Utvalg vil spare milliarder på å forenkle kommunale tilskudd
Staten kan spare milliardbeløp på å rydde blant de mange tilskuddsordningene som norske kommuner kan søke om penger fra.
Med 44 milliarder kroner i potten fordelt på 247 ulike øremerkede tilskuddsordninger blir det altfor mye byråkrati og for lite lokalt selvstyre, lyder konklusjonen fra ekspertgruppen som tirsdag leverte en lang liste med ryddeforslag til finansminister Siv Jensen (Frp) og kommunalminister Jan Tore Sanner (H).
– Jeg ble veldig overrasket da vi fant ut hvor mange ulike ordninger som finnes, sier ekspertgruppens leder Marianne Andreassen, til daglig direktør i Lånekassen.
– Vi visste at omfanget var stort, men at det var så stort ante vi ikke, medgir Jensen.
Legg ned, slå sammen
Mandatet var å foreslå forbedringer som kan gi 5 milliarder kroner i innsparinger.
– Det har vi overoppfylt, og det skyldes at det er veldig mye å ta tak i, rapporterer Andreassen.
Ekspertgruppen vil redusere antall ordninger med øremerkede tilskudd til maksimalt 55. Noen ordninger kan slås sammen og andre bør avvikles. Nær hver tredje tilskuddskrone – 12,2 milliarder kroner – bør løftes over til rammetilskuddet for kommunesektoren, heter det i rapporten.
– Her er det nok enklere å være utvalg enn å være regjering, for dette skal jo innom et Storting som også vil noe, bemerket finansministeren etter at Andreassen hadde lagt fram forslagene.
Gamle ordninger
De to statsrådene er likevel skjønt enige om at tilskuddsordningene har fått ese ut – uten at det samtidig er blitt ryddet i gamle ordninger.
Gjennomgangen har avdekket at halvparten av ordningene er mer enn fem år gamle. Hver fjerde ordning er mer enn 12 år gamle.
– Det var sikkert en god grunn da disse ble innført, men det er ikke sikkert at behovet er det samme i dag, lyder vurderingen fra Jensen.
Uklart og motstridende
Samtidig er det veldig mange små ordninger og bare noen få store: Hele 86 prosent av midlene går til de 20 største ordningene, mens de øvrige ordningene har et gjennomsnittsbeløp på litt over 100.000 kroner.
– Dette er jo svært lite når man tenker på at dette jo styres fra Stortinget, sier Andreassen.
Hun legger til at fordelingsvirkningen av tilskuddsordningene er høyst uklar, de ulike tilskuddene er dels overlappende og dels motstridende – og ikke minst blir det hele uoversiktlig og kostbart å administrere.
Søkolog
Ifølge Sanner så han forleden en stillingsannonse der en kommune søkte etter «søkolog».
– Vi har fått et system der pengene går dit pengene finnes, ikke nødvendigvis dit behovet er størst, mener kommunalministeren.
Andreassen understreker utvalgets grunnleggende mening:
– Øremerkede tilskudd griper inn i lokaldemokratiet og svekker lokal tilhørighet. Man må ha svært gode grunner til å øremerke tilskudd, og det finnes ikke 250 gode grunner, sa hun under presentasjonen.