ABE-reformen føres videre i 2019

Dermed skjer det som flere fagforeninger og nok også ledere i statsforvaltningen har fryktet:

Den såkalte Avbyråkratisering- og effektivitetsreformen i statlig sektor videreføres også i statsbudsjettet for 2019 som legges fram førstkommende mandag.

Planen er at ABE-reformen fortsette

– Alle bør kunne effektivisere

– Mange statsansatte mener ABE-reformen er kroneksemplet på at politikk griper direkte inn på arbeidsplassene, uten at konsekvensene er kjent eller vurdert? Dere lar på en måte den enkelte virksomhet gjøre kuttejobben for å bidra til at statsbudsjettet går i hop?

– Jeg er ikke enig i den beskrivelsen av ABE-reformen. Begrunnelsen for reformen er at alle virksomheter bør kunne ta ut effektivitetsgevinster utenfor den ordinære prioriteringslisten, sier Chaffey, som minner om at også i KS-området så har man gjennomført lignende effektiviseringer, selv om disse ikke er pålagt i statsbudsjettet, framholder statssekretær Chaffey.

– Dette kommer ikke fordi vi ikke vil prioritere, men fordi vil effektivisere, sier Paul Chaffey.

• LES MER | Fagforeningene raser
• LES MER | Direktoratsdirektører: Svært krevende ostehøvekutt

Dette er ABE-reformen

Hensikten med Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (AEB-reformen) er å bidra til økt produktivitetsvekst, nødvendig omstilling og effektivisering i offentlig sektor. Fra 2015 skulle driftsbudsjettene til alle offentlige virksomheter reduseres med 0,5 prosent i året.

Regjeringen begrunnet reformen slik i 2015:

«Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover».

I 2015 sparte staten 1,4 milliarder kroner ved å kutte i driftsbudsjettene på denne måten. Og fram til i dag har reformen gitt 8,4 milliarder kroner i innsparinger på statsbudsjettet.

Denne effektiviseringsmodellen er ikke unik for Norge. Både Danmark, Sverige og Finland har lignende ordninger. Hensikten med å la den enkelte etat selv bestemme hvor og hvordan kuttene skal skje, handler om at den som sitter nærmest, best vet hvor prioriteringene kan gjøres.

Men et hovedankepunkt for kritikerne er at det ikke alltid forutsigbarhet i disse kuttene. En åpenbar årsak er at kuttprosenten har vært høyere enn de vedtatte 0,5 prosentene i alle år siden 2015 – dette for å få budsjettforhandlingene med samarbeidspartiene KrF og Venstre til å «gå opp».

• I budsjettet for 2015 endte kuttene på 0,6 prosent etter forhandlinger med samarbeidspartiene
• I 2016 ble ABE-kuttene til slutt 0,7 prosent
• I 2017 stanset de på 0,8 prosent
• Resultatet for 2018-budsjettet endte med 0,7 prosent etter at budsjettforhandlingene kom i havn