41 prosent mener at vi bør ta imot færre innvandrere til Norge. Her ser vi en norsk politikvinne sammen en gruppe asylsøkere på Storskog grensestasjon på den norsk-russiske grensen høsten 2015.
Befolkningen er splittet om innvandring
Institutt for samfunnsforskning og IMDi offentliggjorde i dag Integreringsbarometeret, den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold.
I undersøkelsen er et utvalg på 3000 personer spurt om sine holdninger til blant annet flyktninger, arbeidsinnvandring, familieinnvandring, statsborgerskap, hijab og mangfold i skolen.
Bra for landet
Fire av ti i undersøkelsen mener at innvandring i hovedsak er bra for landet. Tre av ti er negative, mens resten står midt i mellom.
Skillene mellom de ulike partienes velgere er store. 74 prosent av SVs velgere mener innvandring i hovedsak er bra for Norge, mens like stor andel av FrPs velgere svarer at innvandring i hovedsak er dårlig for landet.
Nær halvparten av befolkningen mener at integreringen går ganske eller meget dårlig. Færre enn én av fem mener den fungerer godt. Resten svarer at integreringen verken går bra eller dårlig.
– Dette bekrefter et mønster vi har sett tidligere også: Mange mener at integreringen ikke går spesielt godt. sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med Integreringsbarometeret.
– Nesten alle fremhever gode norskkunnskaper og det å ha arbeid som viktig for god integrering, sier han.
Funn i Integreringsbarometeret:
• Nesten halvparten av de spurte sier de ville stilt seg positiv til at det ble etablert et asylmottak i området der de bor.
• Vel 40 prosent sier de er enige i utsagnet: «Min kommune bør bosette flere flyktninger».
• 55 prosent av de spurte at innvandring øker faren for terroraksjoner i Norge.
• Omtrent like mange, 56 prosent er enige i at innvandring skaper utrygghet.
• Et mindretall på 37 prosent mener at innvandringen er en trussel mot norske arbeidsplasser.
• 45 prosent sier innvandringen truer norske verdier, mens 41 prosent mener innvandringen truer samholdet i det norske samfunnet.
• Halvparten av befolkningen sier verdiene innenfor islam ikke er forenlige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. En tredel synes de er forenlige, mens en av fire mener at de to verdisettene «ikke er forenlige i det hele tatt».
• Ni av ti mener man må dele grunnleggende norske verdier for å være godt integrert.
Positivt med flere kulturer
Siden 2013 har det vært et kraftig fall i andelen som sier at innvandring er positivt for norsk økonomi, fra 60 prosent til 40 prosent.
På spørsmål om flerkultur på skolen, sier et klart flertall at det er positivt for barn å gå på skoler med elever fra flere kulturer. Likevel ville over halvparten av befolkningen ville ikke valgt en skole der et flertall av elevene har innvandrerbakgrunn.
– Samtidig mener mange at andelen innvandrere ikke spiller noen rolle hvis resultatene på skolen er gode, forteller Brekke.
Mer skeptiske til muslimer
Folk i Norge er vesentlig mer skeptiske til muslimer enn til kristne. Litt under halvparten i undersøkelsen sier at de er skeptiske til personer med muslimsk tro. To av ti oppgir at de er skeptiske til kristne.
Bruk av niqab, som dekker hele ansiktet, er problematisk både på arbeidsplassen og på gaten, mener et stort flertall. Flere har aksept for hijab, som bare dekker håret. Rundt en tredel er negative til bruk av hijab på gaten, og de unge er mer positive enn de eldre. Blant de som er under 30 år er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten.
Et stort flertall mener at innvandrerne som kommer må tilpasse seg norske verdier fullt og helt, men samtidig er mange enige i at befolkningen som bor her fra før skal komme dem i møte.
Bør ta imot flere flyktninger
Holdningene til flyktninger er mer positive enn på lenge. Nær to tredeler av befolkningen mener at vi bør ta imot flere «flyktninger som har behov for beskyttelse». Rundt én av tre mener at vi bør ta imot flere asylsøkere.
Befolkningen er også blitt mer positive til asylmottak i området der de bor. Samtidig sier rundt halvparten av befolkningen at det vil være vanskelig å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn
- LES OGSÅ: Asylpolitikken svinger med ankomstene
41 prosent sier at Norge bør ta imot betydelig færre eller noen færre innvandrere. 31 prosent mener vi bør ta imot betydelig flere eller noen flere innvandrere.
Nesten halvparten, 47 prosent, sier at de er helt eller delvis enige i at innvandring er en trussel mot velferdsstaten. Dette tallet har økt i alle tre målinger siden 2012. 46 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «Innvandring skaper mer utrygghet i det norske samfunnet». Samtidig er et flertall enige i påstanden «Forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre».
– Disse tallene viser at befolkningen har et nyansert syn på innvandring og integrering, og at kontekst og ordbruk er viktig når vi diskuterer disse spørsmålene, sier Brekke.
• Forsker Jan-Paul Brekke har ledet arbeidet med Integreringsbarometeret.
• Dette er åttende gangen undersøkelsen gjennomføres, første gang var i 2005.
• Rapporten er basert på en spørreundersøkelse som ble gjennomført senhøsten 2017. De som deltok var et representativt utvalg av den norske befolkningen, hentet fra TNS Kantars nettpanel.
• Blant de 3.000 som svarte på undersøkelsen, var det noe færre personer med innvandrerbakgrunn enn det er i befolkningen ellers. Utover dette representerer utvalget befolkningen i Norge.
