Norske ungdommer føler ikke at sosial og økonomisk bakgrunn styrer utdanningsvalget så mye som det faktisk gjør. Men vokser du opp med foreldre med høy utdanning, i et nabolag med god råd og venner som skal studere, er sjansen for at du gjør det samme svært høy.
Thomas Brun / NTB scanpix
Unge følger foreldrene, men mener de velger selv
Barn og unge sier at det er egne interesser og evner som er avgjørende for deres fremtidsplaner. De aller fleste opplever ikke foreldrenes yrke eller utdanning som viktig i denne sammenhengen. Det framgår av en landsrepresentativ undersøkelse fra Sentio på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Unge i alderen 15 til 23 år uttaler seg om hva slags bakgrunn de kommer fra, hvilke valg de vil ta for utdanning og arbeid og hvorfor.
– Undersøkelsen bekrefter det vi har sett i Oppvekstrapporten og annen forskning: Unge som vokser opp med dårlig råd og i familier der foreldre har lavere utdanning, har lavere ambisjoner. De velger ofte samme utdanningsnivå som sine foreldre. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt har økt risiko for å oppleve fattigdom, og å selv få lav inntekt som voksen. Det er ikke overraskende, men vi skulle gjerne sett det annerledes, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til NTB.
Tror de velger selv
Det mer overraskende er at de unge selv opplever at det er deres egne interesser og evner som påvirker utdanningsvalget mest. Forskning viser at det er foreldrenes sosioøkonomiske status som i aller størst grad påvirker barnas fremtid. Når de unges valg i Sentio-undersøkelsen sammenstilles med foreldrenes utdanningsnivå eller utdanningsnivået i nabolaget, kommer det fram at mange følger farge.
– Undersøkelsen indikerer at unge kanskje ikke er klar over hvor stor rolle foreldrenes utdanningsnivå spiller inn for eget valg, og at man også preges av nærmiljøet sitt, sier Trommald.
Hun minner om at det blir stadig høyere krav til kompetanse på arbeidsmarkedet og antall jobber for ufaglærte eller utdannede blir stadig færre. Ungdom som ikke vil ta høyere utdanning oppgir blant annet ønske om å komme fort i arbeid som en hovedårsak. Men mulighetene for jobb blir stadig mindre med lavere utdanningsnivå, og risikoen for å havne under eller på vippen av fattigdomsgrensa øker. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix)
– Likevel planlegger hele 21 prosent av guttene bare videregående skole, og mange faller fra allerede der, sier Trommald.
Blant gutter med foreldre med lavere utdanning sier 38 prosent at de planlegger utdanning på grunnskolenivå eller vidergåendenivå, mens 13 prosent av jentene sier det samme.
USA-nivå
Resultatet av at barn gjør som sine foreldre, er lav sosial mobilitet, det vil si at få bryter med mønsteret de er født inn i. Mens verden og kravene til utdanning utvikler seg, kan befolkningen blir stående på stedet hvil. En studie i Oppvekstrapporten 2017 påpeker at en slik sementering av utdanningsulikheter kan gi ytterligere forskjeller i framtiden og true omstillingsmulighetene i norsk økonomi.
– Vi i Bufdir tenker at det er viktig å rette innsatsen mot dem som trenger det mest, de som er umotiverte, skolelei og tror de vil få jobb uten kompetanse, sier Trommald.
Geografisk sett er de størst forskjellene mellom Oslo, der 90 prosent av de unge planlegger høyere utdanning, og landsbygda, der tilsvarende tall er 66 prosent.
– De geografiske forskjellene er tankevekkende og bekymringsfulle. Med en utdanning i bunn vil man ha flere bein å stå på, flere muligheter og evne til omstilling. Det vil gi større trygghet i en tid der ting endrer seg svært raskt, sier Trommald.
-
Blant unge mellom 15 og 23 år planlegger 1 prosent å ta bare grunnskoleutdanning, 14 prosent videregående skole, mens 78 prosent vil ta universitets- eller høyskoleutdanning.
-
Langt flere gutter enn jenter vil nøye seg med lavere utdanning: 23 prosent av guttene versus 7 prosent av jentene.
-
Unge sier at de i svært stor grad påvirkes av egne interesser og egne evner.
-
Foreldrenes utdanningsnivå mener de har påvirket dem i svært liten grad.
-
Forskningen derimot viser at foreldrenes utdanning/yrke (sosioøkonomisk status) er faktoren som i aller størst grad påvirker barnas fremtid.
-
Andelen som velger høyere utdanning øker jo mer urbant man bor, når foreldrene har høyere utdanning, når det er store likheter i vennegjengen og dessuten hvis man kommer fra nabolag med høyt utdanningsnivå og god råd.
-
Hovedårsakene når unge kun velger ungdomsskole, er at de er lei skolen og vil jobbe i stedet.
-
For dem som sikter seg inn mot på videregående nivå, er den viktigste faktoren at de mener det er tilstrekkelig for yrket de ønsker.
-
Når de velger videregående nivå, er guttene i noen grad påvirket av hva venner velger og opptatt av å unngå studielån. Jenter bryr seg ikke om noe av dette.
-
Når de velger høyere utdanning er jenter mer enn gutter drevet av ønsket om å ha muligheter i jobbmarkedet, mens gutter er mer opptatt av muligheter for høy lønn enn jenter er.
(Kilder: Sentio på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)
