Det tveeggede skattesverdet

Pierre Moscovici, EUs kommissær for økonomi, regnes i Brussel som en mann som søker kompromisser og viser overbærenhet. Land som bryter valutaunionens budsjettregler, fremfor alt Italia og hans hjemland Frankrike, kan alltid håpe på en mild behandling.

Nylig ble verden imidlertid kjent med en annen Moscovici. Mannen med det nøye trimmede skjegget tok tak i de internasjonalt opererende, digitale storselskapene. De mistenkes for å jukse sine overskudd oppfinnsomt forbi hele verdens skattemyndigheter. Moscovici vil ikke lenger finne seg i det.

Det er ikke bare eurokratene som er sinte. Beskatningen av digitaløkonomiens globale bedrifter sto også helt øverst på dagsorden da G20-landenes finansministre møttes i Buenos Aires i starten av denne uken. G20-toppmøtet består av 19 ledende industrinasjoner og EU.

Stormester i skatteunngåelse

Igjen og igjen gjør internettgiganter seg bemerket med en særdeles hardnakket «skatteabstinens». Særlig Facebook, som ett eksempel, har «utmerket» seg. Det sosiale nettverkets skattebidrag i Storbritannia lå i 2016 så vidt over fire prosent. Den regulære skattesatsen for næringsvirksomhet i landet lå derimot på 20 prosent. Konkurrenten Google har i løpet av de siste årene lyktes med å presse sin skattebyrde i USA til halvparten av normalen.

Tittelen som «stormester i skatteunngåelse» holdes av Apple. EU-kommisjonen har regnet ut at konsernet hadde et overskudd på 16 milliarder euro i Europa i 2011. Med aktiv hjelp fra de irske skattemyndighetene og ved bruk av de mest innfløkte skattesparekonstruksjoner forsvant konsernets overskudd inn i skatteligningens Nirvana. Skattebyrden sank til en halv promille, noe som fikk EU-kommisjonen til å sende et etterkrav i milliardklassen.

De multinasjonale internettselskapene skyver ikke bare hemningsløst sine overskudd dit det kreves lite eller ingen skatt. De drar også nytte av forretningens egenart. Deres produkter beveger seg ofte i internettets virtuelle rom. Skattemyndighetene sliter derfor med å få grep om dem.

• LES OGSÅ: Finnes det alternativer til Facebook?

Amazon, Google, Facebook og co skaper trøbbel for myndighetene verden over. Tidligere kunne skatteinnkreverne ta i bruk en enkel regel: Der hvor det produseres, skapes det overskudd. Og der hvor det skapes, skal det også skattes av det.

Men hvor befinner seg produksjonsstedet til en internettplattform som Facebook seg? Hvor finner Instagram-bilder veien til nettet? Ny teknologi og nye tilbud stiller politikere, skattejurister og myndigheter overfor uvante utfordringer. Og det begynner å demre for noen: like lite som Googles søkemotor trenger oljeskift, eier Apples online-butikker filialer med postkasser hvor skattemyndigheter kan putte sine kravbrev i.

Foto

STÅR PÅ KRAVA: EUs økonomi- og finanskommisær Pierre Moscovici er hard i klypa overfor nettgigantene, og vil at de skal betale mer i skatt. (Foto: REUTERS/Eric Vidal)

Vil få has på skattesvikere

Spesielt politikere vil ikke akseptere at internettgigantene ser ut til å unnslippe statenes grep for godt. Med stor iver har derfor særlig EU-kommisjonen begynt arbeidet med å ta et skatterettslig grep rundt de nye fenomenene.

Forsøket inneholder farer og bivirkninger, for det er særlig amerikanske foretak som havner i eurokratenes sikte. I tider hvor en handelskrig truer mellom USA og EU, vil US-president Donald Trump kunne oppfatte Brussels planer som en «uvennlig handling».

Moscovici lar seg ikke forvirre av slike vurderinger. Onsdag la han fram et dokument med tittelen «Beskatning av digitale aktiviteter i det indre markedet». I forbindelse med dette framstøtet gjennomfører EU-ekspertene i sin argumentasjon en rekke armhevinger. For hvordan kan det rettferdiggjøres at europeerne gjør krav på skatteinntekter selv om de største internettselskapene beviselig holder til i utlandet, og med det burde bli skattlagt der?

Nettbrukernes medvirkning

Knepet fungerer slik: i motsetning til i det tradisjonelle næringslivet, er brukerne av internett-tjenester en del av produksjonen. I det de stiller sine personlige opplysninger til rådighet, forbedrer de selskapenes tilbud, argumenterer EU. De gir dem for eksempel muligheten til å tilby skreddersydd nettreklame.

EU-kommisjonens ­konsept går ut på en ekstra­skatt for et halvt dusin amerikanske ­firmaer

Dessuten øker brukerne ved sin blotte deltakelse tilbyderens tjenestekvalitet. Jo flere mennesker som er med i for eksempel Facebook eller Twitter, jo flere kan nås. Og desto mer attraktivt blir tilbudet for enhver ny bruker.

Kort sagt: Kunder i Europa er direkte delaktig i bedriftenes verdiskapning, argumenterer EU-kommisjonen. Dermed er også medlemslandene berettiget til å skattlegge resultatandeler som kan tilskrives denne.

EUs doble skattespor

For å oppnå dette, følger EU-kommisjonens fagfolk et dobbeltspor. På lang sikt tilstreber de at medlemsstatene tvinger internettselskapene til å etablere et slags virtuelt produksjonssted.

«Dermed ville vi også få på plass det grunnleggende prinsippet ved overskuddsdeling, nemlig at beskatningen skjer der hvor verdiene skapes», heter det i utkastet til EU-konseptet.

Problemet er at EU alene verken kan eller vil gå inn for dette tiltaket. Hvis opprinnelsesland, altså særlig USA, ikke går med på det, truer man i realiteten med en dobbeltbeskatning av overskuddene. Og det bryter med internasjonale avtaler.

Derfor har kommisjonsekspertene kommet på en tilnærming som vil kunne virke på kort sikt. Det som på EU-språk kalles «quick fixes». Disse hurtigoperasjonene vil også kunne vedtas ensidig og raskt, mener de.

Denne quick fix-en går ut på å beskatte selskapenes bruttoverskudd som kan føres tilbake til brukernes deltakelse i Europa med en enhetlig sats for hele EU-området. Ifølge konseptet skal den ligge et eller annet sted mellom ett og fem prosentpoeng. Den nye avgiften ville virke som en slags moms på bruken av digitale tjenester.

Eurokratene legger ikke skjul på hvem de fremfor alt sikter seg inn på med dette. I dokumentet nevnes blant annet Facebook, Google, Twitter og Instagram, men også boligutleie- og bilplattformer som Airbnb og Uber – alle sammen amerikanske selskaper.

Det tyske finansdepartementets vitenskapelige råd, som består av kjente finanseksperter fra tallrike høyskoler og forskningsinstitutter, er varslet. Rådets flertall frykter at EUs planer kan bli oppfattet som en proteksjonistisk handling. EU-kommisjonens konsept går ut på en ekstraskatt for et halvt dusin amerikanske firmaer, advarer forskerne.

Et risikabelt regnestykke

Et slikt tiltak vil gjøre mer skade enn nytte. Ikke minst på grunn av at EU til syvende og sist undergraver prinsippet om at det kun oppstår skatteplikt der hvor det produseres – til tross for sine kreative argumentasjonsforsøk. Med dette ville unionen styrke land som med referanse til sin markedsmakt gjør krav på skatteinntekter som hittil har tilfalt opprinnelsesland av eksportartikler.

De beste eksemplene på dette er India og Kina. Regjeringene til de to landene vil ikke lenger finne seg i at de står tomhendte igjen ved beskatningen av overskuddene til Daimler, BMW og Volkswagen – da de gjør fortjenestene til disse bilgigantene mulig gjennom sine enorme markeder. Den tyske bilindustrien selger bare knappe 20 prosent av sin hjemlige produksjon i forbundsrepublikken, resten blir eksportert. Likevel blir all fortjeneste beskattet i Tyskland.

Men denne satsen er i fare dersom importland for klassiske produkter krever det samme som europeerne gjør innenfor internettøkonomien. Bestrebelsene for en digitalavgift kan altså undergrave deres forsvarslinjer ved den klassiske skattleggingen.

Hvis det skulle komme til dette, ville de tyske skattemyndighetene tape på det. Syv milliarder euro i omsetning oppnår Google og co på internettreklame i Tyskland. Må konsernet ut med EUs planlagte tilleggsskatt, for eksempel med en sats på tre prosentpoeng, ville 210 millioner euro strømme inn i den tyske statskassen. Til sammenligning betalte Daimler i 2017 to milliarder euro i skatt til tyske skattekontorer.

Selv om EU skulles lykkes med å lage nye skatteregler for internettselskapene, vil det ikke være så altfor mye som vil tilfalle de enkelte landene. For Tyskland, for eksempel, ville det ikke være mye å hente. Det regnet Christian Dorenkamp seg nylig fram til på eksemplet Google, under et internt skatteseminar i det tyske finansdepartementet. Han leder Telekoms skatteavdeling.

Googles morselskap Alphabet leverte i fjor et overskudd på over 20 milliarder euro. Mellom fire og fem prosent av det i Tyskland, altså rundt én milliard euro. Ifølge ekspertene er andelen som tyske kunder bidrar med til verdiskapningen, på rundt 20 prosent. Disse 200 millioner euro ville Google måtte betale skatt for i Tyskland. Ved en skattesats for bedrifter på 30 prosent ville tyske skattemyndigheter kunne regne med inntekter på 60 millioner euro.

– Sett i lys av en inntekt på rundt 150 milliarder euro gjennom selskapsskatten i Tyskland, er dette forsvinnende lite, sier Dorenkamp.

Foto

MÅ TA NED BALLEN: Tysklands ferske finansminister Olaf Scholz har fått en delikat skattesak i fanget. Skal tyskerne risikere at deres bilindustri avkreves skatt i utlandet, dersom EU innfører en særskatt på amerikanske internettselskap? (Foto: AP Photo/Natacha Pisarenko)

Kan ramme skjevt

Den planlagte avgiften på bruttoinntekter ville i tillegg være en fare for den hjemlige nettindustrien. Mange europeiske start-up-bedrifter sliter med røde tall. Likevel ville de måtte betale den nye skatten når de har nådd en viss størrelse, og det uavhengig av inntektssituasjonen.

EUs tjenestefolk tar risikoen, og det med åpne øyne. For selskaper med små marginer kan den nye skatten sørge for «betydelige vridninger», innrømmer de i konseptutkastet. Så kommer de med noen regneeksempler. For en bedrift med en fortjenestemargin på 50 prosent ville en skattesats på fem prosent utgjøre en belastning på ti prosent. Er det snakk om en margin på fem prosent, ville skattebyrden imidlertid klatre til 100 prosent.

Eksperter ser med skepsis på planene. Vanligvis legger staten særavgifter på skadelige produkter som tobakk, alkohol og fossilt brennstoff. Men hva er skadelig ved digitale tjenester? Det ville oppstå en ekstra byrde på fremskrittet, mener mange.

Konkurransevridning

– Det er fare for at en særskatt på digitale tjenester særlig vil ramme innovative og nye selskaper, mener Wolfgang Schön, direktør ved Max-Planck-Instituttet for skatterett og offentlige finanser i München.

Det ville føre til konkurransevridning mellom tradisjonelt og moderne næringsliv.

– EU burde passe seg for å komme med provisoriske hurtigskudd som belaster systemet på lang sikt, mener Schön.

Dessuten er det langt fra sikkert at den nye skatten faktisk treffer bedriftene. Det er fullt mulig at Facebook, Google eller Spotify bare videresender avgiften til sine kunder, i dette tilfellet annonsørene.

Til tross for slike forbehold møter Brüssels planer velvilje i det tyske finansdepartementet. Også der deler mange oppfatningen om at de multinasjonale internettselskapene unndrar seg beskatningen på en utilbørlig måte.

Det er fare for at en særskatt på digitale tjenester særlig vil ramme innovative og nye selskaper

Hvordan den nye finansministeren Olaf Scholz (SPD) tenker om saken, er foreløpig uklart.

Men med nye skattereformen i USA som Donald Trump nylig fikk igjennom i Kongressen, har utgangspunktet for Brussels planer forandret seg grunnleggende. Reformen har gjort den fullstendig ødelagte selskapsskatteretten i USA igjen internasjonalt konkurransedyktig.

Tidligere sikret amerikanske foretak sine overskudd med luftige konstruksjoner mot skattemyndighetenes grep. US-konsern stuer bort hundrevis av milliarder dollar i skatteparadiser. Lave skattesatser og enkle amnestibestemmelser får dem nå til å hente pengene hjem igjen. Apple for eksempel annonserte at selskapet vil etterligne 250 milliarder dollar. Andre konsern vil følge etter.

Skatteunngåelse mindre fristende?

Skattereformens sideeffekt kan nå bli at de amerikanske multinasjonale selskapene framover vil legge mindre arbeid i strategier for skatteunngåelse. At de i stedet melder inn sine overskudd til den amerikanske skatteetaten og betaler sin skatt «med glede». Men dette ville også fjerne motivet i EUs planer fordi US-bedrifter dermed oppfyller sin skatteplikt – imidlertid i hjemlandet – som tyske og franske bilkonsern også gjør.

Olaf Scholz får derfor sjansen til en ny start. Upåvirket av tidligere beslutninger, men også under inntrykk av den aktuelle utviklingen, vil nykommeren fort kunne dra i nødbremsen. EUs planer ville neppe ha en sjanse hvis de mister støtten fra den største medlemsstaten med den sterkeste økonomien.

© 2018 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Hermann Möhring.