Leder for studentorganisasjonen Start Norge, Nina Bakås (22) fra Lillehammer, har studert informatikk i fire år ved Universitetet i Oslo. Nå ønsker hun å fortsette med Digøk.
NTB Scanpix
Ungdom vil studere teknologi og ledelse
Mens totalt tre prosent flere søkte seg til universitene og høyskolene, økte antallet søkere til fag som informasjonsteknologi med hele 30 prosent.
UiOs nye studieprogram «Informatikk: Digital økonomi og ledelse» ble landets mest attraktive studie med 19 søkere per plass.
Vi må tilbake til basisfagene, og vi må slutte å spørre direktørene hva de trenger, for de har ikke peiling
– Tallene viser et tydelig og frem til nå udekket behov for framtidsrettet og forskningsbasert teknologiutdanning i Oslo, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet Morten Dæhlen.
– Jeg er glad for at dagens unge mennesker hører på gode råd og velger teknologi. Vi trenger flere som ikke bare forstår seg på den digitale verden, men som også kan være med på å utvikle nye løsninger med teknologi som verktøy, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Rektor ved UiO mener at den store interessen for teknologiutdanninger i Oslo også henger sammen med tilgang på spennende arbeidsplasser innen teknologi i hovedstaden.
– Oslo er ikke bare en internasjonal kulturhovedstad, men også en fremvoksende teknologiby. Her er titusener av arbeidsplasser knyttet til teknologiutvikling, innovasjon og forskning. For å drive videre denne utviklingen trenger man sterke utdanninger som er godt forankret i ledende fagmiljøer. Her har UiO en nøkkelrolle, sier rektor ved UiO Ole Petter Ottersen.
I Bergen er søkertallene de høyeste noensinne. Totalt har 10493 søkt seg til UiB. Her er det de nye mediefagene som er blant de mest populære studieretningene sammen med det nyopprettede sivilingeniørprogrammet.
500 nye IKT-studieplasser
Regjeringen bevilget, som et resultat av budsjettforliket med samarbeidspartiene Venstre og KrF i fjor, midler til 500 nye studieplasser ved IKT-utdanninger.
De fleste studieretningene innenfor helsefag har også flere søkere enn i 2016. Det mest søkte studiet, sykepleierutdanningen, fikk 15738 såkalte førsteprioriteringene fra søkerene, som er seks prosent flere enn i 2016. Nå er det om lag tre søkere til dette studiet per plass.
Spådommer om behov
At det er utdanningene innen helse og teknologi som øker mest bør få arbeidslivet til å smile. Det har vært mange advarsler om et skrikende behov for både flere teknologer og såkalte varme hender i helsevesenet.
Men professor ved UiB, Fank Aarebrot vil ha en slutt på at andre skal fortelle ungdommen hva de bør utdanne seg til. Han mener særlig næringslivet har en dårlig treffprosent.
– De bommer som regel fordi de alltid anbefaler å studere det de trenger akkurat her og nå, sier han.
Det siste tiåret er det særlig oljenæringen som har ropt aller mest høylydt etter ingeniører. Men da mange studenter ble uteksaminert i 2015, var det ingen jobber klare til dem som følge av den lave oljeprisen.
– Vi har sett det sammen med økonomene. Det var en stund næringslivet ønsket seg flere økonomer. Nå har vi for mange, sier Aarebrot.
Han mener samfunnet vil være bedre tjent med å la flere ta høyere grunnutdanninger innen for eksempel matematikk, kjemi eller fysikk, enn spesialiserte IT-ingeniører.
– Vi må tilbake til basisfagene, og vi må slutte å spørre direktørene hva de trenger, for de har ikke peiling, sier professoren i statsvitenskap.
Det ble en liten oppgang i antallet som søkte seg til høyere utdanning i 2017. Det viser de siste tallene fra Samordna Opptak.
I 2017 ble det utlyst 55470 studieplasser til 1303 grunnutdanninger. Antallet søkere økte med 3566 personer fra 132.021 til 135.587.
