Asylinnvilgelse og beskyttelse kan i praksis bli midlertidige ordninger

Antallet oppholdstillatelser som er blitt trukket tilbake av norske utlendingsmyndigheter har økt de siste årene.

Det er to hovedgrunner til at personer som har hatt beskyttelse kan miste tillatelsen:

Enten har de gitt uriktige opplysninger, eller så mener norske myndigheter at forholdene i hjemlandet deres har blitt bedre og at de kan reise hjem. Bruken av sistnevnte begrunnelse kan signalisere en grunnleggende endring i norsk asylpraksis.

• LES OGSÅ: Mange asylsøkere får opphold etter rettshjelp

I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning har migrasjonsforskere fra ISF og Universitetet i Oslo gjennomgått et utvalg på 103 slike tilbakekallssaker.

Forskerne har sett på grunnlaget for tilbakekallingen av oppholdstillatelsen. Konklusjonen er at saksbehandlingen er i tråd med regelverket. Forskerne peker likevel på noen forbedringspunkter i Utlendingsdirektorats (UDIs) håndtering av tilbakekall.

– Samtidig ser vi at denne ordningen innebærer et viktig linjeskift i norsk asylpraksis: Innvilgelse av asyl og beskyttelse vil nå i utgangspunktet kunne være midlertidig, sier ISF-forsker Jan-Paul Brekke, som har ledet arbeidet med rapporten.

Mister beskyttelse

Hvis du er flyktning og det blir trygt i hjemlandet, skal du i prinsippet reise hjem. Denne tenkningen har ligget innbakt i norsk lovgivning i lang tid, uten å ha vært praktisert.

I etterkant av de høye asylankomstene i 2015 var det bred partipolitisk enighet om å ta i bruk denne bestemmelsen. Personer som har fått asylstatus eller annen beskyttelse risikerer nå å miste tillatelsen hvis hjemlandet vurderes som trygt. Forutsetningen er at de ennå ikke har fått permanent beskyttelse i Norge.

• LES OGSÅ: Alderstesting av mindreårige asylsøkere fører til identitetskrise og selvskading

Gjennomgangen av UDIs håndtering tar for seg hvordan direktoratet finner frem til aktuelle saker for tilbakekall, samt hvordan avgjørelsene treffes og belegges.

Rapporten tar for seg både saker der myndighetene mistenker at det er gitt uriktige opplysninger, og saker der relasjonen til hjemlandet er endret og retur kan være mulig.

– På bakgrunn av denne gjennomgangen anbefaler vi blant annet at det utarbeides bedre statistikk om tilbakekall, at man utreder hvordan vurderinger av barns beste vurderes i slike saker, samt at myndighetene gjennomgår bruken av sosiale medier som bevisgrunnlag når tillatelser trekkes tilbake, sier Brekke.

Varsomhet på sosiale medier

Søk på sosiale medier, og spesielt Facebook, er i økende grad blitt viktige faktakilder i saker hvor myndighetene vurderer å kalle tilbake oppholdstillatelser.

Informasjon fra sosiale medier gir myndighetene en ny mulighet til å belyse sakene, blant annet når det gjelder hvor den aktuelle personen faktisk kommer fra, og om vedkommende har reist tilbake til opprinnelsesstedet sitt mens han/hun har fått beskyttelse i Norge.

• LES OGSÅ: Justisministeren vil bruke sanksjoner for å fremme retur

Forskerne peker likevel på viktigheten av å utvise varsomhet i bruken av disse informasjonskildene, blant annet av hensyn til personvern. I 2017 innførte UDI interne retningslinjer for bruk av sosiale medier i saksbehandlingen, men disse er ennå ikke gjort offentlig tilgjengelig.

– Vi har funnet to saker hvor bruk av materiale fra Facebook er det eneste nye bevisgrunnlaget for å trekke tilbake en oppholdstillatelse. I lys av UDIs retningslinjer mener vi at det kan stilles spørsmål ved om opplysninger fra Facebook skal være det eneste nye grunnlaget for slike avgjørelser, sier Jan-Paul Brekke.