SSB bruker statistikk om publiseringer feil

Forskerne i SSB har lenge blitt målt på forskningens gjennomslag internasjonalt, og resultatene er blitt brukt i lønnsforhandlinger og ved vurderinger rundt opprykk.

Vitenskapelig publisering gir uttelling på nivå 1 og nivå 2. Nivå  2 gir høyest uttelling i form av publikasjonspoeng, og tidsskrifter på dette nivået oppfattes å utgi de mest betydningsfulle artiklene fra internasjonale forskere.

– Det som er nytt nå er et absolutt krav til nivå 2 publiseringer, sier Erling Holmøy i SSB som har fått beskjed om at hans forskning ikke har vært på høyt nok nivå.

Tidligere spesialrådgiver i NIFU og redaktør av fagbladet Forskningspolitikk, Egil Kallerud, har fulgt det offentlige ordskiftet om omstillingen i SSB fra sidelinjen. Han sier han får inntrykk av at ledelsen ved SSB benytter elementer i den norske publiseringsindikatoren på en måte som kan være svært problematisk.

– Den bruk som ledelsen i SSB gjør av skillet mellom nivå 1- og nivå 2-tidsskrifter for interne ledelsesformål kan slå vilkårlig ut når det brukes i vurderinger av enkeltforskere, sier han.

Kallerud viser til en evaluering fra 2014 av den norske publiseringsindikatoren, også kjent som tellekantsystemet, som pekte på farene med å bruke publiseringspoeng generelt og nivåskillet spesielt på individnivå.

Hensikten med systemet har vært at publiseringspoeng skal benyttes som indikator på aggregert nivå som en blant flere resultatbaserte komponenter i finansieringen av institusjoner.

I evalueringen fant Dansk Center for Forskningsanalyse ved Universitetet i Aarhus at det ved norske forskningsinstitusjoner likevel i stor utstrekning benyttes for ledelsesformål helt ned på individnivå, uten i tilstrekkelig grad å ta høyde for problemene med å bruke tallene på andre, lavere nivåer enn de ble utviklet for.

Evalueringen påpekte problematiske sider knyttet til nomineringen av nivå 2-tidsskrifter som er med på å svekke legitimiteten til systemet. De gir ikke nødvendigvis større utslag enn man kan leve med så lenge systemet brukes på høyt aggregert nivå, men det kan slå vilkårlig ut om systemet benyttes på individnivå.

For SSB spiller ikke slike publiseringsindikatorer samme rolle for finansieringen av institusjonen som de gjør for høyere utdanningsinstitusjoner og mange forskningsinstitutter. Men SSB synes å legge systemet til grunn for sin politikk for å styrke den internasjonale publiseringen.

– SSBs bruk av nivå 2-publisering ser ut som en ekstrem variant av det evalueringen advarer mot, sier Kallerud. Her synes ikke systemet å bli brukt med tilstrekkelig varsomhet og bevissthet om at skjevheter som det kan være greit å leve med på system- og institusjonsnivå, kan slå vilkårlig ut for den enkelte om systemet uten videre brukes på individnivå, sier Kallerud.

Drømmen om det flyktige nivå-2

Helt siden innføringen av tellekantsystemet i 2004 har norsk forskning blitt stadig mer opptatt av publiseringer- og aller helst på det høyeste nivå 2.

For NTNU slo sammenslåingen med andre høyskoler negativt ut på akkurat dette målet. Ifølge Universitetsavisa tapte det som ble landets største universitet terreng ved at forfatterandelen på nivå 2 sank fra 23,2 prosent til 20,9 prosent. Til sammenligning hadde UiO og UiB rett i underkant av 27 prosent.