to fag.
Videre viser utvalget at nesten 30 prosent av elevene som begynner på yrkesfag, faktisk ender opp med studiefaglig kompetanse.
– Lied-utvalget viser at det av 2012-kullet var hele 8,8 prosent av elevene som hadde vært i lære, som likevel ikke fikk fagbrevet sitt fordi de manglet ett eller flere skolefag. Slike hull må vi legge til rette for å tette, sier kunnskaps- og integreringsminister Sanner.
Løfter yrkesfagene
Regjeringen arbeider nå med flere tiltak og reformer som skal gi ungdom valgmuligheter, relevant og god utdanning og samfunnet den kompetansen det er behov for.
Fagfornyelsen, ny struktur i fag- og yrkesopplæringen, samt kompetansereformen for arbeidslivet, er noen av de pågående prosessene.
Regjeringens satsing på yrkesfag gir også resultater. En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrevet.
I tillegg er det besluttet at fellesfagene i videregående skal yrkesrettes for å gjøre dem mer relevante for elevene og at fritt skolevalg og organisering av skoleåret skal sendes på høring.
