Finanstilsynet strammer inn på forbrukslån etter «urovekkende utvikling»

Norske husholdninger har høy og økende gjeldsgrad, og mange enkelthusholdninger har svært høy gjeld.

Forbrukslån (lån uten sikkerhet) utgjør fortsatt en liten del, om lag tre prosent, av husholdningenes samlede gjeld, men veksten i slike lån er meget høy, skriver Finanstilsynet i en fersk vurdering. Forbrukslånene har økt med hele 17 prosent de seneste tolv månedene, fram til utgangen av første kvartal 2017. Samtidig har husholdningenes samlede gjeld vokst med 6,7 prosent. 

Urovekkende utviklingen

Markedsføringen av forbrukslån er «meget aktiv», og det er mange tilbydere i markedet, herunder flere nyetablerte nisjebanker, påpeker Finanstilsynet. Nå tar de grep for å stagge det de mener er en «urovekkende» utviklingen.

– Finanstilsynet har derfor funnet det nødvendig å fastsette retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Retningslinjene skal bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere faren for at lånekunder påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene, samt bidra til solide finansforetak, skriver tilsynet i en pressemelding onsdag formiddag.

Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak. All usikret kreditt til forbrukere, herunder kreditt knyttet til kreditt- og betalingskort, omfattes.

Retningslinjene stiller bl.a. krav til betjeningsevne, maksimal samlet gjeldsgrad og avdragsbetaling:

• Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.

• Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

• Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over 5 år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån. 

– Det kan under visse vilkår gjøres unntak fra kravene til betjeningsevne og til gjeldsgrad ved refinansiering til bedre vilkår, skriver tilsynet.

Videre gjelder ikke kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag når det innvilges kredittkort med kredittramme inntil kr. 25.000, forutsatt at kunden ikke allerede har et kredittkort. 

Finansforetakene skal hvert kvartal rapportere til eget styre om foretakets etterlevelse av retningslinjene. Finanstilsynet vil legge retningslinjene til grunn i sin oppfølging av finansforetak fra og med fjerde kvartal 2017, heter det i pressemeldingen.