– Nordmenn lider av mastersyke, og det er ingen hemmelighet at yrkesfaglige løp har lavere status enn studieforberedende, sier leder i Elevorganisasjonen Rahman Akhtar Chaudhry.
NTB-scanpix.
– Yrkesfagelever møter en opplæring som ikke er virkelighetsnær
Tirsdag omtalte Dagens Perspektiv den ferske OECD-rapporten «Education at a Glance 2017» der det kommer frem at kun 38 prosent av elevene som begynner på yrkesfaglig videregående opplæring i Norge gjennomfører i løpet av normert tid.
Leder i Elevorganisasjonen Rahman Akhtar Chaudhry forteller at elevene treffer veggen når de kommer ut i lære og møter utstyr de aldri har lært å bruke, fordi utstyrsparkene på skolene er utdaterte.
– Opplæringen yrkesfagelevene får er heller ikke så virkelighetsnær og praktisk retta som den burde være, og derfor blir løpet vanskeligere å gjennomføre sammenlignet med andre studieløp, sier han.
Øke statusen
Rapporten fra OECD viser at Norge er ett av de tre OECD-landene der høyere utdanning lønner seg minst i form av yrkesinntekt.
Chaudhry mener derimot vi sikrer gode rettigheter og lønnsvilkår for fagarbeidere gjennom trepartssamarbeidet, noe som gir utslag på statistikken.
- LES OGSÅ: – Føler oss endelig verdsatt
– Det er viktig å huske at fagarbeidere gjør en like viktig jobb som akademikere og jeg mener vi må oppmuntre elever til å ta en yrkesfaglig utdanning fordi det kan sikre like gode lønnsutsikter som en akademisk utdannelse.
Han tror også dette kan bidra til å øke statusen til yrkesfaglige løp og fagarbeiderne-
– Det fortjener de, understreker Chaudhry.
Lider av mastersyke
I rapporten skiller også Norge seg ut ved at en større andel av elevene som begynner på yrkesfag ender opp med å gjennomføre studiespesialiserende enn andelen som begynner på studiespesialiserende som gjennomfører yrkesfag.
- LES OGSÅ: – Godt grunnlag for fagskolereform
– Nordmenn lider av mastersyke, og det er ingen hemmelighet at yrkesfaglige løp har lavere status enn studieforberedende. Vi trenger et samfunn med mangfoldige arbeidsevner for at det skal gå rundt, sier Chaudhry.
Han tror ungdommene som skal begynne på videregående må bli bedre informert om mulighetene ute i samfunnet, for at man ikke skal hoppe over til studiespesialiserende.
– Vi trenger musklene bak Norge, fagarbeiderne, og da må vi også informere yrkesfagelevene om mulighetene man har for et videre utdanningsløp i yrkesfag, blant annet gjennom fagskoleutdanning.
Leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter, Silje Kjørholt mener det viktig å synliggjøre muligheter til elevene har til å studere på fagskole etter videregående.
– Det at det finnes en høyere utdanning som er for yrkesfagene er med å motivere elever til å fullføre, sier Kjørholt.
Størst behov for håndverksfag
De neste fem årene har de størst behov for kompetanse innen håndverksfag og ingeniører- og tekniske fag, viser NHOs kompetansebarometer.
Det er tre fagområder som særlig peker seg ut – og som bedriftene sier de vil trenge mer av de neste fem årene:
- Fagarbeidere i håndverksfag.
- Ingeniører og teknologer.
- Folk med kompetanse innenfor samfunnsfag, juridiske og administrative fag.
- LES OGSÅ: Flere etterlyser fagbrev enn mastergrader
– Etterspørselen etter fagarbeidere og teknologer er fremdeles stor blant NHOs medlemsbedrifter. Flere må få kunnskap om alle muligheten yrkesfag gir, og vi trenger et teknologiløft i hele utdanningssystemet, sier NHO sjef Kristin Skogen Lund.
Når det gjelder utdanningsnivå, melder bedriftene om et spesielt stort behov for kompetanse fra yrkesfag og fagskole.
Nesten 6 av 10 bedrifter sier det er aktuelt å øke kompetansen til de ansatte gjennom å legge til rette for at de tar fagbrev eller svennebrev.
– Det viser en stor vilje hos virksomheter til å gi ufaglærte formell kompetanse, sier Skogen Lund.
