Vil gi arbeiderne mer makt

Det er omtrent ett år siden Theresa May flyttet inn i 10 Downing Street og overtok jobben som statsminister i Storbritannia etter David Cameron.

Etter det i konservatives øyne mislykkede valget i juni, hvor May tapte sitt rene flertall i underhuset, har statsministeren gjort flere fremstøt for å gjenvinne tilliten i folket og de politiske kretser i øyriket. Selv i eget parti har det blitt snakket om å erstatte henne, ifølge flere britiske medier. Mandag åpnet May tilsynelatende alle dører for den fremadstormende opposisjonslederen Jeremy Corbyn i arbeiderpartiet Labour, da hun inviterte til tverrpolitisk idemyldring om «livet etter Brexit».

Invitasjonen møtte motstand fra de bakre benkerekkene på konservativ side, og syrlig respons fra Corbyn: «de konservative spør nå andre partier etter deres politiske ideer. (…) Så hvis statsministeren vil, sender jeg gjerne over et eksemplar av vårt partiprogram – eller enda bedre, det kan lyses ut tidlig valg slik at folket i dette landet kan være med å bestemme,» uttalte han i en parlamentsdebatt.

Tirsdag legger May enda et av sine sterkeste kort på bordet. Da legges en rapport bestilt av regjeringen frem, som kommer med anbefalinger om hvordan nye utfordringer i det moderne arbeidslivet bør håndteres.

Delingsøkonomi

Rapporten, som er ført i penn av Labour-politiker og leder av den tverrfaglige institusjonen Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA), Matthew Taylor, tar i stor grad for seg nye typer tilknytningsformer til arbeidslivet - ikke helt ulikt utredningen til delingsøkonomiutvalget her hjemme.

Flere birtiske medier skriver at rapporten vektlegger nye grep for å få slutt på svart arbeid, som ifølge Taylor kan utgjøre opp mot seks milliarder pund – tilsvarende 65 milliarder norske kroner.

Samtidig anbefales det at selskaper som har et forhold til arbeideren som i hovedsak innebærer kontroll, tilrettelegging og tilsyn – eksempelvis Uber - blir pliktige til å betale ut fordeler andre arbeidstakere har.

Det kan inkludere millioner i forsikring, sykepenger og betalt ferie.

Lønn mellom oppdrag

Rapporten tar også for seg det vi her hjemme kaller nulltimerskontrakter.

Den norske fagbevegelsen har i lang tid kjempet for at fast ansatte skal få betalt mellom oppdrag. Det har Arbeiderpartiet sluttet seg til, og i juni gikk også arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til kamp mot denne tilknytningsformen i arbeidslivet.

– I enkelte bransjer, særlig i byggenæringen, øker bruken av innleid arbeidskraft. Jeg er bekymret for denne utviklingen. Jeg vil ha slutt på såkalte «nulltimerskontrakter»; at arbeidstakere får ansettelse, men uten lønn mellom oppdrag. Enkelte har kalt dette for slavekontrakter, har hun uttalt til VG.

Også i Storbritannia har Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen motsatt seg denne typen kontrakter.

I rapporten fra Taylor anbefales det imidlertid ikke å avskaffe ordningen.

Til The Telegraph sier rapportforfatteren at dette vil være å bruke «slegge for å knekke en valnøtt.»

– Mange ønsker å jobbe på denne måten, sier han til BBC, og understreker at han ikke vil endre «arbeidslandskapet til de som ønsker fleksibilitet».

I stedet ønsker han å legge til rette for at arbeidere kan registrere timer i ulike arbeidsforhold som for eksempel administreres i apper. På den måten kan de få betalt for timene som jobbes, og ikke for «når en jobb er gjort», ifølge Taylor. Om dette i større grad blir praktisert, kan langt flere komme seg over minstelønn, som er hovedproblemet, mener han.