Amerika først, så dollaren

ANALYSE: En sterk dollar er i USAs interesse. Sju tiår med amerikansk økonomisk dominans er basert på denne doktrinen.

Den amerikanske økonomien har alltid profitert av dollarens rolle som global reserve- og handelsvaluta. Etterspørselen etter investeringsmuligheter i dollar tillater for eksempel landet å påta seg høy gjeld til relativt lav rente.

Men med Donald Trump har USA nå en president som ikke bryr seg om politiske prinsipper. Han har plassert en «sprengladning» foran døren til verdenshandelsorganisasjonen WTO og stilt spørsmål ved Nato. Og fordi han nylig prøvde å snakke ned dollaren, reises spørsmålet om Trump er i ferd med å knuse valutasystemet også.

Akkurat som når han angriper WTO og Nato spiller Trump også i pengepolitikken et farlig spill

Lek med pengepolitikken?

Det korte svaret lyder nei. Og hvis han skulle gjøre det, så gjør han det av ren feiltakelse. Nesten enhver president før ham har av og til forsøkt å snakke ned dollarkursen for å dempe ekstreme valutakurssvingninger. Men hos Trump er kommentarene til valutakursene av en annen karakter. De er del av hans «America-first-agenda», denne kortsiktige politiske stilen som ofte virker tilfeldig og uforutsigbar. Akkurat som når han angriper WTO og Nato spiller Trump også i pengepolitikken et farlig spill. Han risikerer å bidra til å destabilisere det finansielle systemet.

For noen uker siden anklaget USAs president Kina og EU for å manipulere ned sine valutaer, mens den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) øker rentene. Slik ble dollaren sterkere, noe som ifølge Trump frarøver USA en konkurransefordel i det globale handelsmarkedet. Spørsmålet er om Trump har rett i det.

Fram til i dag har Den europeiske Sentralbank (ESB) holdt rentesatsen faktisk rundt null og kjøper opp euro-obligasjoner i stor stil. Den gjør det for å bringe inflasjonen ettertrykkelig tilbake til inflasjonsmålet som ligger i nærheten av to prosent. ESB har akseptert en svakere euro fordi den fremmer veksten i den eksportdrevne eurosonen og driver prisene oppover.

Om noen, så har altså ESB påvirket valutakursen, og ikke EU, som Trump hevder. ESB er uavhengig, akkurat som Fed. Den amerikanske sentralbanken reagerte med de samme virkemidlene på finanskrisen i 2008, men innledet snuoperasjonen tidligere enn ESB fordi den økonomiske situasjonen i USA var bedre på det tidspunktet. Renteforspranget, som USA har som følge av dette, kommer dollaren til gode.

Valuta-anklager mot Kina

Ikke langt fra sannheten ligger også Trump med sine anklager mot Kina og påstanden om valutamanipulasjon. I årevis har den kinesiske sentralbanken, som ikke er politisk uavhengig, knyttet sin yuan tett til dollaren, til en kurs som i stadig mindre grad tilsvarte styrken til den kinesiske økonomien, sett med amerikanske øyne.

Siden 2010 har veksten imidlertid avtatt. Kina har forlatt den strenge bindingen mot dollaren. Istedenfor orienterer landet seg mot en kurv av valutaer og tillater større markedsinnflytelse. Siden 2015 har Beijing vekselvis forsøkt å holde veksten oppe gjennom devaluering, og dempe det politiske presset fra USA gjennom en oppskrivning av sin valuta. At kinesiske yuan likevel har falt i de siste ukene, reflekterer først og først bekymringen for at handelskrigen som Trump har satt i gang, vil kunne destabilisere den kinesiske økonomien og at den vil kunne utløse en kapitalflukt.

Økonomisk selvmål

Sannsynligvis vil Trump med sine tirader avlede at oppmerksomheten rettes mot den som først og fremst er ansvarlig for at dollaren har styrket seg i det siste: nemlig Donald Trump selv.

I begynnelsen av året hadde den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin erklært at en svak dollar er bra for USA. Kort tid etter startet Trump sin tolloffensiv mot Kina og EU. Målet var at de økte tollsatsene skulle bremse importen og at en svakere dollar skulle favorisere eksporten av amerikanske produkter. På denne måten skulle det ryddes opp i USAs handelsunderskudd.

Men nå svekkes både euro og yuan mot dollaren. Det som Trump legger på importprisene gjennom økte tollsatser, blir delvis motvirket av mer ugunstige valutakurser. Det irriterer presidenten, men dette skyldes hans egen politikk.

Donald Trump har ytterligere fyrt opp en allerede sterk amerikansk økonomi, i det han har kuttet i skattene. Det fører til at den amerikanske regjeringen må ta opp enda mer gjeld. Det settes flere statsobligasjoner i omløp, og dermed stiger etterspørselen etter US-valutaen, særlig ettersom sentralbanken fortsetter med å øke renten. Den er også nødt til å gjøre det fordi Trumps importtoll vil kunne drive opp prisene i USA.

Vil kunne utløse en ny finanskrise

Men Trumps innflytelse på valutakursene har langt større konsekvenser. Hans handels- og utenrikspolitikk gjør investorer og bedrifter usikre. Han skaper frykt for svakere vekst og turbulens i finansmarkedene. I slike tider flykter investorer tradisjonelt til dollaren. En kapitalflukt fra fremvoksende markeder som Brasil eller til og med Kina vil kunne utløse en ny finanskrise.

På mellomlang sikt setter Trump selve valutasystemet på spill. Russland, for eksempel, har de siste månedene solgt nesten alle sine amerikanske statsobligasjoner – åpenbart for å gjøre seg mindre avhengig av dollaren. Trumps uberegnelige politikk kan forlede også andre land til å «stable om» sine valutareserver.

Det ville være spesielt farlig hvis Kina i affekt, som en reaksjon på Trumps tollangrep, skulle bygge ned sine enorme dollarbeholdninger og dermed få den amerikanske valutaen til å krasje. Da vil det kanskje være for sent om presidenten plutselig husker hvorfor USA trenger en sterk dollar.

© 2018 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Hermann Möhring.