Noen sykehus er ivrigere enn andre til å operere knær og skuldre.
Piron Guillaume / CC.
– Det finnes snart ikke en trønder uten en kneoperasjon
En rapport fra Helseatlaset avdekker at det ble utført 6,7 ganger flere skulderkirurgiske inngrep per 100.000 innbyggere i Finnmark mellom 2015 og 2017 som ved det ble utført ved Lovisenberg
Samtidig ble det utført 3,7 ganger flere menisk-opersjoner per 100.000 innbyggere i Nord-Trøndelag enn i Stavanger.
– Det finnes snart ikke en trønder uten en kneoperasjon, uttalte Anne Marie Barane som er økonomidirektør i Helse Midt-Norge under dagsmøte om helseøkonomi denne uken.
Ubrettighet variasjon
For inngrepene som er inkludert i Helseatlaset er det rimelig å forvente at befolkingens behov er like uavhengig av hvor de bor.
Men slik er det altså ikke for flere vanlige dagkirurgiske inngrep.
Forskerne bak Helseatlaset omtaler funn hvor de mest aktive utfører mer enn dobbelt så mange operasjoner per 100.000 innbygger som de minst aktive som uberettiget variasjon.
Leder i SKDE, medisinprofessor Barthold Vonen. Foto: Helse Nord.
– For visse tilstander er det forskjeller i sykelighet i befolkningen. Men for dagkirurgi tror vi ikke det er slik, sier Barthold Vonen som er professor i medisin ved universitetet i Tromsø og leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) ved Helse Nord.
Flere i helsevesenet har pekt på at finansieringssystemet belønner sykehusene for slike raske inngrep i for stor grad. Man frykter at sykehusene overproduserer enkelte operasjoner.
Vonen peker på to andre mulige forklaringer.
– Det er forskjellig praksis på forskjellige steder. Man behandler gjerne etter forskjellig indikasjon i enkelte fagmiljøer, sier han.
Det kan også være grunn til å tro at økt tilbud skaper sin egen etterspørselen etter slike inngrep.
–De fleste dagkirurgiske prosedyrene vil påvirkes av tilbud og etterspørsel. Det vi ser er at tilbudsstyrte helsetjenester er mer vanlig i den mindre tunge delen av spesialisthelsetjenestetilbudet, sier Vonen.
Det inkluderer blant annet meniskoperasjoner og tunge øyelokk.
I rapporten pekes det også på en rekke andre inngrep som hammertå, håndkirurgi, karpaltunnelsyndom, ventaliasjonsrør i trommehinnen, aldersbetinget grå stær, åreknuter, og hemoroider som dagkirurgiske inngrep med svært høy variasjon fra sted til sted.
For fjerning av mandler og behandling av lyskebrokk, fant man ikke uberettiget variasjon.
Førte til innstramming
Første gang det såkalte Helseatlaset ble publisert i 2015, skapte det store overskrifter og mye bråk.
Tallene viste også den gangen at det var store forskjeller fra landsdel til landsdel i hvor mange dagkirurgiske inngrep som ble utført per 100.000 innbygger.
Rapporten konkluderte med at variasjonen virket uberettiget på ni av tolv undersøkte inngrep.
Resultatet ble en kraftig innstramming på praksisen. Antallet inngrep totalt er lavere i 2017 enn i 2013.
Offentlig - privat
Mens antallet menisk-operasjoner er halvert siden 2013 på landsbasis og i Trøndelag, viser tall fra Helseatlaset at kuttene i stor grad er tatt av den offentlige delen av tjenestene i Helse Midt-Norge.
Bakgrunnen er at Helse Midt-Norge har vært blant de ivrigste kjøperne av private helsetjenester. Fortsatt er det private klinikker som har to av tre menisk-operasjoner ved St.Olavs og over halvparten i Nord-Trøndelag.
- Helse Midt-Norge| Skal kutte 7 prosent for å finansiere nybygg og IKT
Til sammenligning har private kun en fjerdedel av menisk-operasjonene ved OUS.
På spørsmål om hva hun ser for seg at regionen kommer til å gjøre med antallet menisk-operasjoner, sier hun at de vil vurdere å bruke ressursene annerledes.
