10 milliarder mer effektiv stat siden 2015. Eller?

Regjeringen fortsetter som kjent sin avbyråkratiserings- og effektivitetsreform også i statsbudsjettet for 2019.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til 1,7 milliarder i innsparinger i staten gjennom den såkalte ABE-reformen. Statsetatene får beskjed om å kutte 0,5 av driftsbudsjettene sine for å nå ABE-målet i år.

Men det er før budsjettforhandlingene med KrF. Siden ABE-reformen så dagens lys i 2015, har krav fra KrF – og de første årene også Venstre – bidratt til at regjeringen har økt prosentsatsen i ABE-kuttene for å få budsjettet til å gå opp.

• I budsjettet for 2015 endte kuttene på 0,6 prosent etter forhandlinger med samarbeidspartiene
• I 2016 ble ABE-kuttene til slutt 0,7 prosent
• I 2017 stanset de på 0,8 prosent
• Resultatet for 2018-budsjettet endte med 0,7 prosent etter at budsjettforhandlingene kom i havn

Blir årets forslag på 1,7 milliarder i ABE-innsparinger vedtatt, har regjeringen spart inn 8,4 milliarder kroner på statlige etaters driftsbudsjett siden 2015.

Fagbevegelsen har lenge vært svært kritiske til ABE-reformen, eller til «ostehøvelkutt» som de helst kaller dette.

YS-leder Jorunn Berland er blant dem som er kritisk til videreføringen av ABE-reformen.

– Nå begynner vi for alvor å se konsekvensene av reformen; færre dommere i rettssalen, kraftig press på kontrolletatene som toll og skatt og utarming av kriminalomsorgen. Sjablongkutt fungerer dårlig. Vi må omstille offentlig sektor gjennom satsing på IKT og kompetanseheving, ikke gjennom å gjøre tjenestene dårligere, sier Berland i en uttalelse.

Men regjeringen insisterer på at dette ikke er «kutt» der de unngår å prioritere.

– Dette kommer ikke fordi vi ikke vil prioritere, men fordi vil effektivisere, sier statssekretær i KMD, Paul Chaffey.