Utvider lovnader om lærernorm
De rødgrønne partiene og Krf ønsker å innføre en lærernorm i norsk skole. Forslagene til de respektive partiene varierer på flere felt, men de har til nå vært enige om at barneskolen er en prioritet.
SVs krav til en slik norm innebærer at lærere skal ha ansvaret for maks 15 elever i småskolen og 20 elever fra 5.–10. trinn om gangen. Dette er i tråd med ønsket til Utdanningsforbundet.
Til Dagsavisen uttaler partileder Audun Lysbakken at de på sikt også vil få en slik norm inn i videregående skoler.
– Vi trenger en nasjonal lærernorm også for videregående. Dette er ikke diskutert i norsk skole før, og det er på høy tid at dette settes på dagsorden, sier Lysbakken til avisen.
– Jeg mener at dette er nok et eksempel på at norsk skole har for få voksne i forhold til elever. Det bør denne regjeringen og kommende regjeringer gjøre noe med, sier partilederen.
Han tar også til orde for å få flere miljøarbeidere, helsesøstre og sosiallærere inn i skolen. Uttalelsene kommer etter at Dagsavisen skrev om flere skoler i hovedstaden som bruker sivile vektere fra Securitas for å passe på truende og utagerende elever.
– Problemene må tas tak i før de eskalerer, sier Lysbakken.
Dyrt og usikkert
Ifølge NTB har en nasjonal lærernorm i grunnskolen en estimert kostnad på 2 milliarder kroner, og effekten er usikker.
Flere nye forskningsartikler viser at klassestørrelse har minimal påvirkning på elevenes prestasjoner og senere oppnåelser, både akademisk og i arbeidslivet.
De borgerlige partiene, samt arbeidsgiversiden i arbeidslivet - eksempelvis KS, er sterkt mot å innføre en slik lærernorm. Stortingets Kirke-, utdannings-, og forskningskomité har også sagt nei til forslagene.
I februar omtalte Dagens Perspektiv en undersøkelse som viste at over halvparten av lærere vil slutte i yrket før de når pensjonsalder. Økt lærertetthet ble oppgitt som det viktigste grepet som kunne få flere til å bli værende. Skoleforsker Thomas Nordahl mener dette snur diskusjonen rundt en lærernorm på hodet:
– Hvis det er knyttet til at lærertettheten er for dårlig, at det gjør det slitsomt å være lærer, skaper det en annen type diskusjon enn den som sier at økt lærertetthet ikke nødvendigvis fører til bedre læring, sa han til Dagens Perspektiv.