Britene har sjekket ut

– Vi ser dem ikke like mye lenger, sier en sentralt plassert EU-diplomat til NTB.

Egentlig begynte det allerede for et år eller to siden, forteller diplomatkilden, som uttaler seg på betingelse av anonymitet. Britene ble gradvis mindre aktive, spesielt i diskusjoner om framtidig politikk.

Flere andre kilder bekrefter inntrykket. Britene er fortsatt i rommet, men gjør ikke så mye av seg som før.

Vanskelig å snu

På mange måter er dette bare en naturlig konsekvens av skilsmissen, som nå er tre måneder unna.

Samtidig ville det fort ha blitt oppfattet som upassende hvis Storbritannia begynte å ta større plass i diskusjoner om EU-politikk som først vil bli satt ut i livet etter brexit.

Men det forteller også om en separasjon som er kommet langt. Så langt at det nå begynner å bli vanskelig å se for seg at Storbritannia plutselig skal snu.

Avviklingen er i gang

EU-domstolen har riktignok gjort det klart at britene fortsatt har lov til å avlyse utmeldingen hvis de vil. Og med det politiske kaoset som hersker i London, er ingenting utelukket.

Men i Brussel er alt rigget for at britene skal ut.

De to EU-byråene som har holdt til i London, er allerede i full sving med flyttingen. Legemiddelbyrået EMA er på vei til Amsterdam, mens banktilsynsmyndigheten EBA skal flyttes til Paris.

I slutten av mai skal det dessuten holdes valg på nytt EU-parlament. Uten seter til britene.

Propp i systemet

Brexit har også fått proppen til å løsne for politiske initiativer som Storbritannia tidligere har blokkert.

Det kanskje fremste eksempelet er forsvarssamarbeid. Der har EU tatt store skritt framover de siste to årene, og ledere som Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands statsminister Angela Merkel og EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker snakker nå helt åpent om at de ønsker en felles europeisk hær.

Men Storbritannia har ikke bare vært urokråke og bremsekloss. Det fins også områder der britene vil bli savnet.

– Klimapolitikk, for eksempel, blir mye vanskeligere uten dem, sier EU-diplomaten.

Mulig med utsettelse

Om avlysning av brexit begynner å bli vanskelig å forestille seg, framstår utsettelse som en mer reell mulighet.

Diplomater fra flere medlemsland mener det kan bli aktuelt å forskyve datoen hvis det trengs.

– Vi må være forberedt på alle utfall, sier Romanias EU-ambassadør Luminita Odobescu.

Romania overtar EUs roterende formannskap ved nyttår og får dermed en viktig rolle i tilretteleggingen framover.

Avstemning i januar

Det første som trengs, er mer klarhet fra London, fastslår Odobescu. Så er det bare å ta det skritt for skritt.

Det store usikkerhetsmomentet er Underhuset, som har rettet massiv kritikk mot statsminister Theresa May for skilsmisseavtalen hun har forhandlet fram med EU. Avtalen skal etter planen opp til avstemning i midten av januar.

Blir avtalen forkastet, kan det bli aktuelt å utsette brexit for eksempel for å gi britene tid til å holde valg eller gjennomføre en ny folkeavstemning. Men det vil bli vanskelig for EU å utsette lenger enn til juni. Da tiltrer nemlig det nye EU-parlamentet.

Storbritannia skal forlate EU ved midnatt den 29. mars 2019. Et vedtak om utsettelse vil kreve enstemmighet.