Asylsøkere og flyktninger utgjør 12 prosent av innvandringen

Forrige uke feiret UDI seg selv og sine 30 år med et fagseminar om innvandring og migrasjon i Oslo. Forskere og eksperter var hentet inn for å forklare hva som har skjedd «på feltet» de siste 30 åra, og ikke minst spå hva vi kan vente oss framover.

UDI-direktør, Frode Forfang, sier følgende om «bransjen» han er leder for i Norge:

– Det er store svingninger når det gjelder antallet som kommer og det er svært vanskelig å forutsi disse svingningene.

Poenget hans er at det er vanskelig å forutse når flyktningstrømmene finner veien til Norge og når «de store svingningene inntreffer».  En stor «sving oppover» kom i forbindelse med Balkankrigen på 90-tallet.

Men den aller største kom høsten 2015, som følge av krigen i Syria. Den var ekstra vanskelig for forvaltningsorganet UDI.

Antall som har fått opphold i Norge fra ikke-nordiske land etter innvandringsårsak:

Tidligere har UDI fått kritikk for ikke å forutsi disse svingningene bedre. En krig produserer vanligvis ganske mange flyktninger. Men i 2015 kom det mange flere enn ventet, og de kom omtrent samtidig – over en kort tidsperiode.

Over 30.000 asylsøker banket på døra til Norge i 2015, og apparatet som skulle ta i mot dem, fikk store utfordringer.

– Jeg vet ikke hvor lenge vi hadde maktet å stå i dette, sa Frode Forfang til Dagens Perspektiv da høsten 2015 skulle evalueres. 

UDI presenterte da en selvkritisk evalueringsrapport, som har medført nye rutiner og beredskapsplaner. 

• LES MER: Asylpolitikken svinger med ankomstene

Kun 12 prosent er flytninger

Forskerne på jubileums-seminaret forrige uke var opptatt av å vise hvilke grupper som faktisk har fått opphold her i landet de siste 30-40 årene.

Statistikken viser at flyktninger og asylsøkere kun står for 12 prosent av innvandringen. Arbeidsinnvandrere og familiegjenforeninger tar en større andel, viser det seg.

Når familiegjenforening blir gjenstand for politisk debatt, så handler debatten gjerne om asylsøkere med opphold som vil ha ektefelle og barn til Norge. I statistikkene kan vi lese at familieinnvandring utgjør enda flere enn arbeidsinnvandrere. Men familieinnvandring dreier seg om to ting: familiegjenforening og familieetablering.

Det siste handler om nordmenn som ønsker å få sin utenlandske ektefelle eller famille til landet for å stifte en familie. Rundt en firedel av familiegjenforeningene dreier seg om nordmenn som vil stifte familie med utlendinger. I tillegg omhandler rundt en firedel av familiesakene seg om familiegjenforening for arbeidsinnvandrere. Dermed dreier rundt regnet kun halvparten av familieinnvandringen seg om flyktninger med familiegjenforening.

Arbeid og familie utgjør de vanligste innvandringsårsakene til Norge:

Hva nå?

Arbeidsinnvandring har altså vært den hyppigste enkeltårsaken til at vi får «nye landsmenn» utenfor nordiske landene i Norge. Av de rundt 780.000 ikke nordiske innvandrerne som har bosatt seg i Norge siden 1990, er mer enn 260.000 av disse arbeidsinnvandrere. Familiegjenforening for arbeidsinnvandrerne kommer i tillegg til dette tallet.

Forskerne som deltok på UDI-seminaret syntes det er pussig at det ikke har vært mer debatt rundt arbeidsinnvandringen, som skjøt virkelig fart her i landet etter at EU utvidet antall medlemsstater fra Øst-Europa i 2004.

– EU-utvidelsen var en perfekt match med den økende etterspørselen etter arbeidskraft i Norge, sier forsker Jørgen Carling fra Prio.

Nå er imidlertid arbeidsmarkedet i sterk endring.

Vil de som har kommet få beholde jobbene sine? Vil de reise tilbake til sitt hjemland, eller vil de forsøke å integrere seg i Norge?

Hva som skjer med disse over tid, var et spørsmål flere på seminaret ønsket svar på – og gjerne forskningsmidler til.