En Peshmerga-soldat holder øye med demningen i Mosul.
Osie Greenway.
Verdens farligste demning
Til tross for utallige advarsler prater ikke irakerne om trusselen fra demningen. I det krigsherjede og terrorinfiltrerte landet er det ikke plass i bevisstheten til flere katastrofer.
Syndflod i praksis
«Verdens farligste demning» har ekspertene døpt den. Iraks største og leverandør av elektrisitet til hovedstaden Bagdad, ligger midt i slagmarken mellom IS og irakiske tropper i Mosul – en kamp om hundrevis av kilometer land mellom og nedover langs Tigriselven.
Mosul-demningen står ikke støtt – det er høy risiko for kollaps og millioner av mennesker står i fare for å drukne i en tsunamiliknende flodbølge. Områdets nødhjelpsorganisasjoner har satt i gang forberedelsene til en katastrofe av bibelske proporsjoner.
– Det er kun et spørsmål om tid. Det vil være som å kaste en atombombe i Irak, sa den irakiske professoren Nadhir al-Ansari fra ingeniørfakultetet ved Luleå Tekniske Universitet i Sverige til TV-stasjonen Al Jazeera for få måneder siden.
MEKTIG, MEN SKRØPELIG: Mosul-demningen i Irak karakteriseres som «verdens farligste demning» av eksperter. Lokale militære og lokalbefolkningenen mener demningen står trygt og støtt. Dersom demningen brister, vil det føre til en enorm katastrofe. (Foto: Osie Greenway)
– Når demningen bryter sammen vil en bølge på 15-30 meters høyde utslette Mosul i løpet av to til tre timer, og omkring fire dager senere vil den ramme Bagdad 400 kilometer lengre nede langs Tigriselven med en høyde på omkring åtte meter, forklarte han på konferansen om Mosul-demningens fremtid i Italia i fjor.
Alvoret i møtets konklusjon er krystallklar: «Realiteten om en syndeflod av bibelske proporsjoner, som vil fare ned Tigriselven og drepe millioner av mennesker, er svært sannsynlig og tiden er i ferd med å renne ut».
Men til tross for skrekkscenarioer og advarsler fra eksperter, medier og nødhjelpsorganisasjoner, er ikke den tikkende demningen på irakernes viktigste prioriteringslister. I det krigsherjede og terrorinfiltrerte landet er det ikke plass i bevisstheten til flere katastrofer.
De lokale avviser bekymringene
På den store innsjøen som utgjør demningens reservoar gynger 28-årige Salah og hans makker rolig i fiskebåten sin på det stille vannet under middagssolen. Salah har fisket på den kunstige innsjøen like ved familiens hjem siden han var en liten gutt, og selv om de siste årene har budt på krig og voldsom militær opptrapping like utenfor stuedøren, forventer han å bli her i mange år fremover.
– Jeg har hørt på TV at det er noen alvorlige problemer med demningen og at den kanskje bryter sammen. Men jeg har ikke lagt merke til noe, og hvis det er noen problemer så tror jeg ikke de er så alvorlige, sier det fra Salah i den lille motordrevne båten.
Salah forteller at han og hans omgangskrets ble veldig bekymret første gang de hørte om demningens kritiske tilstand. Men like etter TV-innslaget holdt demningens administrasjon en appell der de garanterte at problemene var under kontroll.
Det er kun et spørsmål om tid. Det vil være som å kaste en atombombe i Irak
– Administrasjonen er her døgnet rundt. Det er ikke mediene. Selvfølgelig stoler jeg på administrasjonen, forteller Salah.
På basen til de kurdiske Peshmerga-styrkene, et par hundre meter fra demningens reservoar, garanterer også general Bahjad Selki at det ikke er noen fare på ferde.
– Demningen er sterk og vi har ingen problemer, sier Selki.
Demningens sikkerhet avhenger hovedsakelig av hvorvidt hans 800 tropper evner å beskytte området mot liknende angrep som det sommeren 2014, da IS angrep og erobret demningen og blant annet skadet demningens bro. Med amerikansk flystøtte lyktes de kurdiske styrkene med å gjenerobre demningen etter få uker.
Siden da har området vært under Peshmergas beskyttelse, og inne på demningens område har det italienske firmaet TREVI utbedret skadene fra angrepet og står nå for det daglige vedlikeholdet, forklarer Selki videre.
Men demningens kollaps avhenger ikke kun av at man utbedrer skadene fra IS-erobringen og forhindrer nye angrep. Mosul-demningens akilleshæl ligger i berggrunnen som demningen er bygget på. Problemet har eksistert lenge før demningen ble bygget og mulighetene for å utbedre skadene er ifølge lokale og internasjonale eksperter ikke-eksisterende.
Saddams demning
Historien om Mosul-demningen er historien om et land i krig og jakten på prestisje. På slutten av 1970-tallet beordret Saddam Hussein byggingen av en demning som skulle utnytte Tigriselvens enorme potensial. Demningen skulle være en av Midtøstens største, modernisere Irak og demonstrere styrken og kapasiteten til Saddams styre for omverdenen.
Ingeniørfirmaer fra blant annet Sveits, Frankrike og datidens Sovjetunionen ble innleid til å legge inn bud på hvor og hvordan demningen best burde bygges. Men alle firmaene kom til samme konklusjon: det fantes ikke noe godt sted.
Et så kolossalt trykk som en demning av den påkrevde størrelsen ville legge på berggrunnen, krevde et fundament av solid stein. Men Iraks fundament består av leire og kalkstein blandet med lag av gips, som delvis løses opp i kontakt med vann og under trykk resulterer i store hulrom i berggrunnen.
I 1981 satt irakerne likevel i gang bygningsarbeidet. Krigen mot Iran trakk ut og ga ikke Saddam den oljegevinsten han hadde håpet på. Det var på tide med en «boost» for både økonomien og Saddams renommé.
Nadhir Al-Ansari var blant de første til å inspisere demningen etter oppføringen og han har siden den gang ikke vært i tvil om demningens katastrofale tilstand. Fundamentets materiale og vannets kolossale trykk har skapt hundrevis av hulrom i berggrunnen, mange med mer enn 20 meters dybde.
TRYGG: General Bahjat Selki har ansvaret for de 800 kurdiske Peshmerga-soldatene som vokter Mosul-demningen. (Foto: Osie Greenway)
I håp om å forhindre en katastrofe, hvis demningen skulle kollapse, ble det få år etter konstruksjonen av Saddam-demningen, som den het den gang, igangsatt bygging av en demning nummer to lengre nede langs Tigriselven, som en slags redningsvest i tilfelle demning nummer én skulle kollapse.
Men da demning nummer to var halvveis ferdig brøt Gulfkrigen ut, og Saddam Hussein dirigerte alle store bygningsmaskiner fra demningsbyggeplassen til frontlinjen, der stort sett alt ble ødelagt i løpet av krigen. Siden da er det ikke bygget noe videre på demning nummer to, og det finnes derfor ingen plan B, hvis eller når Mosul-demningen kollapser.
Siden de første undersøkelsene av demningens tilstand på 1980-tallet, har det daglig blitt pumpet tonnevis av en spesiell sementblanding ned i berggrunnen for å forhindre at fundamentet skal synke sammen. Pumpingen har foregått manuelt gjennom hele døgnet, men stoppet opp da IS angrep i 2014.
Arbeidet ble først satt i gang igjen i begynnelsen av 2016 da det italienske selskapet ble innleid på en kontrakt verdt 300 millioner dollar, finansiert av Verdensbanken, for å utbedre demningens skader og gjenoppta pumpearbeidet. Men ifølge Nadhir-Al-Ansary deltar det italienske selskapet i et umulig kappløp med tiden.
TREVIs mannskap tilsvarer kun 30 prosent av kapasiteten til det opprinnelige vedlikeholdsarbeidet, og pausen i vedlikeholdsarbeidet på mer enn halvannet år, forårsaket av IS-erobringen, kan nå vise seg å bli den siste dråpen som fører til demningens sammenbrudd.
Ingen adgang
Iraks president Haider al-Abadi har konsekvent benektet alle rapporter og spørsmål om faren for kollaps. Standardbeskjeden er at det italienske selskapet hovedsakelig er innleid for å reparere demningens nederste trykkutjevningsport, som har vært ødelagt siden 2013.
Og på en pressekonferanse i Bagdad 11.januar i år kunne Al-Abadi endelig annonsere at porten nå er reparert, og at det «nåværende vanntrykket umulig kan utgjøre noen fare». Men få minutter senere kommenterte likevel president Abadi for første gang konsekvensene av et mulig sammenbrudd:
– Hvis en kollaps skulle skje, vil resultatet være katastrofalt og flodbølgen vil ta med seg alt på sin vei, erkjente han.
På TREVIs kontor i den irakisk-kurdiske hovedstaden Erbil holder selskapets lokale talsperson, Rawand Ahmed, fast ved at firmaets arbeid ved Mosul-demningen er under full kontroll. Også ifølge ham handler sikringen av demningen primært om å forhindre nye angrep på demningsområdet og å reparere den nederste porten.
Talsmannen har ingen kommentarer til rapportene om fundamentets kritiske tilstand, men henviser til TREVIs personal på demningsområdet. Men ved søknad om tillatelse til å besøke demningen og prate med TREVI-gruppens folk på stedet, lyder svaret på e-post fra det italienske konsulatet i Erbil, som står for utstedelse av adgangstillatelser til demningsområdet, at det «av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan utstedes tillatelse til medieaktiviteter (ved demningen) for øyeblikket».
Konsulatet har ikke ønsket å utdype nærmere hva disse sikkerhetsmessige årsakene betyr.
Demningen er sterk og vi har ingen problemer
Dagens Perspektivs journalist besøkte imidlertid demningen i 2015 under ledsagelse av de kurdiske Peshmerga-styrkene, og får etter adskillige henvendelser adgang til den kurdiske basen ved demningsområdet igjen i februar i år. Men i motsetning til forrige besøk kan ikke Peshmerga gi adgang til selve demningen denne gangen.
General Selkis og hans 800 menn på basen har ordre fra regjeringens toppledelse om å ikke la andre enn TREVIs personal og deres italienske sikkerhetsstyrker ha adgang til demningen, forklarer Peshmerga-oberst Adnan Osman fra en bakketopp med utsikt over det avsperrede området.
På broen over demningen ser man flittig aktivitet av lastebiler, arbeidsfolk og store maskiner.
– Flere ganger i uken kjører adskillige lastebiler inn på området med tonnevis av sement til å pumpe ned i berggrunnen, forklarer Osman.
Før kom sementen fra en nærliggende fabrikk, men byen fabrikken ligger i er nå under IS’ kontroll. Og siden det er nødvendig med en spesiell type sementblanding, som kan stivne i den våte berggrunnen, kommer lastebilene nå hele veien fra Tyrkia.
Til spørsmålet om hvorvidt behovet for det åpenbart store vedlikeholdsarbeidet og forbudet mot å bevege seg på demningen bekymrer obersten, er svaret «nei» uten videre utdypninger.
Utenfor oberst Osmans hørevidde lyder vurderingen fra en annen oberst, som ikke ønsker å fremstå med navn, ganske annerledes:
– Det er kjempestore problemer. Sikkerhetsforanstaltningene har aldri vært sånn her før.
Nødhjelps-app uten internett
Selv om verken det offisielle Irak eller irakisk Kurdistan vil vedkjenne seg sikkerhetstrusselen i ekspertenes rapporter, har internasjonale nødhjelpsorganisasjoner i området satt i gang forberedelsene til en mulig katastrofe: FNs Utviklingsfond, USAIDs avdeling for internasjonal katastrofeassistanse og Røde Kors har gått sammen om å utvikle informasjonsmateriale til de millionene av sivile som er bosatt langs Tigriselven sør for demningen.
Frivillige fra irakiske Røde Halvmåne har gått fra dør til dør med flyers, som blant annet oppfordrer sivile til å laste ned Røde Kors sine mobilapper. Appene kan sende de sivile nødsignal når demningen bryter sammen og gi ytterligere informasjon om hvordan de kan forberede seg til flodbølgen og best agere under katastrofen, ifølge Røde Kors sin hjemmeside.
Ifølge EU-kommisjonens rådet den irakiske regjeringen i februar i fjor alle beboere i Mosul til å flytte minimum fem kilometer vekk fra elvebredden. Dagens Perspektivs journalist har likevel, etter adskillige intervjuer i og omkring det krigsherjede Mosul, ikke funnet en eneste sivil som har hørt om verken regjeringens eller nødhjelpsorganisasjonenes advarsler, om apper eller andre evakueringsråd. Og i en krigssone uten internett, infiltrert av IS, kan informasjonshefter og apper umiddelbart synes å ha ubetydelig effekt.
FISKER: 28 år gamle Salah og hans venner har fisket i innsjøen ved demningen siden han var guttunge. Han tror ikke på rapportene om at demningen er i dårlig forfatning. (Foto: Osie Greenway)
De kurdiske styrkene og den irakiske hæren er mannsterkt til stede ved og omkring demningen.
– Jeg er ikke bekymret, lyder det også fra generalen for de irakiske spesialstyrker ISOFs første og tredje enhet, Sami al-Aridy.
Vi møter ham på generalens militærbase i Mosuls sentrum. Utenfor basens murer buldrer luftbombardementene og bombekasterne fra kampene mellom de irakiske styrkene og IS-soldatene. Her er det krigen det prates om utenfor hoveddøren, ikke tilstanden til noen betongkonstruksjoner 60 kilometer fra bygrensen.
I mange flyktningleirer utenfor byen, fylt til randen etter den snart tre å lange krigen mot IS, forventes det nye strømmer av sivile på flukt. Ikke fra en flodbølge, men derimot som et resultat av den neste fasen av militæroffensiven mot IS i den vestlige delen av Mosul, som vil finne sted iløpet av de nærmeste ukene.
Hvis ekspertenes spådommer om demningen stemmer, risikerer leirerene utenfor Moslul, så vel som alle som deltar på slagmarken og alle de sivile på flukt å bli utslettet.
Og katastrofen kan ramme om kort tid – for eksempel når vintersnøen smelter i nord, vann renner ned fra fjellene og legger et ekstra press på den skrøpelige demningen ved Mosul.
