Tolv ganger så mange private helseforsikringer på ti år

Ifølge tall fra Finans Norge hadde mer enn en halv million nordmenn behandlingsforsikring ved utgangen av 2016. Det er nesten tolv ganger så mange som i 2006, skriver Aftenposten.

Hittil er det bedriftsavtaler som har stått for brorparten av veksten. De største leverandørene opplyser at 80 til 90 prosent av forsikringene er kollektive avtaler.

Forsker Karl-Gerhard Hem i SINTEF sier det blir feil å sammenligne behandlingstiden gjennom privat forsikring med gjennomsnittlig ventetid i det offentlige, fordi sistnevnte skjuler store variasjoner.

Lange ventetider

– Lengre ventetider for veldig lavt prioriterte lidelser vil bidra til å trekke opp snittet, sier han.

Han påpeker at man får rask behandling for alvorlig sykdom i det offentlige helsevesenet. Forskeren har i to omganger sett på sammenhengen mellom privat forsikring og sykefravær. Han har ikke funnet bevis for at forsikringene bidrar til en reduksjon i ventetiden.

– Bedriftene vi så på som hadde sett en nedgang i sykefraværet, hadde gjort større omstruktureringer og intensivert oppfølgingen av de sykmeldte. Helseforsikringen utgjorde en veldig liten del av bildet, selv om mange mente slike ordninger hadde stor effekt, sier Hem.

Usikre

Over halvparten av dem som har behandlingsforsikring er usikre på hvordan de skal bruke den når de blir syke. Fire av ti som har forsikringen oppgir at de ikke vil bruke den, selv om de blir syke. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Forbrukerrådet.

– Over halvparten av dem som har helseforsikring, sier de ikke vet hvordan de skal gå fram for å benytte seg av den. Blant de yngre forsikringstakerne, i alderen 18–30 år, er usikkerheten enda større. Hele 71 prosent forteller at de ikke vet hvordan de bruker sin egen forsikring, sier fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie.