Professor Steinar Holden skal nok en gang lede et utvalg som skal lage rapporter av avgjørende betydning for norsk arbeidslivspolitikk. Bak ham er Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Foto

NTB scanpix

Tilbake til fremtiden

Steinar Holdens nye utvalg skal finne ut hva vi må kunne i fremtiden

Et utvalg satt ned av regjeringen skal finne ut mer om hva slags kompetanse norsk arbeidsliv vil trenge i fremtiden. Nok en gang er det professor Steinar Holden som skal lede utredningen.

Magnus Peter Harnes

Publisert: 22. mai 2017 kl 14.09

Oppdatert: 27. juni 2017 kl 11.02

2000: «En strategi for sysselsetting og verdiskaping» (Holden I)
2003: «Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs» (Holden II)
2014: «Lønnsdannelse og utfordringer for norsk økonomi» (Holden III)
2018: Kunnskap og kompetanse i fremtidens arbeidsliv? (Holden IIII)

Regjeringen Solberg satser på at alle gode ting er fire.

Mandag annonserte kunnskapsdepartementet at økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo (UiO) for fjerde gang skal lede et utvalg som kan bli avgjørende for landets videre arbeidslivs- og finanspolitikk.

– Vi vet at norsk arbeidsliv vil endre seg fremover, og at roboter vil overta flere arbeidsoppgaver, men vi vet for lite om hva slags kompetanse vi vil ha behov for. Vi må finne ut mer om dette. Det er viktig både for den enkelte som skal velge utdanning og yrke og for samfunnet som helhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding fra departementet.

Kompetansebehovutvalget (KBU) skal bidra til «mer forskning og til å utnytte allerede eksisterende undersøkelser og analyser på området på en bedre måte», heter det i meldingen.

Kompetansebehovsutvalget skal:

Frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlag om Norges fremtidige kompetansebehov med utgangspunkt i foreliggende regional, nasjonal og internasjonal forskning, statistikk, framskrivninger og analyser.
Ha en bred metodetilnærming og stimulere til utvikling av nytt kunnskapsgrunnlag, inkludert scenarioanalyser, kvantitative og kvalitative analyser, framskrivninger og spørreundersøkelser, som kan bidra til å belyse kompetansebehov i samfunnet og bedre forstå enkeltindividers valg av utdanning, læring og arbeid, både nasjonalt og regionalt.
Bidra til bedre samordning og effektiv utnyttelse av ressursene mellom ulike aktører når det gjelder utvikling, utforming og gjennomføring av analyser knyttet til kompetansebehov.
Analysere tilgjengelig kunnskapsgrunnlag med sikte på å kunne gi den best mulige faglige analysen og vurderingen av arbeidslivets, tjenestenes og samfunnets fremtidige kompetansebehov. Utvalget skal frambringe kunnskap om framtidige kompetansebehov både på kort, mellomlang og lang sikt. Både nasjonale og regionale analyser skal inngå.
Vurdere ulike måter å beskrive og kategorisere fremtidige kompetansebehov på og gi en drøfting av begrepsmessige og metodiske forhold ved ulike tilnærminger til kompetansebegrepet. Utvalget skal i sitt arbeid legge til grunn et bredt kompetansebegrep, det vil si at kompetanse omfatter mer enn utdanning.
Legge til rette for og stimulere til åpen dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov med ulike interessegrupper og i samfunnet for øvrig.
Avgi en årlig rapport med analyse og faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov nasjonalt og regionalt. De årlige rapportene kan ha ulike tidsperspektiv og faglig innfallsvinkel, men de må i løpet av oppnevningsperioden dekke et 20-årsperspektiv.
Etter eget initiativ løfte frem problemstillinger som gjelder kompetansebehov i egne rapporter eller andre dokumenter.

(Kilde: KBUs mandat, Kunnskapsdepartementet)

Det kan få mye å si, blant annet for landets utdanningsinstitusjoner. Både innhold og kapasitet ved universiteter og høyskoler skal evalueres.

Saken fortsetter under annonsen

I meldingen vektlegges også arbeidslinjen, som har blitt et svært populært tema i inngangen til valgkampen. Kompetanseheving i arbeidslivet – aller helst på arbeidsplassen – står på agendaen hos alle de store partiene og arbeidslivets parter.

Det første Holden-utvalgets rapport om utfordringer for konkurranseutsatt sektor ble overlevert til finansminister Per-Kristian Foss av utvalgets leder professor Steinar Holden (th) fra Økomomisk institutt ved Universitetet i Oslo i 2003.

Foto

Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Virke-leder Vibeke H. Madsen: Det nye arbeidslivet krever ny kompetanse

– Utvalget kan selvfølgelig ikke gi oss et svar med to streker under, men det skal bidra til ny kunnskap som hjelper oss å ta gode valg når vi planlegger for fremtiden. Den kunnskapen trenger de som skal inn i arbeidslivet og de arbeidstakerne som må omstille seg for å beholde jobben, sier kunnskapsministeren.

Skattedirektøren: – Kritisk kompetanse blir utdatert

Utvalget er i første omgang satt ned for en treårsperiode, og skal levere årlige rapporter. Rapportene kan ha ulike tidsperspektiv og faglig innfallsvinkel, men de skal i løpet av oppnevningsperioden dekke et 20-årsperspektiv. Første rapport skal leveres innen 1. februar 2018.

Forskning og arbeidsliv

Utvalget er satt sammen av professorer, forskere, representanter for de store hovedsammenslutningene i arbeidslivet og næringslivsledere.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi står overfor store endringer i arbeidslivet der vi er nødt til å omstille oss. Fremover er vi nødt til å bruke befolkningens kompetanse enda bedre enn i dag – og vi må også sikre at befolkningen hele tiden utvikler kompetansen sin i takt med samfunnsutviklingen. Utvalget er et viktig tiltak for å få til dette, sier leder av Akademikerne Kari Sollien.

LES OGSÅ: Finansbransjen vil møte fremtiden med ny kompetanse

Akademikerne er representert i utvalget ved fagsjef og samfunnsøkonom Hanne Jordell.

Spekter er blant de som lenge har påpekt behovet for å utrede fremtidens kompetansebehov. De representeres i utvalget av spesialrådgiver Trond Bergene.

– Det er avgjørende at både myndigheter, arbeidsliv og den enkelte får et bedre grunnlag når det skal tas beslutninger om utdanning og kompetanseutvikling. Ved siden av å utdanne nok innen de forskjellige fag og yrker, så er innholdet i utdanningene og læringen som skjer i arbeidslivet minst like viktig for å dekke fremtidens kompetansebehov, sier fagsjef i organisasjonen, Olav Kvam.