Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ser mot Brussel når han setter mål for 2017.
NTB Scanpix
Vil prioritere EU-arbeidet
Tirsdag offentliggjorde Klima- og miljødepartementet hvilke saker som skal prioriteres i 2017. Den viktigste saken for KLD blir å medvirke til utforming av EUs klimaregelverk i tiden fremover.
- EUs klimarammeverk 2021-2030
- Sirkulær økonomi inkludert avfall
- Helse- og miljøfarlige kjemikalier
Rammeverk for klima
EUs klimarammeverk handler om hvordan medlemslandene skal oppfylle sine klimamål for 2030. EU-regelverket har tre pilarer: Innsatsfordelingsforordningen, regelverket om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer og kvotesystemet.
Ifølge kommisjonens forslag til innsatsfordelingsforordning som ble lagt frem i juli 2016, skal Norge redusere sine utslipp i den såkalte ikke-kvotepliktige sektoren (blant annet transport, jordbruk, avfall og bygg) med 40 prosent fra nivået i 2005 innen 2030.
Stor usikkerhet i Europa
Det er lenge siden usikkerheten har vært større på dette feltet. Fortsatt kjenner man ikke konsekvensene av at Storbritannia skal ut av EU, og hva stadig mer populære populister i Europa vil ha å si for miljøpolitikken fremover er også usikkert. Mens Donald Trump har varslet at han ikke kommer til å være en drivkraft hverken for internasjonalt samarbeid eller klimaarbeid, er det mer uklart hva for eksempel en Wilders i Nederland vil finne på. Dersom Marine Le Pen skulle vinne presidentvalget i Frankrike, vil trolig heller ikke Frankrike være like delaktig i Europeisk klimapolitikk som i dag.
Vi er verdensmestre på bortebane, men ikke hjemme
KLD skriver i strategien at selv om det er et uoversiktlig geopolitisk bilde for 2017 og EUs klimapolitikk nærmer seg et vippepunkt, er det så langt lite som tyder på et taktskifte i klimapolitikken i Europa:
Ved utgangen av 2016 er EU-systemet godt i gang med å følge opp de politiske prioriteringene som Juncker-kommisjonen ble valgt inn på i 2014. Kommisjonen har i hovedsak holdt seg til sitt varslede arbeidsprogram på klima- og miljøområdet, med henholdsvis klimarammeverket mot 2030 og sirkulær økonomi som prioriterte saker. Kommisjonens arbeidsprogram for 2017 inneholder følgelig ingen store nye satsinger. Nytt av året er at Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet lager en felles erklæring om målsetninger og prioriteringer for 2017, som et uttrykk for at institusjonene står samlet om EUs viktigste oppgaver fremover.
Når det er sagt, vil EU miste en viktig pådriver for høye klimaambisjoner og mer markedsbaserte løsninger når Storbritannia står utenfor unionen. KLD peker imidlertid på at med brexit har viljen til å gi enkeltland innrømmelser og tilpasninger blitt mindre.
Stø kurs
Forskningsleder i Cicero, Steffen Kallbekken, peker på at departementets arbeid med EU har vært en hovedprioritering siden en strategiendring i 2014.
– Norge har lenge vært dyktig i sitt internasjonale arbeid. Det ser man også gjenspeilet når det skal deles ut internasjonale stillinger der nordmenn ofte stiller i fremste rekke, sier han.
Samtidig er det er spørsmål om det gode internasjonale arbeidet går på bekostning av utslippskutt hjemme. Det tror i hvert fall Kallbekken.
– Ser vi på utslippstallene er det tydelig at de går ikke ned i Norge. Vi er verdensmestre på bortebane, men ikke hjemme, sier han.
