Norges største klimarisiko er knytter til risiko i andre land som økt ustabilitet og humanitære katastrofer som kan hemme veksten av verdensøkonomien. Derfor er det viktigste tiltaket for å redusere klimarisiko å ha en ambisiøs, internasjonal klimapolitikk som gjennomføres, konkluderer Martin Skanckes ekspertutvalg.
AFP/LAKRUWAN WANNIARACHCHI
– Håper klimarisiko blir årets nyord
Rapporten som publiseres i dag skal bidra til å legge premissene for norsk klimapolitikk og norsk næringsliv de neste årene.
«Staten bør etablere scenarioer for olje-, gass- og CO2-priser i fremtiden, inkludert scenario basert på at Parisavtalens ambisjoner oppnås,» skriver ekspertutvalgets leder, Martin Skancke, i Dagens Næringsliv i dag før rapporten kommer.
Utvalget har vurdert og kartlagt risikoer i både privat og offentlig sektor, men har ikke hatt mandat til å komme med forslag til tiltak som reduserer norske klimagassutslipp.
Men risiko knyttet til klimagassutslipp blir beskrevet i Skanckes innlegg, og han understreker at utvalget blant annet foreslår:
-
At staten etablerer og offentliggjør et sett scenarioer for oljepriser, gasspriser og CO2-priser som reflekterer ambisjonsnivåene i Parisavtalen
-
En ordning der offentlig sektors rapportering om klimatiltak skal suppleres med rapportering om hvordan klimarisiko håndteres
-
En mer systematisk tenkning rundt klimarisiko i både offentlig og privat sektor
Løfter debatten
– Jeg tenker at det som vil være viktigst med arbeidet til klimarisikoutvalget er at det løfter debatten om klimarisiko, sier Anne Karin Sæther.
Anne Karin Sæther (Foto: Cappelen Damm)
Sæther har bakgrunn fra blant annet Bellona og jobber som politisk rådgiver i Utdanningsforbundet. Hun har også skrevet boken «De beste intensjoner - oljelandet i klimakampen» som tar for seg hvordan norsk klimapolitikk er tett knyttet til oljesektoren.
– Jeg håper at når språkrådet skal legge frem årets nyord i 2019, så blir det klimarisiko. Forhåpentlig blir 2019 året der stadig flere tar ordet i bruk, sier hun.
Sæther håper rapporten vil bidra til økt forståelse av klimarisiko i både store og små bedrifter.
– For eksempel besluttet jo lille Eid kommune at de ikke vil ha noen av pensjonspengene sine i kull. Det var veldig fremsynt. Det påvirket oljefondet som igjen påvirket internasjonale investorer. At små aktører gjør noe kan også skape ringvirkninger, understreker hun.
Forskjellig typer risiko
I et risikoperspektiv er det viktig å forberede seg ikke bare på hva man tror vil skje, men også hva som kan skje.
Klimarisiko deles inn i tre hovedkategorier: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Norsk klimastiftelse har også lagt frem en rapport om klimarisiko.
Norges største risiko er knyttet til fysisk risiko i andre land: «I et scenario med vesentlige klimaendringer globalt øker risikoen for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt, særlig i og mellom sårbare stater,» skriver Skancke.
Faktorer som krig og konflikt kan hemme veksten av verdensøkonomien og kan potensielt få en rekke ringvirkninger som også vil ramme Norge.
«Det viktigste tiltaket for å redusere slik risiko er en ambisiøs og effektiv global klimapolitikk,» konkluderer Skancke i innlegget om den nye rapporten som kommer samtidig som de internasjonale klimaforhandlingene i Katowice er inne i sin siste uke.
En forutsigbar og vellykket klimapolitikk henger sammen med en minsket effekt av klimarisiko og redusere usikkerheten rundt overgangen til lavutslippssamfunnet, understreker Skancke i innlegget i Dagens Næringsliv.
Det er en viktig forskjell på rapportering om klimarisiko og klimarapportering.
-
Klimarapportering er et virkemiddel for å kartlegge virksomhetens egne klimautslipp, tiltak og målsetting og inngår ofte virksomhetens bærekraftrapport.
-
Rapportering om klimarisiko handler om det motsatte. Her kommer spørsmålet om hvordan påvirker klimaendringene virksomheten i form av finansielle konsekvenser som følge av klimapolitikk og klimaendringer.
Å overse klimarisikoen kan føre til finansielle tapsbomber, og det er dermed helt avgjørende også for bedrifter å ta stilling til det grønne skiftet.
Klimarisikorapportering skal dermed hjelpe bedrifter med hvordan de skal fortsette å tjene penger samtidig som de bidrar til Parisavtalens målsetting om maksimum to graders oppvarming.
Kilde: Norsk klimastiftelse/Maria Gjølberg
