Dette er de fire største truslene verden står overfor

Miljøødeleggelse, cybertrusler, økonomiske belastninger og geografiske spenninger i de fire trusselområdene forumet har vurdert som mest risikofylt.

• LES RAPPORTEN HER

I tillegg har forumet utarbeidet en ny serie kalt «Future Shocs» som advarer verdensledere om å forberede seg på plutselige og dramatiske forstyrrelser.

Klimakrisen øker

Miljørisikoen har vært fremtredende de siste årene. Denne trenden fortsetter bare å øke utover året. Denne risikoen er rangert som høyere enn gjennomsnittet for både sannsynlighet og innvirkning over en 10-års periode.

2017 var preget av kraftige orkaner, ekstreme temperaturer og den første økningen i CO2-utslipp på fire år.

«Vi har presset planeten vår til det ytterste og skadene blir stadig tydeligere,» skriver rapportforfatterne.

• LES OGSÅ: 2 ½ minutt til midnatt

Det biologiske mangfoldet blir redusert, landbrukssystemene er under hardt press og forurensing av luft og hav er blitt en stadig trussel mot menneskers helse.

«Økt nasjonalisme og selvstyre fra land til land kan gjøre det vanskelig å opprettholde de langsiktige og internasjonale løsningene som kreves for å motvirke globale oppvarming og nedbrytning av miljøet,» skriver rapportforfatterne.

Cybertrussel

Trusselen mot cybersikkerhet vokser også, både i utbredelsen og i det forstyrrende potensialet som ligger i det, slår forumet fast.

Angrep mot bedrifter har nesten doblet seg på fem år og hendelser som en gang hadde blitt ansett som ekstraordinære, blir stadig mer vanlig.

Vi har presset planeten vår til det ytterste og skadene blir stadig tydeligere

Den økonomiske virkningen av datasikkerhetsbrudd er økende og noen av de største kostnadene i 2017 var relatert til programvareangrep, som utgjorde 64 prosent av alle skadelige e-postmeldinger.

• LES OGSÅ: Norske ledere tar ikke cybersikkerhet på alvor

Merkbare eksempler på dette var WannaCry-angrepet som rammet 300.000 datamaskiner på tvers av 150 land. Et annet var NotPetya som førte til kvartalsvis tap på 300 millioner dollar for en rekke berørte bedrifter.

En annen voksende trend er målrettet bruk av cyberangrep for å svekke kritiske infrastrukturer og strategiske industrisektorer. Man frykter i verste fall totalt sammenbrudd i systemene som holder samfunnet sammen.

Langvarig sårbarhet

Dagens avisoverskrifter kan tyde på at verdensøkonomien endelig er tilbake på rett spor etter den globale krisen som inntraff for 10 år siden. Rapportforfatterne advarer derimot om at dette glansbilde skjuler underliggende bekymringer.

• LES OGSÅ: Kraftig vekst og «ursterk» økonomi

«Den globale økonomien står overfor en blanding av langvarige sårbarheter og nyere trusler som har oppstått eller utviklet seg i årene etter den økonomiske smellen i 2008. De kjente risikoene inkluderer potensielt uholdbare eiendomspriser, forhøyet gjeld (særlig i Kina) og økonomiske belastninger for verdensøkonomien,» skriver forumet.

Blant de nyere utfordringene er begrenset politisk handlingskraft i tilfelle en ny økonomisk krise rammer, forstyrrelser forårsaket av automatisering og digitalisering og press fra nasjonalistisk og populistiske fronter.

Militære spenninger

Verden beveger seg inn i en ny og skremmende geopolitisk fase, advarer forumet. Flere og flere land har signalisert at de ønsker å «gjenoppbygge» nasjonalstaten som den primære kilden til makt. Dette har vist seg å være en attraktiv strategi for mange land og verdensledere. Dette skiftet etterlater derimot mange mindre land i en presset situasjon.

Denne taktikken kan skape økende militære spenninger, økonomiske og kommersielle forstyrrelser og redusere globale relasjoner, så vell som påvirke innenrikspolitikk i enkelte land.

• LES OGSÅ: Framover – men i ­hvilken ­retning?

Man ser store endringer mellom internasjonale relasjoner. Dette kan man tydelig se på staters militære oppbygninger, dette inkluderer nye cyberverktøy, nye handels- og investeringsforbindelser og endring av allianser.

Skal man begrense risikoene og gjøre en vurdering av truslene på tvers av disse konfliktområdene kreves det samarbeid mellom statlige og ikke-statlige aktører.