Sosial investor Sean Hinton var hovedtaler under EVPA-konferansen som ble arrangert i Oslo forrige uke.
Camilla Skjær Brugrand.
– Stor fare for å mislykkes om man ikke involverer lokalbefolkningen
Matmangel, klimaendringer og flyktningkrise er noen av de største utfordringene verden står overfor i dag. Disse vil bare øke med årene som kommer.
Under EVPA-konferansen som er Europas viktigste møteplass for investorer med sosiale ambisjoner i Oslo forrige uke, tok Sean Hinton til ordet for at privat sektor i større grad må ta samfunnsansvar for å hjelpe å løse disse problemene.
– Vi trenger løsninger som ingen enda har klekket ut. Ingen er så god på innovasjon som privat sektor, sier Hinton, som er direktør for Open Society Economic Advancement Program og administrerende direktør i Soros Economic Development Fund
Sosial investering går ut på å støtte lokale bedrifter og entreprenører i de delene av verden man ønsker å hjelpe. På denne måten oppnår man dobbel bunnlinje – økonomisk og sosialnyttig avkastning.
Milevis unna
Regel nummer en for å investere i sosial verdiskaping er å finne bedrifter og grupper med mennesker som forstår forbrukernes behov og møter dem på en god måte. Dette er med på å skape gode samfunn og sosial avkastning.
– I filantropi og samfunnsutvikling spiller lokalbefolkningen en nøkkelrolle. Men i de fleste tilfeller snakker bare filantropene med hverandre uten å inkludere de man ønsker å hjelpe, sier Hinton.
Han forklarer at menneskene man prøver å hjelpe må spille en viktig rolle i hvordan de skal hjelpes.
Mange av disse prosjektene mislykkes fordi man ikke engasjerer de man ønsker å hjelpe i prosessen
I mange situasjoner ser man investorer og filantroper diskutere og finne løsninger på problemer som skjer milevis unna dem selv uten å involvere lokalbefolkningen der man ønsker å hjelpe
– Mange av disse prosjektene mislykkes fordi man ikke engasjerer de man ønsker å hjelpe i prosessen om å løse problemene, sier Hinton.
Arrogant innstilling
Leder i Ferd SE Katinka Greve Leiner var arrangør av EVPA-konferansen i Oslo. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)
Nedsiden av å ikke inkludere lokale mennesker i prosjekter er at man ofte ender opp med å skape løsninger der det ikke er behov og arbeidsprogrammer der det ikke eksisterer jobber.
– Dette er en del av det koloniale empiriske problemet. Her er det en gruppe mennesker, vanligvis fra den vestlige delen av verden, vanligvis hvite kunnskapsrike rike menn som har tilgang på moderne teknologi og som mener godt og ønsker å skape fremgang for folk som ikke har de samme ressursene, forklarer Hinton.
Dersom man kombinerer investeringsvilje med samfunnsansvar, kan man adressere denne problematikken og engasjere lokalsamfunnene som aktive deltakere i deres egen utvikling.
– Når man bare observerer verden fra sitt eget ståsted, er det en fare for å virke arrogant, understreker Hinton.
Fjerne stigma
En av de største utfordringene verden har stått overfor de siste tiårene er HIV/AIDS-krisen i Sør-Afrika. Hintons stiftelse har i flere år presset for lovendringer for å i større grad ta vare på menneskerettighetene til de menneskene som har denne sykdommen og passe på at de blir behandlet likt som andre. På mange områder skjedde det ingen endring.
Dersom man hadde HIV/AIDS, kunne man rett og slett ikke få livsforsikring. I praksis kunne man det, men i realiteten var det altfor dyrt, noe som førte til at ingen av de syke fikk det. Uten livsforsikring kan du ikke få lån, uten lån kan man ikke kjøpe et hus. Dette hindrer grunnleggende goder som å ha en familie og et hjem.
- LES OGSÅ: Fem som vil løse sosiale utfordringer
Stiftelsen til Hinton valgte å investere i et forsikringsselskap som gav forsikringer til mennesker med HIV/AIDS som fulgte et medisinsk program til ikke mye mer penger enn personer som ikke hadde sykdommen betalte for forsikringer.
Når man bare observerer verden fra sitt eget ståsted, er det en fare for å virke arrogant
– Selv om det var en investering med høy risiko, var det likevel en stor suksess, ikke bare fordi tusenvis av mennesker nå kunne få livsforsikring, men fordi det var med på å fjerne stigma. Det sendte et signal ut til kundene om at vi satser på at de vil leve et langt liv. Disse forsikringene var med på å bevise at disse menneskene var kunder, ikke ofre, sier Hinton.
I dag har dette forsikringsselskapet beveget seg utenfor Sør-Afrikas grenser og forsikrer kronisk syke fra hele verden.
Generasjon innvirkning
Lokale bedrifter i de samfunnene man ønsker å hjelpe forstår og kjenner forbrukerne bedre enn en gruppe mennesker som ønsker å hjelpe, men som sitter på andre siden av verden. Derfor mener Hinton at det nettopp er disse bedriftene som ønsker å gjøre godt i sine lokalsamfunn man burde investere i.
– Det er viktig å støtte og investere i entreprenører og innovatører som løser problemer. Det er like mye talent som ønsker å jobbe innenfor sosialsektoren som det er talent som ønsker å jobbe eksklusivt i privatsektoren der det eneste formålet er å tjene penger, sier han.
Forsyningen av talent eksisterer og fokuset deres er i økende grad å finne løsninger på samfunnsproblemer
Denne generasjonen har fått navnet «generasjon innvirkning». I en fersk meningsmåling svarte seks av ti millennials at muligheten for å utgjøre en forskjell i samfunnet, min by eller mitt land, er den viktigste faktoren når de leter etter jobb.
– Forsyningen av talent eksisterer og fokuset deres er i økende grad å finne løsninger på samfunnsproblemer, med det samme engasjementet som har fostret verdens største sosiale medium apper, sier Hinton.
Bedre folks liv
For ti år siden investerte Hinton i en gruppe mennesker i India med mål om å lage løsninger for å takle sosiale problemer i lokalsamfunnet.
– På den tiden var det få som investerte i sosiale entreprenører i landet, spesielt ikke med formål om å gjøre en positiv innvirkning på lokalbefolkningen, sier Hinton.
- LES OGSÅ: – Vil kutte Nav-strengen
Temaet har siden den gang utviklet seg, markedet har skiftet drastisk, strategien har forandre seg to til tre ganger, men nå får Hintons investeringsselskap inn 80 millioner dollar i avkastning fra 17 selskaper i en rekke sektorer som ble startet av det ene teamet de valgte å investere i for ti år siden.
De jobber med alt fra jordbruk, helse, utdanning, logistikk og finansielle tjenester. Alle selskapene har et formål om å bedre folks liv og øke folks tilgang på basistjenester.
– Disse firmaene leverer innovative løsninger som er med på å forandre markedet, i tillegg til å tiltrekke seg kommersielle investorer, sier han.
Besatte investorer
Spørsmålet Hinton stiller alle de fremmøtte sosiale investorene på EVPA-konferansen er om man tar det beste fra privat sektor over til filantropi når man matcher veldedighet med pågangskraften til investorer.
Han frykter selv at dette ikke er tilfelle. Det er nemlig fremdeles høy risiko som er suksessfaktoren for de fleste vellykkede investeringer.
– Det jeg opplever med sosiale investorer er et overdrevent fokus på å redusere risiko. Det har blitt en besettelse, forklarer Hinton.
- LES OGSÅ: Investerer i grått gull
I stedet for å fokusere på kunder og ekte erfaringer, ser man investorer som investerer i sosialt entreprenørskap ta avgjørelser på god avstand av der problemene faktisk utspiller seg og der de som er på bunnen av pyramiden befinner seg.
Det jeg opplever med sosiale investorer er et overdrevent fokus på å redusere risiko
– I stedet for å lytte til flyktninger, bønder og kvinner i utviklingsland som ønsker å starte sin egen bedrift, tyr investorene til strategiplaner som er på lengde med bøker og utformet ledelsekonsulenter, sier Hinton.
Han mener man må støtte lokale bedrifter som forstår problemene som må løses på en bedre måte enn de som sitter på pengene. Dette må gjøres på en fleksibel måte, ved å ha troen på innovatører, tilby dem grunnstøtte i flere år uten forpliktelser og være tålmodige.
– Jeg ser sosiale investorer som støtter kortsiktige prosjekter basert på rammeverk. I tillegg betaler de for suksessmodeller basert på forutbestemte utfall. Jeg ser et fokus på effektivitet og ikke reel effekt, de fokuserer på formen og ikke innholdet av sosialt entreprenørskap. Dette bekymrer meg. Disse investorene har ikke forstått poenget, understreker Hinton.
Vil ikke ha subsidier
Ofte gir myndighetene fordeler til bedrifter som investerer i mennesker og bedrifter i utviklingsland der målet er å takle sosiale problemer.
Hinton mener det ikke er nødvendig å subsidiere for å oppnå dobbel bunnlinje – sosial- og økonomisk avkastning for å investere i å gjøre godt, men likevel tjene penger.
– Det å få kommersiell og økonomisk avkastning kan fort bli et krav dersom myndighetene blander seg inn i investeringer som har med sosiale infrastrukturer å gjøre. Her er det seriøse konsekvenser, sier han.
I privat sektor er man fullt klar over at man kan tape alle pengene sine ved å gjøre gale investeringer, men også at man kan vinne mye dersom man gjør de rette investeringene.
Det å få kommersiell og økonomisk avkastning kan fort bli et krav dersom myndighetene blander seg inn
– Man er nødt til å ta store risikoer om man ønsker å ha en sosial påvirkningskraft.
Hans eget selskap investerte store summer i Sierra Leone under ebola-utbruddet og sektorer som ikke vil gi de store avkastningene i nærmeste fremtid.
– Man må være forberedt på å ta risiker og ha tålmodighet dersom man skal transformere en hel sektor midt i ørkenen til å dele verdiene om dobbel bunnlinje.
Må spille en rolle
Kjernen i å investere går ut på å ta risikoer. Man legger inn store innsatser i store ideer for å løse store problem, for så å få avkastning.
– Behovet for dette i dag kunne ikke vært tydeligere, sier Hinton.
I dag er 65 millioner mennesker på flukt. Innen 2050 viser prognosene at dette antallet vil stige til én milliard mennesker.
- LES OGSÅ: – Bra for business å satse på bærekraft
– Jordan har i dag tatt i mot 1,4 millioner syriske flyktninger. Det er det samme som om USA skulle tatt imot hele Mexicos befolkning over natten, sier Hinton.
Spørsmålet er om privat sektor har respondert på disse problemene, eller om de overlater byrden til myndighetene.
– Selskaper har ikke fattet skalaen av dette problemet. Dette er en global trend, ikke bare et kortvarig problem. Problemene er store, men investorer er ikke alltid like raske til å se sin egen rolle i disse utfordringene. Hva er nå viktigere enn å investere i problemløsere som kan takle klimaendringene, forsyne verdens befolkning med mat og hjelpe én milliard mennesker på flukt? spør Hinton.
