PERSPEKTIVER: Finansminister Siv Jensen vil verken bruke økte skatter eller mer brukerbetaling for å kompensere for framtidig budsjettunderskudd. – Hun stikker hodet litt i sanden, mener forsker.
NTB-scanpix.
– Stikker hodet i sanden
– Regjeringen stikker hodet litt i sanden når den mener det går fint å opprettholde dagens velferdsnivå uten økt brukerbetaling eller økt skatt, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret etter å ha fulgt presentasjonen av Perspektivmeldingen 2017.
Også for fire år siden satt Røed på sidelinjen og fulgte daværende finansminister Sigbjørn Johnsens gjennomgang av Norge anno 2060.
– Mye av det jeg sa sist, gjelder fortsatt, sier Knut Røed. Han har i en årrekke forsket og jobbet med problemstillinger knyttet til velferdsstaten, og er regnet som en stor kapasitet på området.
Samme gamle leksa…
SKEPTISK: Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener det er lite realistisk å ikke ta debatten om brukerbetaling og og økt skatt.
Også i 2013 var mer arbeid og økt produktivitet medisinen finans- og statsministeren foreskrev i møtet med utfordringene i Perspektivmelingen. Utfordringene både i dag og for fire år siden er stort sett likelydende: Med stadig flere eldre, og andre grupper som står utenfor arbeidslivet, vil det ikke produseres nok penger til at velferdsstaten overlever slik vi kjenner den i dag.
Følgende er klippet fra Ukeavisen Ledelse i februar 2013:
«Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener Perspektivmeldingen underkommuniserer det faktum at vi faktisk jobber mindre og mindre, og at vi vil forvente økt kvalitet på de offentlige tjenestene også i fremtiden.
Røed mener debatten om skatt og egenbetaling må komme.
– Politikerne må skjønne at for at vi skal få dette gigantiske regnestykket til å gå opp så må vi øke skattene og se på andre finansieringsmåter som for eksempel brukerbetaling, sier han».
– Den kommentaren gjelder fortsatt, sier Røed, etter å ha fulgt pressekonferansen om Perspektivmeldingen 2017 fredag formiddag.
Stikker hodet i sanden
– De stikker hodet litt i sanden, når de avviser både skatteøkninger og økt brukerbetaling for å kompensere budsjettunderskuddet, sier Røed.
– For vi går mot et stort underskudd. Det er det ingen tvil om.
Det er ikke noe Knut Røed er alene om å mene. Beregningene Finansdepartementet har gjort i Perspektivmeldingen sier at etter 2030, så vil man få et finansieringsgap på fem milliarder i statsbudsjettet vært eneste år, dersom man ikke klarer å skape flere inntekter.
– Ved å si at økt produktivitet og høyere sysselsetting vil løse problemene, så viser det at man helst vil slippe å velge. I mine øyne er ikke det helt realistisk, sier Knut Røed til Dagens Perspektiv.
Dersom man skal få de som i dag har står utenfor arbeidslivet inn i jobb, så kan man ikke forvente at de skal bidra til å øke produktiviteten
Målsettingene henger ikke sammen
Røed peker også på at det ligger et dilemma i å snakke om både økt arbeidsproduktivitet og økt sysselsetting.
– Vi måler produktivitet for hver sysselsatt. Men det som har skapt høy produktivitet og bedre effektivitet blant norske arbeidstakere, er mye av det samme som har sparket mange ut fra arbeidsmarkedet, sier han.
Frisch-forskeren mener regjeringen tenker altfor bedriftsøkonomisk om disse tingene.
– Den enkleste måten å effektivisere på i en bedrift, er å kvitte seg med de som er minst effektive. Så enkelt er det ikke, når man skal tenke samfunnsøkonomisk, sier Røed.
For dersom man skal få de som i dag har står utenfor arbeidslivet inn i jobb, så kan man ikke forvente at de skal bidra til å øke produktiviteten slik denne i dag måles med innsats på individnivå.
– Vi får en slags målkonflikt her. Er målet høyest mulig produktivitet og effektivitet, eller er det å få flest mulig i jobb? spør han.
Den enkleste måten å effektivisere på i en bedrift, er å kvitte seg med de som er minst effektive
Kombinere jobb og trygd
Ifølge Knut Røed er det en del å hente ved å få flere i jobb. Særlig gjelder dette deltidsarbeidende kvinner og innvandrere. Innvandrere fra Afrika og Asia har mye lavere sysselsettingsrate enn andre, så det vil monne dersom man klarer å få mange av dem i jobb.
– Det er jo ingen naturlov som sier at ulike innvandrergrupper har lavere jobbevne enn andre, sier Røed. Dette handler om en feilslått integreringspolitikk, og bør være mulig å gjøre noe med, mener han.
Knut Røed mener noe av feilen med norsk arbeidslivspolitikk i dag handler om en slags enten eller-tilnærming.
– Enten er du i jobb, eller så er du på trygd. Vi må i større grad klare å kombinere arbeid og trygd, sier Røed.
Poenget her er å få ut den såkalte restarbeidsevnen, som enkelte politikere er blitt så glade i å snakke om. Har man helsemessig kapasitet til kun å jobbe 40, 50, 60 eller 80 prosent – ja så bør man gjøre det. Og så kan resten kompenseres med trygd.
– Hvis man virkelig vil øke sysselsettingen, er dette veien å gå, mener Knut Røed.
